– Jeg lurer på om forskerne burde komme ut av sitt lønnkammer og gå ut i Lillehammer og spørre folk hva som ligger igjen etter OL, sier idrettspresident Børre Rognlien.
I helgen presenterte NRK et knippe norske og internasjonale forskere som slakter den samfunnsøkonomiske analysen som er gjort av OL-etaten Oslo 2022.
Ifølge etatens beregninger vil et eventuelt Oslo-OL i 2022 kunne generere et titalls milliarder kroner tilbake til samfunnet gjennom bedret folkehelse og økt aktivitet for næringslivet og turisme.
- Les Oslo2022s samfunnsøkonomiske analyse her (ekstern lenke)
Forskerne mener all erfaring tilsier at denne typen effekter er minimale.
Video: Oslo på vei i OL-fella? (artikkelen fortsetter under)
Flere forskere mener Oslo2022 overvurderer den økonomiske effekten et OL vil gi.
– Idretten tjener mye på OL
Utfra idrettens perspektiv mener Børre Rognlien at det finnes veldig gode argumenter for et OL i hovedstaden.
– Idretten tjener veldig mye på et OL. Det ser vi fra det som skjedde i 1952 (Oslo-OL) og det som skjedde i 1994 da Lillehammer arrangerte. Vi fikk et kjempeløft i hele norsk toppidrett, men også for rekruttering. Og vi satt igjen med masse flotte anlegg. Vi fikk inn kompetanse og frivillighet i en målestokk som du ikke får ved andre arrangementer enn OL, sier Rognlien.
Oslo kjemper først og fremst mot tyske München om å få arrangere OL i 2022. Stort sett alltid er det flere, store byer som kjemper om å få arrangere et OL.
Idrettspresidenten mener dette er en klar indikasjon på at OL totalt sett er verdt investeringene og pengebruken.
Mener Norge har råd
– Med summene som nå ligger på bordet koster et OL 15.000 kroner per norske husstand. Hvordan skal man forsvare så store summer til et OL?
– Det synes jeg er et veldig rart spørsmål. Vi er det rikeste landet i verden, og hvert år bruker vi det mangedobbelte til å sette av til aksjer i utlandet, gater i London og Paris. Vi har en formue som ingen andre har, men vi konkurrerer med land uten slike ressurser om å få et OL.
– Det du spør om er en blanding av investeringer og forbruk. Vi må skille mellom investeringer som vi har igjen i ettertid, og hva som er arrangementskostnadene. Blander man de to tingene, så blir det en skikkelig suppe, sier Rognlien.
– Må tåle at vi forklarer empirien
Professor Harry Arne Solberg mener kommunene først og fremst tjener på et OL ved at de får et sugerør i statskassa.
Foto: NRKProfessor Harry Arne Solberg i samfunns- og sportsøkonomi tror absolutt at idretten kan tjene penger på et OL, og også at kommunene kan tjene penger på et OL.
– Byen og regionen kan i en viss grad ha gevinster av dette ved at de får et sugerør inn i statskassa, sier Solberg.
Det er nemlig staten som må ta hoveddelen av regningen for et eventuelt OL i Oslo. Kommunene som har anlegg vil trolig måtte betale for en del av anleggsbyggingen, men det meste tyder på at Oslo bystyre likevel vedtar å gå videre med OL-søknaden i sitt bystyremøte i begynnelsen av juni.
Solberg reagerer ikke på at noen vil arrangere et OL, men reagerer på analysen som antyder at et OL vil generere betydelige summer tilbake til samfunnet.
– Vi økonomer er ikke mot OL. Men når det skytes opp ballonger om at det er en gullgruve, så må de tåle at vi forklarer empirien, sier han.
