– Vi er i store vansker, sier Mikel Arteta.
Få kan være uenige i det.
Arsenal synker som en stein. I går tapte den stolte London-klubben 4–1 for Manchester City i ligacupen. I Premier League er Arsenal på 15. plass, fire poeng unna nedrykk.
På de siste 10 ligakampene har Arsenal tatt fem poeng og scoret fire mål.
De har ikke hatt en verre start på ligaen siden 1974–75.
Spørsmålet er når trenden vil snu, eller om den vil snu. Som forventet er presset stort på treneren, Mikel Arteta.
Men Arteta er kun en liten del av bildet. Dette er en krise som har blitt skapt over flere år.
Livet etter Wenger
Startpunktet er på mange måter avgangen til Arsène Wenger, den legendariske treneren som hadde ledet laget i 22 år før han ble tvunget ut av klubben sommeren 2018.
Wenger styrte alt i Arsenal, fra laguttaket til rekrutteringen. Han sto i sentrum av en gammeldags modell; de fleste klubber har nå egne spesialister som henter spillere, mens treneren tar seg av laget.
Så da Wenger var på vei ut, la Arsenal en plan for fremtiden.
Den daglige lederen, Ivan Gazidis, la brikkene på plass allerede før Wenger dro. I november 2017 hentet han Sven Mislintat, en spesialist på rekruttering som hadde gjort en rekke kupp i Dortmund.
I februar 2018 kom Raúl Sanllehí, en direktør som hadde jobbet i Nike og Barcelona, hvor han hadde jobbet med forhandlinger og dratt i land en rekke stjerner.
Disse to skulle stå bak rekrutteringen etter at Wenger dro. Men da Wenger sa adjø, forsvant også mannen bak planen.
I september 2018 dro nemlig Gazidis plutselig til AC Milan.
Dermed mistet Arsenal alt av kontinuitet. Og snart forsvant også de han hadde ansatt.
I februar 2019 sa Mislintat takk for seg. Ifølge avisen The Independent sa han at klubbstrukturen var «et rot uten like» og at den manglet «en klar plan».
Sanllehí forlot Arsenal i august i år.
Samtidig har nye folk kommet inn. I 2019 ansatte Arsenal en ny direktør ved navn Edu, en tidligere midtbanespiller for Arsenal som senere hadde jobbet med det brasilianske landslaget.
Edu står nå bak den sportslige strategien sammen med den daglige lederen Vinai Venkatesham.
Under disse to har Arsenal gjort mye rart.
Ut med dinosauren
I sommer sparket Arsenal 55 ansatte som følge av pandemien. De kastet til og med ut Jerry Quy, mannen bak Gunnersaurus, den populære maskoten som hadde vært der i 27 år.
Samtidig delte Arsenal ut spillerkontrakter verdt flere millioner i uken.
Og det er her det store problemet ligger.
De lureste klubbene bruker analytiske verktøy og lure speidere for å finne spillere. De henter ofte profiler som er i tidlig 20-årene, en alder hvor de allerede er gode og samtidig kan forbedre seg. Slår de ikke til, kan de selges videre.
Dette har ikke Arsenal gjort de siste årene. I august sparket de en rekke speidere. Som erstatning har Edu jobbet tett med Kia Joorabchian, en agent og venn.
Arsenal har hentet spillere via speiding og andre kontakter, som midtbaneankeret Thomas Partey fra Atlético Madrid. Men spesielt i sommer merket man at Joorabchian var involvert.
Arsenal ga for eksempel en ny kontrakt til David Luiz, den 33-årige midtstopperen som gjorde en rekke tabber forrige sesong.
David Luiz sin agent er Kia Joorabchian.
Arsenal hentet Cédric Soares, en 29-årig høyreback med skadeproblemer, som kun har spilt fem minutter i ligaen denne sesongen.
Cédric Soares sin agent er Kia Joorabchian.
Og så signerte de Willian, en 32-årig ving som forlot Chelsea fordi de kun ga ham en kontrakt på to år. Arsenal ga ham tre år, og vil dermed betale ham 2,5 millioner kroner i uken til han er 35 år.
Willian har ennå ikke scoret for Arsenal i Premier League.
Willians agent er Kia Joorabchian.
Dyre kontrakter
Dette er selvsagt et ideelt scenario for Joorabchian, som kan sikre sine klienter fete kontrakter hos en klubb hvor han kjenner direktøren.
Det er ikke like bra for Arsenal, som må betale disse spillerne flere millioner i uken mens de stadig blir eldre og treigere.
Det hjelper heller ikke at Arsenal i sommer ga en treårskontrakt til spissen Pierre-Emerick Aubameyang, som er 31 år. Avgjørelsen var forsvarlig, da «Auba» hadde vært en av verdens beste spisser de siste to årene.
Men denne sesongen har han kun scoret tre mål på 12 ligakamper.
La oss heller ikke glemme at Arsenal fortsatt gir fire millioner kroner i uken til Mesut Özil, playmakeren som er så langt ute i kulda at Arsenal ikke engang har registrert ham for spill i Premier League.
Disse lønningene er en enorm byrde for en klubb som allerede tjener mindre enn sine største rivaler i England, og som trenger store endringer i stallen.
Den sportslige planleggingen er til å grine av.
Nesten umulig
Dermed er det rekrutteringen som har ført Arsenal inn i denne krisen. De har brutt alle regler som finnes for lur og sunn klubbdrift.
Dette gjør trenerjobben nesten umulig.
Selvsagt hjelper det ikke at Mikel Arteta er i sin første jobb som hovedtrener. Men han viste hva han kunne utrette da han førte laget til FA Cup-tittelen forrige sesong. Enhver trener vil slite med å føre dette laget tilbake til toppen.
Skal dette snu over tid, må den sportslige strategien og klubbstrukturen endres totalt.
Dessverre for Arsenal er det ingen tegn til at dette vil skje med det første.
Så hva vil da skje med Arsenal? I juni, før sesongen startet, snakket avisen The Guardian med en kilde som kjente til klubbens arbeidsmetoder. Kilden fryktet at Arsenal ville bli et lag som tilhørte midten av tabellen innen tre til fire år.
I realiteten har det kun tatt tre til fire måneder.