Derfor er City og Liverpool favoritter i mesterligaen

For noen dager siden tok den britiske avisen The Telegraph en prat med José Mourinho.

Trenerlegenden fikk sparken i Manchester United i desember, i en sesong hvor Manchester City og Liverpool kom 25 poeng foran resten i Premier League. Avisen spurte ham hvorfor disse to var så suverene.

Mourinho svarte at de to har en struktur hvor treneren, direktørene og eierne drar i samme retning. Man skulle tro alle storlagene hadde dette, men Mourinho sa at antallet er lavt.

– I Europa kan man telle dem på fingrene, sa han.

Det verste var at han hadde rett. Og skal man telle hvor mange slike lag som finnes blant eliten i mesterligaen, trenger man kun én hånd.

De tre favorittene

Så sprø kan fotballen være. I ethvert prosjekt bør de ulike partene jobbe effektivt sammen, men dette skjer ikke alltid i klubber som omsetter for flere hundre millioner kroner hvert år.

Omtrent de eneste virkelig lure eliteklubbene er City og Liverpool. De to var henholdsvis nummer fem og syv på Deloittes liste over klubbene med høyest inntekt i Europa i 2017/18, men opererer så smart at de nå seiler opp som mesterligaens favoritter.

Like bak dem kommer Barcelona, men det er i stor grad fordi katalanerne har Lionel Messi.

I City og Liverpool sitter geniene på trenerbenken og i styrerommet.

Har stjålet fra Barça

Og det handler ikke bare om Pep Guardiola.

Bak ham har City hyret inn Ferran Soriano og Txiki Begiristain, to direktører som også ansatte Guardiola da de var i Barça i 2008. Ved å hente disse tre har City stjålet strategene bak et av tidenes beste klubblag, både taktisk, økonomisk og strategisk sett.

Disse tre tenker likt, snakker samme språk og har lignende bakgrunn. Guardiola og Soriano er begge fra Catalonia; Begiristain spilte for Barça i syv år.

Også i Liverpool går det en rød tråd gjennom klubben. Bak suksesstreneren Jürgen Klopp opererer Michael Edwards, en av de smarteste direktørene i bransjen.

Edwards har fortid som analytiker i andre engelske klubber, og bruker statistiske modeller som grunnlag for viktige avgjørelser. Det samme gjør Liverpools eiere, amerikanske Fenway Sports Group, som har hatt suksess med baseballaget Boston Red Sox.

Ifølge avisen The Times kan ikke Liverpool kjøpe en spiller uten at både Klopp og Fenway er enige.

Strategisk planlegging og forståelse på tvers av klubbenes seksjoner har gjort at City og Liverpool nesten aldri gjør bomkjøp. De investerer regelmessig i unge spillere uten primadonnanykker, som passer trenerens stil – og får betalt.

Alt dette fremstår som logisk klubbdrift. Men få toppklubber får det til.

Florentino bestemmer

Real Madrid tjente mest i 2017/18, med 8,4 milliarder kroner, men kan fort skuffe i sesongens turnering.

De har ingen analytikere i viktige posisjoner. Mye av rekrutteringen drives av Florentino Pérez, den 72-årige presidenten med bakgrunn innen politikk og byggevirksomhet. Direktøren, José Ángel Sánchez, spesialiserer seg på markedsføring.

I mars hentet Real Madrid tilbake klubblegenden Zinédine Zidane som trener, men i sommer har han og styret vært uenige om hvem de ønsker å kjøpe.

Zidane har jaktet Uniteds midtbanespiller Paul Pogba, men Pérez er visstnok skeptisk og har ikke kjøpt ham. Zidane ville selge Gareth Bale og James Rodríguez, men Pérez har ikke gjort det.

I stedet har Real Madrid enten solgt eller lånt ut fire sentrale midtbanespillere: Mateo Kovačić, Marcos Llorente, Dani Ceballos og Martin Ødegaard. Zidane har kun fire spillere i denne posisjonen, som er tynt for en trener som liker 4-3-3.

På banen vakler Real Madrid. Hadde Zidane og Pérez tenkt likt, kunne kaoset vært unngått.

Fire toppspisser, ett lag

Et annet lag som fort kan tabbe seg ut i mesterligaen, er Paris Saint-Germain. I 2011 ble klubben kjøpt av Qatar med mål om å vinne turneringen.

Men PSG har kastet bort penger uten klare planer. På syv forsøk har de til gode å nå en semifinale.

Det er få tegn til langsiktig tenkning. I sommer hentet PSG blant andre to sentrale midtbanespillere, Idrissa Gueye og Ander Herrera, som er henholdsvis 29 og 30 år. Herrera har kontrakt til 2024, så PSG vil betale ham til han er 34 og langt forbi sitt beste.

Samtidig har PSG lånt spissen Mauro Icardi, som har en kone, Wanda, som i sin rolle som agent skapte en vanvittig såpeopera i hans forrige klubb, Inter, ved å uttale seg fritt på TV.

Som om ikke dette var et stort nok tegn på trøbbel, har PSG allerede tre spisser i toppklasse som krever å spille: Neymar, Edinson Cavani og Kylian Mbappé.

For å si det slik: Dette er neppe avgjørelser City og Liverpool ville tatt.

For mange spillere

I en litt annen kategori havner Juventus og Bayern München, to klubber som stort sett drives med teft, men som har hatt problemer denne sommeren.

Juventus byttet ut Massimiliano Allegri med Maurizio Sarri, et dramatisk skifte fra fleksibelt forsvarsspill til idealistisk angrepsspill. Det vil ta tid før spillerne mestrer Sarris stil.

I tillegg har Juventus kjøpt for mange spillere.

De måtte vrake profiler som Emre Can og Mario Mandžukić fra mesterligatroppen for gruppespillet, som har plass til 22, og har måttet selge talentfulle spillere som backen João Cancelo og spissen Moise Kean.

– Det er en flau situasjon for oss, har Sarri sagt.

I ligaen har Juventus allerede havnet to poeng bak teten etter tre kamper.

I Tyskland sliter Bayern under Robert Kovać. Selv om de vant ligaen i mai, tok Bayern sin laveste poengsum på syv år. I sommer sa de attpåtil adjø til vingene Arjen Robben og Franck Ribéry, lagets to store bærebjelker det siste tiåret.

Bayern har hentet playmakeren Philippe Coutinho og vingen Ivan Perišić, begge på lån, men disse to vil neppe erstatte Robben og Ribéry.

Laget har vunnet to av sine fire første ligakamper.

Les også: Avtalene tyder på at noe er galt. Likevel blir det bare flere og flere av dem

Outsiderne

Med andre ord er det få av mesterligaens tradisjonelle tungvektere som har alt på stell. Det skaper muligheter for et par outsidere.

Atlético Madrid har en av verdens skarpeste taktikere i Diego Simeone, samt det portugisiske stjerneskuddet João Félix, og kan over to kamper slå hvem som helst.

Tottenham nådde finalen forrige sesong og har kapasitet til å klare det umulige.

Og i Italia har Inter fått nytt liv under treneren Antonio Conte og direktøren Giuseppe Marotta, duoen som regisserte Juventus sin ferd tilbake til toppen av italiensk fotball i 2012.

Det er imidlertid City og Liverpool som er favoritter. I en elite hvor alle har penger, er det de som vet best hvordan man bruker dem.

Liverpool spiller mot Napoli i første runde i mesterligagruppespillet 17. september kl 21, mens Manchester City møter Sjakhtar Donetsk 18. september.