Detaljene som kan redde eller ruinere Johaugs langrennsfremtid

Det var et forferdelig regnvær i Livigno da de norske skistjernene kom tilbake fra treningstur 5. september i år.

Therese Johaug hadde vært ute og jogget. På underleppa hadde hun et sår som det var umulig å ikke legge merke til.

– Det ser kanskje ut som jeg har fått en på tygga, men jeg har greid å solbrenne leppene mine, sa hun og lo.

Johaug visste det ikke da, men fem uker senere skulle det tilsynelatende uskyldige såret bli kjernen i en av de mest oppsiktsvekkende dopingsakene i norsk idrettshistorie.

Men der og da var Johaug opprørt over andre ting. Hun ville sende en beskjed hjem til det norske folk om at mediedekningen rundt Martin Johnsrud Sundby-saken. Hun mente at den fikk hele skilandslaget til å framstå som juksemakere, mens de egentlig hadde alt på stell.

– Det gjør at folk som sitter i sofaen hjemme tror at vi har dopet oss, nesten. Vi gjør ikke noe ulovlig. Vi gjør alt etter boka, sa hun.

Dette sa Johaug dagen etter hun hadde begynt å bruke legemiddelet Trodofermin mot såret hun hadde på leppa. 11 dager senere testet hun positivt for det anabole steroidet clostebol da Antidoping Norge kom på besøk.

Aktsomheten

Det er hevet over enhver tvil at Therese Johaug har testet positivt for doping. Men det som skjedde disse dagene i Livigno kommer til å bli sentrale for den videre karrieren til verdens beste langrennsløper.

Nå er spørsmålet om det var hennes ansvar. Eller mer presist, hvor aktsom hun var da hun fikk i seg clostebol.

Dette vil være avgjørende for straffen, som kan bli alt fra fire års utestengelse fra langrennssporten – til en mulig henleggelse.

• Hvis hun handlet med forsett, vil hun som hovedregel få fire års suspensjon.
• Hvis hun var grovt uaktsom, vil hun også som hovedregel få fire års suspensjon.
• Hvis hun kun var uaktsom, kan straffen bli alt fra rundt to år til full frifinnelse. Her blir det i så fall viktig å vurdere om det finnes formildende omstendigheter.

Det er altså stor forskjell mellom om Johaugs vurdering regnes som uaktsom eller grovt uaktsom. I rettssystemet beror denne forskjellen ofte på skjønn, men generelt kan man si at grov uaktsomhet innebærer vesentlig mer å klandre enn vanlig uaktsomhet.

Therese Johaug jobber nå for å havne under den siste kategorien. Når man er langrennsløper og 28 år kan en slik dom legge karrieren i grus.

Pressekonferansen hvor hun måtte prestere

Det var som en generalprøve.

Dagen før resten av verden fikk vite om den positive dopingprøven, samlet Therese Johaug landslagsvenninnene hjemme hos seg selv i Holmenkollen.

Hun fortalte historien om hva som hadde skjedd. Ifølge landslagstrener Roar Hjelmeset, som var til stede, møtte hun stor forståelse.

Men på torsdag, da hun gråtende la fram saken for hele Norge, handlet det ikke lenger bare om å få forståelse. Nå handlet det også om beviser.

«Jeg vil fortelle alle hva som har skjedd. Jeg skal sitte her rakrygget og si hva som har skjedd. For jeg har null skyld», sa Therese Johaug.

Så startet den detaljerte gjennomgangen av alt som hadde skjedd – hvor hun la skylden på landslagslege Fredrik S. Bendiksen.

Hun måtte være detaljert, for det er detaljene i denne saken som kan avgjøre om hun går fri, får fire års utestengelse eller noe midt i mellom.

Viktige spørsmål

Svaret på hvert av disse spørsmålene, og sikkert flere vi ikke kjenner til på nåværende tidspunkt, kan virke formildende – eller forsterkende.

• Har legen all skyld, og hva har det i så fall å si for straffen?

Landslagslege Fredrik S. Bendiksen har praktisert som lege i 36 år. Johaug mener at siden hun spurte den erfarne legen om det var tillatt å bruke Trofodermin, og fikk ja, har hun selv «null skyld». Det er Bendiksen enig i, og han har nå trukket seg. Samtidig har alle idrettsutøvere ansvar selv for hva de får i seg, ifølge Wadas antidopingreglement. Holder det å spørre legen?

• Spurte hun virkelig legen?

Hvordan beviser man at en samtale mellom to personer fant sted? Therese Johaug har faktisk selv bevisbyrden i en slik sak, ifølge Antidoping Norge. Både legen og Johaug selv sier at hun spurte om middelet var tillatt, men såvidt vi vet finnes det ingen andre vitner.

• Hva stod det på pakken?

Dette er en overraskende tvist i saken. I løpet av torsdagen har det nemlig kommet fram at det har vært påbudt å merke legemiddelet Trofodermin med «doping» i Italia siden 2003, ifølge TV 2. Hvis dette stemmer, hvordan kunne landslagslegen unngå å legge merke til merkingen? – Dette er veldig viktig for oss å undersøke, for det handler om hvilken aktsomhet utøver og lege har utvist, sier Britha Røkenes i Antidoping Norge.

• Fikk Johaug hele pakken eller bare en tube?

Det er avgjørende hva Johaug selv fikk vite av legen. Så hvis det stod en stor, rød dopingring på boksen, er det plutselig viktig om han har gitt henne hele pakken eller bare en tube.

• Var det virkelig krem?

Det er stor forskjell på å få i seg clostebol via tabletter, injisering eller krem. Det er i utgangspunktet ikke prestasjonsfremmende når man bare har smurt det på kroppen, så det er mye mer alvorlig å for eksempel innta det med en sprøyte. Ifølge Antidoping Norge var nivåene i urinprøven til Therese Johaug så lave at de passer godt med forklaringen om at hun bare har brukt krem. Men antidopingbyrået presiserer også at det finnes en teoretisk mulighet for at Johaug har brukt en annen metode, men at nivåene har vært på vei ned idet dopingtesten har blitt gjennomført.

• Var det prestasjonsfremmende?

I utgangspunktet skal ikke dette være noe problem for Johaug, da Antidoping Norge allerede på torsdag uttalte at nivået i urinen hennes var så lavt at det ikke kan regnes som prestasjonsfremmende.

• Hvor lett kunne Johaug og/eller legen funnet informasjonen?

Hvis Johaug bare fikk en tube, men har ansvar for hva hun putter i egen kropp, kunne hun for eksempel gjort et Google-søk? Når NRK googler «Trofodermin», tar det ikke mange sekunder før vi finner informasjon om at det inneholder et ulovlig stoff i Brasil og Italia.

Johaug uttalte til Østlendingen i slutten av september at hun er svært påpasselig.

– Jeg tar aldri noe jeg får tilbudt eller kommer over uten å sjekke det først. Enten det er en salve eller en te, sa hun.

Og det var ikke som om dette ikke var tema i Livigno. 16 minutter etter NRKs intervju med Johaug snakket vi med lagkamerat Heidi Weng.

Hun fortalte at hun er ekstra påpasselig med alt hun får i seg –​ eller smører på kroppen.

– Jeg har selv fulgt med på Antidoping Norge og søker på medisiner der om det er lov eller ikke. Til og med munnsårsalven har jeg søkt på. Så jeg vil si at jeg følger med det jeg skal, sa Weng.

– Blir dere ekstra forsiktige etter Sundby-saken?

– Ja, jeg vil si det. Jeg tipper de fleste ikke søker på munnsårsalve eller nesespray, men jeg gjør det. Jeg stoler på legen, men jeg vil være sikker selv, sa Weng.

​Gjetter på tre måneder

Alle disse detaljene og spørsmålene – og sikkert flere – kan spille inn på det store spørsmålet: om Therese Johaug var grovt uaktsom eller bare uaktsom. Og det er altså Johaug selv som har bevisbyrden.

Trond Husø, som driver nettstedet The Anti-Doping Database, har statistikker som omfatter over 8000 dopingtilfeller. De viser at 27 utøvere har testet positivt på clostebol, og at alle ble utestengt i mellom 15 måneder og fire år.

– Derfor er det lett å trekke den konklusjonen at hun risikerer utestenging i minst ett år. Men ser vi på andre saker som kan være like, blir bildet et litt annet.

– Om jeg skulle gjette, ville jeg sagt tre måneders utestengelse, sier Husø til NRK.

Johaugs advokat tror hun vinner fram.

– Faktum i Thereses sak taler for seg selv. Jeg mener det er godt håp om en endelig frifinnelse, sier Christian Hjort til NRK.

– Hvor sikker er du på at Johaug kommer ut av dette uten noen sanksjon?

– Therese har en god sak.

– Hvor god sak?

– Hun har en god sak.

• Les også: Her er stoffet Johaug er tatt for