Dette er Kipchoges ville maraton-forsøk: – Som å lande på månen

Lørdag skal han forsøke seg på noe de fleste har trodd er umulig.

– Jeg løper for å skrive historie. Jeg løper for å bevise at det ikke finnes begrensninger. Ingen mennesker har begrensninger, sier Eliud Kipchoge.

Han har allerede sin plass i maratonens historiebøker. For et år siden satte han verdensrekord på maraton med 2.01.39. Da senket han rekorden med ett minutt og 42 sekunder, verdensrekorden med størst margin på 60 år, ifølge Wired.

Men det er noe med totimersgrensa som trigger ham. Noe med å klare det «umulige». For å klare det har han iverksatt et enormt forskningsprosjekt. For å motbevise teorien om at et menneske ikke kan løpe maraton på under to timer.

I lang tid har en stor gruppe forsket på ernæring, vær, trening, luftmotstand og utstyr. Alt som kan påvirke en maraton er tatt med.

Men den viktigste jobben gjenstår for langdistanse-ikonet fra Kenya, Eliud Kipchoge.

Ikke verdensrekord

Lørdagens løp handler ikke om å sette rekord; tiden blir ikke godkjent som offisiell tid. Løpsopplegget er så spesielt at tiden ikke kan godkjennes av det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF).

Løpet handler om å bryte grenser. Og å vise at det umulige er mulig.

– Det handler om å vise hele verden at det ikke finnes grenser for hva man kan få til, sier Kipchoge.

Løpet skal gjennomføres i Wien, og det er ikke en tilfeldighet. Arrangøren gikk bredt ut for å finne mulige arenaer, med en rekke kriterier. «Løpebanen» måtte for eksempel ikke være mer enn tre tidssoner unna Kipchoges treningsbase i Kaptagat, og det var en rekke krav til vær og forhold.

Det skal være mellom 7 og 14 grader, og rundt 70 prosent luftfuktighet. I tillegg var det krav knyttet til vind, nedbør og luftkvalitet. Av de aktuelle arrangørene pekte Wien seg ut som en klar favoritt. Laget rundt Kipchoge fant ut at Praterparken, Wiens grønne lunge, er best egnet sted for å bryte drømmegrensen.

Blant annet er den helt flate løypa en fordel. Det er kun 2,6 meter høydeforskjell i løypa, en stigning på 0,06 prosent.

– Det er trolig den retteste strekningen jeg har sett noensinne, sier Hugh Brasher, sjef for London maraton, og en del av apparatet som har vært med i valget av løype.

Team Ingebrigtsen er harer

Men fortsatt er det en mann som skal gjøre jobben. Kipchoge er nødt til å holde samme fart i 42 195 meter. Han må løpe i 21 kilometer i timen i to timer. Det betyr to minutter og 50 sekunder per kilometer i snitt.

Bilen er veldig sentral i Kipchoges løp. Oppå bilen er en skjerm som viser farten til enhver tid. Bak bilen løper Kipchoges hjelpere, harene, i en bestemt vifteformasjon. Dette for å ta mest mulig luftmotstand.

Laserne bak bilen hjelper ikke bare med å holde farten, den viser også hvordan harene skal posisjonere seg til enhver tid.

– Vi har jobbet sammen. Jeg vil skrive historie. Men alle som er med, er med på den historien, sier Kipchoge.

Fem lasere bak på bilen lager streker på asfalten foran løperne. Dette er hastigheten harene skal holde for at Kipchoge skal bryte drømmegrensen.

Harene reduserer luftmotstanden betraktelig, og klarer naturligvis ikke å holde samme fart som Kipchoge over 42,195 kilometer. Derfor har de laget et system der harene rullerer på hvem som skal løpe.

Fredag, dagen før dagen, var utøverne ute for å trene på vekslinger.

– Gruppene som er fartsholdere, skal gå ut og inn bak bilen og legge seg rundt Kipchoge, forteller Henrik Ingebrigtsen til NRK.

Ingebrigtsen-brødrene er tre av harene som bytter på å løpe i en V-formasjon rundt Kipchoge.

Det er totalt 35 – håndplukkede – harer som rullerer på å hjelpe Kipchoge mot totimersgrensa. Blant dem er brødrene Ingebrigtsen, Bernard Lagat og Selemon Barega. I tillegg har han seks reserve-harer, hvis noen må trekke seg.

– Jeg tror det går, og det gjenstår å se om det klaffer. Det er opp til oss fartsholdere å være med å bidra. Vi skal ha et møte i kveld (fredag) for å optimalisere alt. Vi håper og tror at det er mulig å lage historie, sier Jakob Ingebrigtsen til NRK.

Sponset av Storbritannias rikeste

Å arrangere Kipchoges ville plan er ikke gratis. Et enormt team av forskere fra forskjellige miljøer, i tillegg til svært store navn som fartsholdere. Da hjelper det å ha med Jim Ratcliffe på laget.

Ratcliffe er god for over 160 milliarder kroner, noe som gjør ham til verdens 57. rikeste mann, ifølge Bloomberg. Han eier Ineos, som nylig tok over sykkellaget Team Sky. Han eier også et lag i seiling, og har kjøpt opp den franske fotballklubben Nice samt sveitsiske FC Lausanne.

– Det er ingen klar strategi bak valgene. Jim er en lidenskapelig type. Han er i en del av livet der avgjørelsene preges av hva som er gøy, interessant og kult, sier Fran Millar, administrerende direktør i Ineos Sports.

Mislykket forsøk i 2017

Før Kipchoge starter løpet er entusiasmen enorm. Kipchoge hylles av en hel idrettsverden som en av de største.

– Det vil være en av de største bragdene i idrettshistorien, sier Patrick Vieira, verdensmester, europamester og Premier League-vinner.

– Hvis noen klarer det, er det han. Han har et fokus og en dedikasjon for å nå målet, sier syklist Chris Froome.

Men han har forsøkt før, og da gikk det ikke. I 2017 skulle han bryte totimersgrensa på Monza-banen i Italia, men var 26 sekunder for sent ute.

Nå har han gjort en rekke forbedringer etter erfaringene han gjorde i mai 2017.

Siden den gang har han forbedret sin personlige rekord på maraton fra 2.03.05 til 2.01.39. Han har også fått nye sko, som er 15 gram lettere enn i 2017. Arenaen i Wien er også bedre enn den svingete banen i Italia. Det gjør at han kan holde jevn fart; på Monza-banen gjorde svingene at han måtte akselerere etter en sving.

I tillegg får Kipchoge hjelp av publikum. Arrangøren anslår at 250 000 vil være på plass i Praterparken i Wien for å følge løpet.

– Første mann på månen

Kipchoge får drikke kontinuerlig, levert på en sykkel. Etter at han har kastet fra seg flasken, blir flasken plukket opp og veid, for å måle hvor mye væske han har fått i seg.

Dette er en av årsakene til at løpet ikke blir godkjent som rekord; under en maraton får løperne i seg næring fra drikkestasjoner langs løypa.

Kipchoge har vunnet OL-gull, VM-gull og har vunnet åtte av de store maratonene i verden. Lørdagens løp blir ikke noen rekord, men likevel blir han stående i historiebøkene for alltid. Om han kommer seg under to timer.

– Vi løper for å skrive historie. Det blir som å være den første mannen på månen, sier Kipchoge.

Kilder: Ineos, Wired, Wall Street Journal og Runner's World