Slik konkurreres det
Løperne hopper først én omgang, deretter går de 10 km langrenn. Pausen mellom de to delene kan variere fra 35 minutter til et par timer.
Poengene fra hopp-omgangen regnes om til sekunder etter en gitt skala, og deretter starter løperne i langrennet med de differanser som denne omregningen tilsier. Hopp-vinneren starter dermed først, og førstemann i mål vinner.
I lagkonkurransen stiller hvert deltakende lag med fire løpere. I hopprennet sender hvert lag sin førstemann utfor først, deretter sin andremann, osv. De samlede poengsummene blir regnet om til tid, og dette avgjør start-avstandene i stafetten, som går over 4 x 5 km.
I kombinert skiller man ikke på stilarter. Alle løpene går i fri teknikk.
Øvelser
Det konkurreres i tre øvelser (kombinert er én av to OL-greiner som fortsatt bare er for menn).
- Hopp liten bakke/ langrenn 10 km
- Hopp stor bakke/ langrenn 10 km
- Laghopp stor bakke/ langrenn 4 x 5 km
Noen uttrykk
Gundersen-metoden: Løperne starter i langrennet med den avstanden som resultatet i hopprennet tilsier, slik at den som er først i løypa også leder konkurransen til enhver tid.
Distansepoeng: Poeng gitt for lengden i hopprennet.
Tilløpet: Der løperen kjører fra starten og ned mot hoppet.
Unnarenn: Bakken fra kulen og ned på sletta.
K-punkt: Distansen fra hoppkanten og ned i bakken, tilsvarende høyden på hoppet. Dette brukes som utgangspunkt for begregneingen av lengdepoengene.
Stor bakke: Den største av to bakker i en OL-konkurranse, med lengder på opptil 140 meter.
Liten bakke: Den minste OL-bakken, som under vinterens OL kan tåle hopp opptil 106 meter.
Telemark-nedslag: Hopperen lander med parallelle ski, men med den ene noe foran den andre, og samtidig har god balanse.
Fellesstart: Konkurranser der langrennet går først, med fellesstart, og hopprennet går til slutt. Men dette er ikke OL-øvelse.
