Kristoff og Hagen er blitt enige om å være uenige om det som skjedde i VM i Doha for et år siden. Kristoff mener Hagen gikk ut av rollen som spurtopptrekker og gikk for egne sjanser. Hagen nekter.
Situasjonen er ikke unik. Og det har sine årsaker.
– Vi har ikke en lønn av landslaget eller noe slikt. Vi kjører to ganger i året. Vi kjører kun for heder og ære. Edvald sitter ikke igjen med mye hvis han kjører for meg, og jeg sitter ikke igjen med mye hvis jeg kjører for han, påpeker Kristoff.
I sine respektive profflag får de lønn for å gjøre en jobb – enten det er å transportere drikke eller å krysse mållinja først.
Når syklistene kjemper for sine nasjoner – som de kun gjør i EM, VM og OL – finnes ingen slik ordning.
Lite samkjørt
Men kanskje vel så viktig som manglende økonomisk motiv, er det faktum at rytterne som skal kjempe sammen i VM nesten aldri kjører sammen.
– I profflag øver man jo i et år eller flere år på hvordan folk beveger seg, påpeker Edvald Boasson Hagen.
Sånn er det ikke i VM.
– Det er vanskelig fordi du ikke er vant til å kjøre den personen. Det er jo en egen teknikk på å komme gjennom feltet. Noen ser andre luker enn andre ser, og andre følger ikke etter gjennom en luke fordi de føler den er for liten. Da må man bremse og finne andre veier, og da er det vanskelig å samkjøre sånn sett, forklarer han.
Knuffer ikke lagkameraten
– Alle nasjoner har samme problem, sier Alexander Kristoff – som også ser enda en utfordring.
For hva gjør du når du plutselig skal konkurrere mot dem du til daglig får betalt for å samarbeide med?
– Det blir ikke sånn at du kjører albuen rett i ham da, som du kanskje ville gjort på en annen, sier Kristoff.
Samarbeidet mellom Kristoff og Hagen fungerte da Kristoff ble europamester tidligere i sommer – rett og slett fordi begge fikk kjøre for egne muligheter.
Sånn blir det sannsynligvis i søndagens VM-fellesstart også.
