Derfor blir folk så lett sinte under fotball-VM

La oss si at du holder med England.

Du har ventet i fire år på denne kampen. Nervene er frynsete, forventningene er høye, og idet Harry Kane setter inn 1-0 etter drøyt ti minutter, føler du en enorm lettelse. Deretter kommer lykkerusen og de store drømmene, og før du vet ordet av det har du sett for deg nevnte Kane løfte trofeet i midten av juli.

Omtrent samtidig får Tunisia straffe.

Han keeperen du knapt har lært deg navnet på kaster seg riktig vei, men ikke kjapt nok. Plutselig står det 1-1. Du banner. Roper ukvemsord til dommeren gjennom skjermen. Alt er dritt. Kampen. Kommentatorene. Kanalen.

Den neste timen er ren tortur. Du er gjennom hele følelsesspekteret, og parallelt med at kampuret tikker mot poengtap i åpningsoppgjøret, er bunnen offisielt nådd.

Helt til Kane dukker opp på bakerste stolpe og gjør helvete om til himmel. Alt av sinne slipper taket.

Du gråter. Av glede.

(I så fall skjønner Bjørnar i videoen nedenfor hvordan du har det):

– Sterke følelser involvert

– Det er sterke følelser involvert. Man har en tilknytning til spillet, til de ulike spillerne og til de ulike lagene. Det er klart at når man da opplever at man blir urettferdig behandlet, eller at noe går imot laget ditt, så blir det både sterke følelser og reaksjoner, forklarer Tom Henning Øvrebø, psykolog og tidligere toppdommer.

Han vet svært godt hvor lidenskapelig opptatt folk faktisk kan være i fotball. Og at fotball kan få folk til å skjelle kommentatorer, eksperter, dommere, spillere og hele internett.

– Hvordan er det å være på mottakerenden av et sånt engasjement?

– Det har alltid vært relativt uproblematisk for min del. Alt dette skjer i sosiale medier, blant supportere eller i media. Jeg har fulgt lite med på ulike sosiale plattformer, og har alltid distansert meg fra hva som sies og skrives av mer eller mindre kompetente meningsbærere, sier Øvrebø.

Da Mexico sensajsonelt slo regjerende verdensmester Tyskland i helgen var folk så glade at gledesscenene utløste et aldri så lite jordskjelv. Fotballengasjement er imidlertid ikke alltid av positiv art, noe Øvrebø har fått kjenne på kroppen.

I 2009 terget den tidligere toppdommeren på seg både Chelsea-stjernene og -supporterne da Barcelona gikk videre til mesterligafinalen på bekostning av London-laget. Øvrebø fikk skylden for at Chelsea ikke avanserte, noe som førte til drapstrusler og politibeskyttelse.

Gruppementalitet

Ni år senere forteller Øvrebø at hans tips er å fokusere på at kritikken ikke er personlig, og at «det handler ikke om meg som person, men den rollen jeg har».

– Jeg er sikker på at de fleste både kommentatorer og eksperter og andre tåler det trøkket fint, spår Øvrebø, som tror at det å kritisere alt fra dommere til TV-profiler kan skape en slags gruppementalitet.

– Og da er det fort gjort at ansvaret hviskes litt ut og at man tillater seg litt mer fordi «alle» andre gjør det, og man opplever en viss støtte. Da er det lett at terskelen er lavere for å komme med sjikanerende og hetsende utsagn. Men vi som mottakere må huske at det bare er ord, påpeker han, og legger til;

– Jeg synes det er et ufarlig engasjement, men jeg stusser på hva folk tillater seg. Noe av det kan handle om manglende modenhet, manglende empati og manglende mentaliseringsevne.

Den tidligere toppdommeren understreker også at det på mange måter er fint å vise engasjement, og at det bør være litt takhøyde.

– Jeg er tilhenger av at vi må være romslige når det gjelder hva vi skal tillate folk under et stort mesterskap som fotball-VM, avslutter han.

«Forventningsfella»

Alle lagene har nå vært i aksjon minst én gang, og «hele verden» er i VM-bobla. Sosiale medier flommer over av fotballrelaterte betraktninger med både positivt og negativt fortegn. Bildebyråene er stappfulle med dokumentasjon av følelsesladde supportere.

Resignasjon, rastløshet, raseri.

Mange føler mye, og mye av det formidles. Det er det to grunner til, ifølge psykolog og foredragsholder John Petter Fagerhaug.

– Det ene er at man blir engasjert fordi man er interessert. Andre menneskers aktivitet stimulerer oss, vi ønsker å vinne eller ønsker å få til noe, sier han, og fortsetter:

– Irritasjonen dukker opp når du går i det jeg kaller «forventningsfella», når ikke det du ønsker at skal skje, skjer. Du oppnår ikke det du vil, og det blir så ubehagelig, og for å ta bort det ubehaget, så må man skjelle ut noen eller skylde på noen eller utagere på en eller annen måte for å få det behagelig igjen.

– Fint å få ut aggresjonen

Fagerhaug tror at fotball-VM er med og forsterker den mekanismen.

– Ja, det vil det nok gjøre, men det er ikke sikkert det er negativt. For mange er det fint å få ut aggresjonen der, så jeg tror det er en del av gamet.

– Men det er jo ikke nødvendigvis like hyggelig for den dommeren, spilleren eller kommentatoren som får huden full?

– Nei, det er det ikke, og det er det som er dilemmaet. Man bruker for mye følelser på sosiale medier i alle tilfeller. Det er ikke noe hyggelig. Så folk som blir utsatt for det, må lære seg å håndtere det på en helt annen måte enn før, mener Fagerhaug, som i likhet med Øvrebø tror at gruppementaliteten forsterker behovet for å ytre seg.

– Ja, jeg tror folk blir revet med, og så tror jeg man forsterkes gjennom at man kan får det ut og at det er flere om samme mening. Man lager seg en slags gruppering hvor den ene stimulerer den andre. Hvis den ene er misfornøyd, så er det lov å være misfornøyd. Det blir en slags gruppeterapi i praksis, men der det går ut over noen, forklarer han.

• Les også: Politiet venter voldsbølge i hjemmene under VM

– Mange identifiserer seg veldig med favorittlaget sitt

Også psykolog Peder Kjøs mener at det er flere grunner til at mange «mister hodet» under fotball-VM.

– Det ene er at mange rett og slett synes spillet er spennende, det er en stor hendelse for dem som er interessert i sporten, så de blir veldig interessert, forklarer Kjøs, og fortsetter:

– Jeg tror også en ting med fotball er det at mange identifiserer seg veldig med fotballagene og på en måte investerer litt personlig i det, de føler det angår dem.

– Så man tar det litt personlig, på godt og vondt?

– Ja, jeg har inntrykk av det, at mange identifiserer seg veldig med favorittlaget sitt og nærmest føler seg som en slags deltaker.

Kjøs mener også at enkelte mister litt sperrer, både i sosiale medier og i det virkelige livet, når de skal uttrykke fotballengasjementet sitt.

– Ja, noen gjør det. Noen mister sperrene rent fysisk også, og går løs på hverandre på tribunen. Så det er en anledning til å overskride vanlige regler for en del folk, sier psykologen avslutningsvis.