Når hopperne, kombinertløperne og langrennsløperne kjemper om VM-medaljer i Lahti, har de med seg et kobbel av hjelpere.
Til sammen er 44 trenere, smørere, fysioterapeuter, leger og sportssjefer fra Norges Skiforbund i sving i Finland. Kun to av dem er kvinner.
– Idretten er hvit og maskulin, konkluderer Kari Fasting.
Hun er professor i idrettssosiologi- og psykologi ved Norges Idrettshøgskole, og har i en årrekke forsket på likestilling i idretten.
Fasting er ikke imponert over mannsdominansen i det norske støtteapparatet.
– Det er klart det er uheldig at det blir så dominert av menn, sier hun.
Hun trekker frem flere grunner til at mannsdominansen er uheldig: Kvinner har godt av å ha andre kvinner å snakke med, alle grupper har godt av ulikheter, det er viktig med kvinnelige rollemodeller.
– Det er det samme som ellers i samfunnet: Å best mulig utnytte de ressursene som ligger i samfunnet, forklarer hun.
– Verre for kvinner enn for menn
De siste årene har det blitt flere kvinner i lederstillinger, også i idretten. Men toppjobbene, som forbundspresidenter, hovedtrenere og sportssjefer, er fremdeles en mannsbastion.
Akkurat det kan påvirke hvem som havner i resten av støtteapparatet, mener Fasting.
– Hvem er det som velger disse, hvem er det som bestemmer hvem som skal være med til VM? Hele veien her er det menn, påpeker hun.
Fasting legger til:
– Det er nok mye vanskeligere for kvinner enn for menn å få den typen trenerjobber. Det tror jeg har litt sammenheng med at slike jobber som regel ikke lyses ut, men man bruker de nettverkene som man har.
– Det er viktig å se på dette i et større samfunnsperspektiv. Idretten er vår største folkebevegelse med veldig mange medlemmer, og 40 prosent av medlemmene er kvinner. Det er rimelig at det også avspeiles på ledernivå og trenernivå og i støtteapparat, sier Fasting.
Misfornøyd skiskytterpresident
Under skiskyting-VM i Hochfilzen og alpin-VM i St. Moritz tidligere i vinter, var bildet likt det i Lahti: Støtteapparatene var dominert av menn.
Hos alpinistene var kun to av 28 i støtteapparatet kvinner, mens tallet hos skiskytterne var (1/2) av 20.
Det er ikke tall presidenten i Norges Skiskytterforbund, Erlend Slokvik, er fornøyd med.
– Nei, det er vi ikke. Og vi jobber aktivt med å rekruttere kvinner inn, forteller han.
Av de 34 som er ansatt i de sportslige støttefunksjonene i forbundet, er kun fire kvinner. Blant dem er tidligere OL- og VM-vinner Tora Berger.
Hun har en 50 prosent stilling som trener på utviklingslandslaget, en jobb hun fikk ved etter at forbundet spurte henne.
Skiskytterforbundet tilbyr gratis trenerkurs til kvinnene, og én av tre trenere på regionslagene er nå kvinner. Å utjevne mannsdominansen på elitenivå har så langt vist seg vanskeligere.
Berger mener reisetiden som kreves for å trene eliteutøvere kan være et hinder.
– Så lenge jeg er småbarnsmor er det uaktuelt å ha hovedansvar for noe landslag. Det lar seg ikke gjøre, rett og slett, sier hun.
Vil ha kvinner, men må ikke være trenere
Tidligere skiskytter, nå NRKs skiskytingsekspert, Liv Grete Skjelbreid trekker også frem familien som en av grunnene til at det kan være vanskelig å få kvinner inn i støtteapparatet på elitenivå, spesielt som trenere.
– En av grunnene kan være at det er vanskelig å kombinere det med mye reising og familie, og at det derfor er en del kvinner som velger å heller la mannfolkene reise, sier hun.
Hverken hun eller Berger ble noensinne trent av en kvinne, men de understreker at kjønn uansett er irrelevant for om man er en god trener eller ikke. Det viktigste for utøverne er at det er andre kvinner i miljøet, spesielt når de er ute på reise.
– Det å ha noen som du kan prate litt mer med om andre ting enn med mannfolkene, det var veldig betryggende den gangen, forteller Skjelbreid.
– Det er positivt at det er med kvinner i støtteapparatet, det følte i alle fall jeg da jeg var aktiv. Hva slags rolle de har, det har jeg egentlig ikke tenkt på, sier Berger.
ALPINT:
Gjennom VM var totalt 28 personer med i støtteapparatet. Kun to kvinner, begge studentpraktikanter.
LANGRENN:
23 fra NSF i støtteapparatet. Kun ´én kvinne.
HOPP:
Totalt elleve, én kvinnelig lege i Lahti.
KOMBINERT:
11 til Lahti, ingen kvinner. Kombinertlandslaget får også hjelp fra langrennslandslagets lege, Petter Olberg og hopplandslagets medieansvarlig, Claes-Tommy Herland.