– Forskerne må komme seg ut av lønnkammeret

Flere forskere mener OL er et gedigent tapsprosjekt for samfunnet. På vegne av idretten kunne knapt idrettspresidenten vært mer uenig.

Børre Rognlien

Idrettspresident Børre Rognlien er ikke i tvil om at et Oslo-OL vil være en svært god investering for idretten.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

– Jeg lurer på om forskerne burde komme ut av sitt lønnkammer og gå ut i Lillehammer og spørre folk hva som ligger igjen etter OL, sier idrettspresident Børre Rognlien.

I helgen presenterte NRK et knippe norske og internasjonale forskere som slakter den samfunnsøkonomiske analysen som er gjort av OL-etaten Oslo 2022.

Ifølge etatens beregninger vil et eventuelt Oslo-OL i 2022 kunne generere et titalls milliarder kroner tilbake til samfunnet gjennom bedret folkehelse og økt aktivitet for næringslivet og turisme.

  • Les Oslo2022s samfunnsøkonomiske analyse her (ekstern lenke)

Forskerne mener all erfaring tilsier at denne typen effekter er minimale.

Video: Oslo på vei i OL-fella? (artikkelen fortsetter under)

De som jobber med Oslos OL-søknad mener et OL vil gi et titalls milliarder kroner tilbake til samfunnet. Flere forskere rister på hodet og mener Oslo er i ferd med å gå i den samme fella som mange tidligere OL-arrangører: Å tro at OL er lønnsomt.

Flere forskere mener Oslo2022 overvurderer den økonomiske effekten et OL vil gi.

– Idretten tjener mye på OL

Utfra idrettens perspektiv mener Børre Rognlien at det finnes veldig gode argumenter for et OL i hovedstaden.

– Idretten tjener veldig mye på et OL. Det ser vi fra det som skjedde i 1952 (Oslo-OL) og det som skjedde i 1994 da Lillehammer arrangerte. Vi fikk et kjempeløft i hele norsk toppidrett, men også for rekruttering. Og vi satt igjen med masse flotte anlegg. Vi fikk inn kompetanse og frivillighet i en målestokk som du ikke får ved andre arrangementer enn OL, sier Rognlien.

Oslo kjemper først og fremst mot tyske München om å få arrangere OL i 2022. Stort sett alltid er det flere, store byer som kjemper om å få arrangere et OL.

Idrettspresidenten mener dette er en klar indikasjon på at OL totalt sett er verdt investeringene og pengebruken.

Mener Norge har råd

– Med summene som nå ligger på bordet koster et OL 15.000 kroner per norske husstand. Hvordan skal man forsvare så store summer til et OL?

– Det synes jeg er et veldig rart spørsmål. Vi er det rikeste landet i verden, og hvert år bruker vi det mangedobbelte til å sette av til aksjer i utlandet, gater i London og Paris. Vi har en formue som ingen andre har, men vi konkurrerer med land uten slike ressurser om å få et OL.

– Det du spør om er en blanding av investeringer og forbruk. Vi må skille mellom investeringer som vi har igjen i ettertid, og hva som er arrangementskostnadene. Blander man de to tingene, så blir det en skikkelig suppe, sier Rognlien.

– Må tåle at vi forklarer empirien

Harry Arne Solberg

Professor Harry Arne Solberg mener kommunene først og fremst tjener på et OL ved at de får et sugerør i statskassa.

Foto: NRK

Professor Harry Arne Solberg i samfunns- og sportsøkonomi tror absolutt at idretten kan tjene penger på et OL, og også at kommunene kan tjene penger på et OL.

– Byen og regionen kan i en viss grad ha gevinster av dette ved at de får et sugerør inn i statskassa, sier Solberg.

Det er nemlig staten som må ta hoveddelen av regningen for et eventuelt OL i Oslo. Kommunene som har anlegg vil trolig måtte betale for en del av anleggsbyggingen, men det meste tyder på at Oslo bystyre likevel vedtar å gå videre med OL-søknaden i sitt bystyremøte i begynnelsen av juni.

Solberg reagerer ikke på at noen vil arrangere et OL, men reagerer på analysen som antyder at et OL vil generere betydelige summer tilbake til samfunnet.

– Vi økonomer er ikke mot OL. Men når det skytes opp ballonger om at det er en gullgruve, så må de tåle at vi forklarer empirien, sier han.

Siste nytt

Sendeplan

Kl. Program Kanal