Derfor endte de i retten

For selv om Guttorm Dilling er klar på at dette gjelder sak og ikke person, så er bildet som tegnes større enn som så. Mange av Dillings nærmeste fra tidligere støtteapparat rundt landslaget har følt seg dårlig behandlet av Norges Fotballforbund.

Bakgrunnen er at Guttorm Dilling saksøker Norges Fotballforbund for retten til å beholde jobben som administrerende leder for A-landslaget i fotball. En jobb han har hatt siden 2003, og som de fleste vitner i saken har fortalt at han utførte godt.

Likevel ville landslagssjef Per-Mathias Høgmo fjerne Dilling fra stillingen.

Et møte da den gamle kulturen møtte den nye bla avholdt fredag 22. august. Det ble vendepunktet.

Gjennom rettssaken har vi hørt hvordan Dilling hadde opplevd prosessen fra sin side, mens generalsekretær Kjetil Siem fortalte om det samme fra arbeidsgiversiden.

En ganske normal arbeidstvist, men med svært unormale rammer.

Mange føler seg dårlig behandlet

For A-landslaget i fotball er ingen A4-bedrift, og det at landslagssjefen fritt må få velge hvem hans nærmeste skal være er fotballforbundets hovedpoeng. Det ble gjentatt av flere av vitnene i saken.

I tilegg trekker forbundet frem at de forsøkte å komme Dilling i møte da landslagssjefen hadde gjort sitt valg.

For hvor langt kan en landslagsjef gå i valget av sitt eget støtteapparat? Skiftene Per-Mathias Høgmo gjorde er vel dokumenterte. Ut forsvant fysioterapeut Roar Robinson, lege Thor Einar Andersen og assistent Ola By Rise, og inn kom nye fjes og en ny struktur.

Mange tær var tråkket på, og mange synes behandlingen av folk som hadde vært med lenge var for dårlig. Alle fikk med seg Egil Olsens bitre avskjed, mens «Drillo» selv synes Robinson hadde fått den verste behandlingen.

Fram, ikke tilbake

Vitnelisten taler sitt tydelige språk.

På Dillings side finner vi «Drillo», tidligere generalsekretær Karen Espelund, tidligere fotballpresident Per Ravn Omdal og Per Svendsen, landslagets materialforvalter gjennom mange år. På motsatt side finner vi Per-Mathias Høgmo, Jan Åge Fjørtoft og Svein Graff. Den gamle makteliten mot den nye.

At støyen rundt en organisasjon ikke finner veien også inn i lokalene er uungåelig, og derfor var Per-Mathias Høgmo opptatt av å ha folk rundt seg som trakk i samme retning, forklarte Siem.

Kjetil Siem fortalte i sin forklaring om en landslagssjef som ville ut i Europa og som ønsket å strekke seg mot de internasjonale størrelsene. Derfor kom Jan Åge Fjørtoft inn med sitt kontaktnett, og derfor opplevde Dilling i løpet av sitt siste år som administrativ leder at jobben hans ble stadig mindre prestisjefull.

La om støtteapparatet

Dilling sa at han hele tiden har forholdt seg lojal til de beslutningene som ble tatt. Først at Svein Graff kom inn som nytt kontaktpunkt, så at Jan Åge Fjørtoft kom inn som internasjonal rådgiver og til slutt omleggingen av støtteapparatet sommeren 2014.

Det ble opprettet en strategisk gruppe, bestående av Høgmo selv, Jan Åge Fjørtoft, Svein Graff og markedsdirektør Tom Fodstad. Denne gruppen skulle ta de viktige veivalgene og så skulle den operasjonelle gruppen, som besto av Fjørtoft, Graff, landslagsassistent Jarl Torske og Dilling ta seg av utførelsen.

Da denne strukturen ble presentert for de ansatte 18. august 2014 var det uten at Dilling visste hva hans rolle ville bli, og fra vitnestolen beskrev han hvordan han var bekymret for at han ikke ville kunne utføre jobben like godt som tidligere med den nye strukturen.

Påleggene fra Fjørtoft

Allikevel var det presentasjonen av noe annet som skulle bli utslagsgivende. Jan Åge Fjørtoft fortalte i samme møte om tre pålegg som alle rundt landslaget måtte innfinne seg med under samlinger.

• Ingen alkohol i offentlig rom under samlinger, uansett om du var spiller eller i støtteapparatet.
• Ingen forlater landslagsområdet uten å først ha klarert det med Fjørtoft selv.
• Alle sover på hotellet så lenge samlingen pågår.

Etter å ha luftet bekymringen rundt den nye strukturen for avdelingssjef Terje Liknes, ble Dilling innkalt til et møte 22. august der Høgmo, Fjørtoft, Graff, Fodstad og Siem var tilstede i tillegg til Dilling selv.

– Et sjokk

Det var et møte der alle skulle legge feidene bak seg og være enige om å se framover. Alle beskriver det som et greit møte til det nærmet seg slutten, og de var i ferd med å runde av i positiv ånd.

– Jeg ba til og med alle om å gjenta de samme ordene om å se framover, og det førte til litt fliring, fortalte Siem.

Men så sa Siem avslutningsvis at dersom noen hadde noe usagt, så var dette siste sjanse til å ta det opp. En ny EM-kvalifisering stod for døren, og to viktige oppladningskamper mot Emiratene og England stod for tur før Norge skulle ta imot Italia på Ullevål.

Situasjonen som da fulgte var den best beskrevede i rettssaken så langt, og den begge parter følte at var utslagsgivende.

Dilling tar ordet og sier at han ikke har til hensikt å følge påleggene fra Fjørtoft om hele tiden å rapportere hvor man er og han ønsker også å kunne sove hjemme under samlinger dersom situasjonen tillater det.

– Jeg merket at stemningen snudde veldig mot meg da, fortalte Dilling.
– Det kan jeg være enig i, sa Siem senere og beskrev beskjeden som «et sjokk».

– Det var dråpen

Brått snudde stemningen i møtet, og de fem andre lederne viste liten forståelse for Dillings synspunkter. Der Dilling mente han tok opp en sak, så Per-Mathias Høgmo en uvilje til å følge den nye kursen.

– Jeg husker at Per-Mathias la armen rundt ham og sa at «Guttorm, dette kan du ikke mene». Da Guttorm bekreftet at han mente det, da så jeg at rullegardinen gikk ned hos Per-Mathias og jeg tenkte at nå var det ingen vei tilbake, sa Siem.

Så i dagene før Høgmo gir Martin Ødegaard landslagsdebuten mot Emiratene, tar han et annet tøft valg. Dilling må ut.

– Er det slik at dette handler om at han ikke ville sove på hotellet? spurte Dillings advokat Bjørn Fredborg Nilsen.

– Nei, men det var dråpen, sa Siem.

– Føler seg uverdig behandlet

Resten av saken handler mye om arbeidsrett. Når fikk hvem beskjed om hva? Hva stod i hvilke møteinnkallelser?

De mange utskiftningene tyder på et forbund som har det for travelt med å avskilte sine ansatte, mente Egil Olsen.

– Det er helt eksepsjonelt. Det er en håndfull personer det er snakk om, og mer eller mindre alle mener seg uverdig behandlet. Det er ikke opprørske personer vi snakker om heller, sa «Drillo» da han vitnet i rettssaken mandag.