Denne dingsen skal redde Moans gulldrøm

Den siste uka har kombinertveteranen gjort noe han aldri har gjort før. Han har trent sammen med det norske langrennslandslaget.

Han går runde på runde i rolig tempo oppe på isbreen i Val Senales, lengst nord i Italia, helt på grensen til Østerrike.

Været er helt strålende. Det samme kan man si om Magnus Moans humør. Han nyter den tynne lufta i dype åndedrag.

Men under den idylliske fasaden, skjuler det seg et usikkerhetsmoment. Et ganske stort usikkerhetsmoment, til og med.

Rett før VM-sesongen har familiefaren fra Byåsen i Trondheim fått påvist en stressfraktur – et tretthetsbrudd – i den venstre hælen. Det er også en rift i akillessenen.

Håpet på operasjon

For to uker siden måtte han sammen med legen avgjøre hva han skulle gjøre med det åpenbare problemet.

– Det ene alternativet var å sitte med beinet høyt i seks uker, trene alternativt uten å belaste beinet, og tro og håpe at det går i orden. Det andre var å operere. Det tredje var å trene alternativ og satse på at ting holder, forteller Moan til NRK.no.

Så kommer han til konklusjonen:

– Legen ville ikke operere ut fra mitt smertebilde og hvordan hevelsen har utviklet seg den siste perioden.

– Hadde du håpet på at det skulle bli operasjon?

– På en måte, ja.

Å ikke belaste beinet på seks uker, var heller ikke noe reelt alternativ.

– Det har jeg ikke tid til. Og det er ikke sikkert at bruddet ville vært leget når de seks ukene hadde gått. Da måtte jeg uansett hatt en operasjon, og seks pluss fire uker ville vært bortkastet, konstaterer Moan.

Les videre under bildet.

Behandler seg selv

Dermed ga svaret seg selv. 31-åringen pakket bagen og reiste til Oberstdorf på hoppsamling. Derifra reiste han altså videre til Val Senales for å gå på ski.

Med seg i bagasjen har han med seg et apparat som skal bidra til at skaden i hvert fall ikke forverrer seg. Hver kveld, etter dagens to treningsøkter, finner Moan fram den lille dingsen og behandler seg selv.

Mens Moan ruller foten fram og tilbake på en golfball, sender apparatet ultralydsignaler inn i det skadde beinet.

– Dette er min nye bestekompis igjennom hele sesongen, gliser Moan mens han gjennomfører dagens behandling.

150 ganger skal han bruke den. Hver eneste dag, vinteren igjennom.

– Behandlingstiden er 20 minutter, virkningen er et døgn.

All den tid han fortsetter å belaste beinet, regner ikke Moan med at behandlingen skal helbrede skaden. Men han håper det skal holde den i sjakk.

– Samtidig må jeg være forberedt på at det kan komme tilbakefall, påpeker han.

– Gir mestringsfølelse

Helt fram til sesongens store høydepunkt – VM i Falun i midten av februar – må han belage seg på å trene alternativt. Å gå på ski er ganske uproblematisk. Harde landinger i hoppbakken noe mer problematisk.

Løping er rett og slett strengt forbudt. Og spenstøvelsene må tilpasses.

Situasjonen er ikke optimal. At Moan ikke er mer fortvilet enn han later til å være, handler om at han har vært i en og annen vrien situasjon tidligere. Skader og sykdom er ikke akkurat ukjent.

– Jeg føler meg ganske god til å håndtere sånne lite hyggelige overraskelser. Det er aldri optimalt å være skadet. Men jeg har lært meg at så lenge man klarer å tenke offensivt og finner løsninger som gjør at man kan fortsette å kjempe, så gir det en ordentlig mestringsfølelse når man ser at det går, sier han.

– Har skaden gjort noe med målsettingene dine for sesongen?

– Nei, det har den ikke gjort. De er de samme.

Gullet som mangler

Å spørre Magnus Moan om hva målsettingen er, har ingen mening. 31-åringen har både OL- og VM-gull for lag.

Han har også individuelle medaljer fra både VM og OL. Men det individuelle gullet mangler.

At drømmen i Falun er å stå øverst på pallen etter et individuelt renn, sier seg dermed selv.

– Det er noen som sier jeg er «nesten-utøveren». Det kan jeg forstå, men jeg vet jeg fortsatt har muligheten til å stå helt på toppen, sier Moan.

Den siste uka med plasthopping i Oberstdorf, viser at hoppformen er i rute.

– Det var bra hopping. Ikke optimalt, men på et nivå som er veldig bra.

– Godt nok til å vinne kombinertrenn?

– Definitivt. Det er det ingen tvil om, sier mannen som har sin styrke i langrennsløypa.

Les videre under bildet.

Annerledes pappaperm

Nå finpusses altså langrennsformen blant verdens beste skiløpere. Det er i seg selv inspirerende og lærerikt.

For familiefaren handler det også om å kunne forberede seg i fred og ro til sesongen.

– Dette er en annen form for pappaperm, sier Moan.

«Husfarferie» hadde kanskje vært et bedre ord. Skjønt, ferie …

– Her kan jeg leve toppidrettslivet, som består i å trene, sove og spise!

I tillegg er han altså sin egen lege. Snakk om å ha VM-skjebnen i egne hender.