Denne duoen har revolusjonert norsk skiskyting

Under sesongåpningen på Sjusjøen fikk vi omsider se verdens beste skiskyttere i aksjon igjen. På standplass og på et hotellrom i Frankrike satt kanskje de viktigste for norsk skiskyting de siste årene.

Siegfried Mazet og Patrick Oberegger har tatt Norge til nye høyder med helt ny filosofi.

Kort fortalt: De har omgjort Norge fra et langrennslag som skyter til et skiskytterlandslag.

Prakteksempelet Lars Berger

Jeg husker fortsatt da Siegfried Mazet ble en del av norsk skiskyting. I alle år hadde langrenn alltid kommet først. Men nå sto skyting først på agendaen. Hans regnestykke var enkelt. Taper du 10 sekunder i løypa men skyter bedre, så er du likevel en bedre skiskytter. Så konkret er straffen, og det har han helt rett i.

Det burde kanskje vært enkelt å tenke seg til, men i langrennsnasjonen Norge var det en liten revolusjon. Tankegangen var at hvis du er en god langrennsløper, så vinner du når du først treffer.

Skytetreningen var bare et supplement så lenge det det ikke gikk ut over langrennstreningen.

Alle husker Lars Berger, han er klasseeksempelet på en som var supergod. VM-gull i langrenn fra 2007 beviser det. Ole Einar Bjørndalen gikk også ski-VM for Norge. Det har ikke de norske skiskytterne sjanse til nå.

Norges skiskyttere er ikke lenger i verdenstoppen i langrenn. Men skiskytterresultatene er mye bedre nå.

For Oberegger og Mazet handler det om å utvikle gode skiskyttere.

En helt ny mentalitet

Et år etter at Siegfried Mazet tok over herrelandslaget ble Patrick Oberegger ansatt som kvinnelandslagstrener. Det er paradoksalt at to utenlandske trenere har løftet en «norsk» idrett som skiskyting, men i ro og fred har Oberegger og Mazet fått tid til å utvikle sin filosofi.

I Italia bygget Oberegger opp Dorothea Wierer til å bli verdens beste skiskytter mens Mazet var en nøkkelfaktor til at Martin Fourcade ble verdens beste skiskytter på herresiden.

Det har skjedd flere endringer. Før fikk ikke norske skiskyttere sekundering underveis i løpet. Tanken var at vi skulle bli redde for å vite hvordan vi lå an. Først på sisterunden kom beskjeden fra landslagstreneren. Det handler om en helt ny mentalitet for alle i norsk skiskyting. Nå trener alle de norske landslagene på denne måten.

Tiril Eckhoff er kanskje den som har hatt størst utbytte av den nye filosofien. Oberegger har lært henne å tørre å bomme. Han er til stede i langt større grad, og hver gang det er samling er det ikke et spørsmål om Oberegger skal være med på hele samlinga.

Selvfølgelig skal han det, men det har ikke alltid vært tilfelle.

Når det skjer noe med Tiril Eckhoff, er Oberegger der og vet hva som må til.

Nå er de mer robuste

Da Oberegger tok over landslaget var jeg fortsatt aktiv. Særlig et sitat husker jeg godt.

«Det er lov til å bomme på stafetten. Men ekstraskuddene skal være treff.»

Jeg hørte stemmen i hodet da jeg gikk. Første gang var det veldig skummelt. Men det fungerte.

Patrick Oberegger og Siegfried Mazet legger ingenting imellom, tilbakemeldingene er knallharde.

Kravene på trening er justert flere hakk opp, enda tøffere enn i konkurranse. På den måten har de ufarliggjort situasjonen når du står på skive 1 med fem svarte blinker foran deg i verdenscupen.

Søndag skjøt Ingrid Landmark Tandrevold 20 treff på fellesstarten. Etter løpet trakk hun frem nettopp Oberegger.

– Jeg føler virkelig at i år har Patrick og jeg hatt fokus på at vi skal ha mest mulig økter som er mest mulig utfordrende. Når du kommer i konkurranse skal det nesten føles lettere, sa Tandrevold.

Etter sesongen går kontraktene til både Oberegger og Mazet ut. Etter snuoperasjonen de har fått til med de norske utøverne vil de få tilbud fra flere lag. Da bør forbundet kjenne sin besøkelsestid.

Å ta vare på disse to er helt avgjørende for å fortsette det norske skiskyttereventyret. Kanskje enda viktigere er det at de allerede har endret tankesettet i norsk skiskyting.