Detaljene vekker oppsikt – men nå fniser ikke konkurrentene lenger

Det er lite som skriker verdensmester når Kristian Blummenfelt ønskes velkommen av lagkompisene Gustav Iden og Casper Stornes i AdO Arena. Omtrent like raskt som han gratuleres med VM-tittelen i ironman, jekkes han ned på jorden.

Men han får være unnskyldt den hullete badetrusen og at han er den siste som dukker opp til trening. NRK møter ham mindre enn fire døgn etter at han konkurrerte i 7.49.16 timer i St. George i USA. Kroppen er fortsatt mørbanket. Døgnrytmen ligner ikke grisen. Men det har han ikke tid til å tenke på nå.

Restitusjonsfasen starter i svømmebassenget, før den fortsetter på sykkelen. Grunnen til den krote hviletiden: Tre uker senere, søndag 5. juni, skal han begi seg ut på et rekordforsøk.

En viktig brikke

Og for å sørge for optimal inngang til nytt løp, bærer han en liten, sort detalj på sin venstre overarm. Den inneholder en sensor som er mistenkelig lik den diabetikere bruker for å måle blodsukkeret. Hensikten er den samme, men triatlonutøveren er ikke syk.

Brikken bidrar til å optimalisere treningshverdagen.

– Den måler blodsukkeret 24/7 som betyr at vi kan få en bedre forståelse for hvordan det er før og under øktene, og når man sover, sier Blummenfelt til NRK.

Få idretter er like datadrevne som triatlon, og få utøvere fremstår like interessert i analysene som Blummenfelt. Stadig flere av verdensstjernene benytter seg av redskapet som er ulovlig å bruke under konkurranse i sykling.

Blummenfelt mener de frykter at underholdningsverdien skal forsvinne om utøverne ikke går på en smell i ny og ne.

For egen del handler det om å knipe sekunder og meter:

– Om man har riktig lufftrykk i dekket, om man tar kjede og vasker det, vokser det og koker det opp. Det utgjør kanskje bare 5-6 watt. Men man henter de små prosentene på alt, så blir det fort mange prosenter totalt, sier Blummenfelt – og tegner et bilde av effekten:

– I stedet for å ligge rett over terskel og produsere melkesyre, så ligger man rett under og er friskere på løpingen. Hver enkel ting utgjør kanskje ikke en så stor forskjell, men til sammen så utgjør det en del.

Psykisk overtak

Terskelbegrepet handler i stor grad om hvor hardt man kan jobbe, over tid, uten at man stivner som resultat av melkesyre. Utøverne balanserer hele tiden på grensen for hva kroppen tillater av sykling og løping uten at man går på en smell.

– Det er godt å få det overtaket prosentmessig, men også psykisk, smiler Blummenfelt.

– Det er litt artig hvordan det har forandret seg mye på 3-4 år siden. Konkurrentene fniste kanskje litt av at vi brukte så mye tid i laben, laktatprøvene og alle sensorene. Men nå er det kanskje litt sånn« faen, de vinner jo alt», så nå ser man det at de prøver på det selv og kopierer.

Forsøker seg på rekordrask ironman-distanse

På lignende vis som Eliud Kipchoge løp en maratondistanse på under to timer i Wien, skal Kristian Blummenfelt søndag forsøke å komme seg under syv timer på ironman-distansen. Det skjer like nord for den tyske byen Dresden.

Nordmannen er selv innehaver av verdensrekorden på 7.21,12 timer, satt i Cozumel før nyttår. Den vil uansett bli stående.

Fartsholdere er ikke tillatt i et ekte Ironman, slik de skal ha i sub-7-prosjektet der han konkurrerer mot Alistair Brownlee.

Blummenfelt får med seg to svømmere de første 3,8 kilometerne, før syv syklister skal gi ham ly for vind og sørge for høy fart i 180 kilometer. På den avsluttende maratonetappen får han med seg en hare for å holde farten høy nok til å bryte syvtimersgrensen.