Denne gangen betyr det noe å lede tabellen i januar

– Ingen ser på tabellen i januar, liker trenere å si.

Det er en favoritt blant lag som vil holde forventningene lave og beina til spillerne på bakken. Så da Ole Gunnar Solskjær bemerket at ingen vil huske hvordan tabellen så ut 12. januar, sa han det han måtte si.

På en måte hadde han også rett. Men: Tabellen betyr noe nå. Spesielt for United, fordi den er så full av symbolikk.

Før i går hadde ikke United toppet tabellen etter 17 kamper siden 2012/13. Det var den siste sesongen til Sir Alex Ferguson, da United vant tittelen.

La oss ikke undervurdere hva det betyr.

Skottens avgang i 2013 har blitt et tidsskille som har påvirket vurderingen av hver og en av Uniteds senere prestasjoner. Spiller de bra, skrives det fort om «en av de beste kampene siden Ferguson».

Da José Mourinho tok laget til andreplass i 2018, var det den beste plasseringen siden Ferguson.

Dermed er det både rett og rimelig å tolke dagens tabell som en milepæl. United har aldri vært bedre siden Ferguson.

De har aldri vært involvert i tittelkampen så sent i sesongen.

Og slikt påvirker forholdene rundt Solskjær.

Lavere press

Det er tross alt vanskelig å kritisere mannen som er nummer én.

Så sent som i november, da United tapte 2–1 mot Istanbul Başakşehir, så det ut som Solskjær kunne miste jobben. Så kom en ny smell, borte mot Leipzig, hvor United røk ut av mesterligaen.

Siden det har United vist den stabiliteten som man så lenge har savnet.

Denne førsteplassen fullfører et slags comeback for Solskjær. Spekulasjonene er borte.

Det at Mauricio Pochettino har dratt til Paris Saint-Germain, har også fjernet det klart største alternativet til jobben, noe som vil gi Solskjær enda mer arbeidsro.

Så hvordan har Solskjær fått dette til?

Til en viss grad har rivalene, og da spesielt Liverpool, vært skygger av seg selv. Mange av topplagene sliter med mye rart: sykdom, skader og lavt energinivå. Tallene viser at nesten samtlige lag presser mindre enn før.

Dette påvirker spesielt Liverpool og Manchester City, to lag som liker å ligge høyt i banen. Det at de to favorittene har slitt mer enn forventet, har gjort det mulig for United å toppe tabellen med litt over to poeng i snitt per kamp.

På samme stadiet forrige sesong hadde Uniteds poengsum holdt til tredjeplass, 13 poeng bak Liverpool.

Likevel: United har slitt med pandemien de også. Og uansett er denne førsteplassen mer en intern referanse enn et symbol på maktforholdet til de øvrige lagene.

Den viser at United nå har funnet rytmen som tittelkandidater er så avhengige av – og som kritikerne har etterlyst så lenge.

Siden tapet mot Leipzig har United tapt én av 10 kamper, mot City i ligacupen. I ligaen står United med 11 kamper uten tap.

Over samme periode har de tatt 29 av 33 mulige poeng.

Offensiv slagkraft

Ikke alt har gått på skinner. United har trengt en kontroversiell straffe (Aston Villa), sene scoringer (Wolves, Southampton) og dramatiske opphentinger (Southampton, West Ham).

Seks av de ni seierne har vært med ett måls margin.

Men det har ikke vært noen kollapser à la Istanbul og Leipzig. Moralen i laget er det ingen som betviler. Og nå har også stormen rundt Paul Pogba roet seg ned.

Samtidig har Solskjær fått flere av angriperne tilbake i form. Det er ikke bare Bruno Fernandes som spiller bra. Marcus Rashford har bidratt med en rekke viktige scoringer.

Anthony Martial var usynlig de tre første månedene, men har våknet til live.

Og Edinson Cavani har gitt United en ny dimensjon med sin løpskraft og tilstedeværelse i boksen.

Selv det defensive har vært bedre i det siste. Selv om man må ned til Leeds på 12. plass for å finne et lag som har sluppet inn flere mål enn United, har de holdt buret rent i tre av de siste fire ligakampene.

United har vist at de kan forsvare seg før. Forrige sesong hadde de det tredje beste forsvaret i ligaen.

Nå er spørsmålet om de kan kombinere dette med sin offensive slagkraft.

Vi kan få en ny overraskelse

Den gode nyheten for Solskjær er at United har vist seg kapable til dette over lengre tid.

Etter at Bruno Fernandes hadde sin debut tidlig i februar, tok United flere poeng enn noe annet lag ut sesongen.

Nå er vi inne i en ny sesong, og United står med flest poeng etter 17 kamper.

Legger man de to periodene sammen, finner man et lag som kan kjempe i toppen over et helt kalenderår.

Dette er enda en grunn til at denne førsteplassen betyr noe.

Den skaper tro blant fans og spillere på at United kan hamle opp med de beste.

Den er en bekreftelse på at United er tilbake i toppen. At de ikke nødvendigvis kommer til å vinne tittelen i mai, men at de endelig kan slåss om den igjen.

Om det faktisk vil skje, er nok akkurat den typen spekulasjon som Solskjær helst vil unngå. Det som er helt klart, er at sjansene for en overraskelse ikke har vært større siden Leicester tok tittelen i 2016.

For noen måneder siden så Liverpool ut til å storme mot tittelen. Før det virket Chelsea som kandidater. Nå er det plutselig City som virker skarpest.

Når initiativet skifter såpass ofte, er alt mulig.

Enn så lenge ligger United helt der oppe. De er med i kampen, og det er mer enn man har kunnet si om laget de siste syv årene. Ingen vil huske hvordan tabellen så ut 12. januar.

Men troen denne førsteplassen skaper, kan ha mye å si for hvordan den vil se ut til slutt.