Øvelser
I OL skal det deles ut 18 gullmedaljer i bryting - 7 i gresk-romersk stil 11 i fristil.
Gresk-romersk:
- Menn 55 kg
- Menn 60 kg
- Mdnn 66 kg
- Menn 74 kg
- Menn 84 kg
- Menn 96 kg
- Menn 120 kg
Fristil:
- Menn 55 kg
- Menn 60 kg
- Menn 66 kg
- Menn 74 kg
- Menn 84 kg
- Menn 96 kg
- Menn 120 kg
- Kvinner 48 kg
- Kvinner 55 kg
- Kvinner 63 kg
- Kvinner 72 kg
Slik konkurreres det
Det kjempes på en rund matte med en diameter på 9 meter pluss en "sikkerhetssone" på 1,5 meter.
Kampene går over inntil tre runder, hver på 2 minutter, med 30 sekunders pause imellom. Det gis poeng for ulike grep, og etter hver runde utropes det en rundevinner. Vinneren av kampen er dermed klar etter to runder hvis samme deltaker vinner begge.
Men kampen avsluttes før det hvis én av deltakerne får den andre på rygg. Da tilkjennes han fallseier.
Forskjellen på gresk-romersk og fribryting er at i førstnevnte er det ulovlig å ta tak under beltestedet. Motstanderens bein skal ikke røres. I fribryting derimot er grep om beina ikke bare tillatt, men en viktig bestanddel i kampene.
I OL er konkurransen i prinsippet bygt opp som en knockout-konkurranse. Det betyr at om man taper, er man slått ut. Men de som taper for dem som går til finalen, får en ny sjanse gjennom såkalt rekvalifisering.
Deltakere
264 menn og 64 kvinner er tatt ut. I tillegg er det 14 plasser som ikke er fordelt mellom kjønnene.
Kort historie
Bryting er en av de aller eldste idrettene. Den stod på programmet allerede i de første antikke lekene, år 776 f. Kr. Den var også med da de moderne olympiske lekene ble grunnlagt i 1896, for å videreføre tradisjonen.
Med unntak av lekene i 1900 har enten gresk-romersk eller bryting eller begge vært med hele tiden siden.
Men først i Athen for fire år siden kom kvinnene med. De stiller i fire klasser, alle i fribryting.
