Da Erling Braut Haaland scoret hattrick på 34 minutter mot Augsburg sin debut for Dortmund forrige lørdag, var det lett å glemme en annen del av kampen som var overraskende.
Haaland fikk hjelp. Ikke bare av sin lagkamerater, men av Augsburg.
På det andre målet løp Haaland og Thorgan Hazard inn bak et forsvar som sto på midtstreken uten press på ballfører – en grov synd for ethvert forsvar. På det tredje fikk Haaland igjen 40 meter å boltre seg på.
Organiseringen var skrekkelig. Hva var det Augsburg holdt på med?
Med et slikt forsvarsspill skulle man tro at Augsburg, som tapte kampen 5–3, var et bunnlag. Men i en liga med 18 lag er de på 10. plass.
I stedet var kampen kanskje en smakebit av Bundesliga. Ved å dra til Dortmund i vinter har Haaland valgt en liga hvor lag tar sjanser og scorer mange mål.
Det bør skape forhold som passer ham perfekt.
Skiller seg ut
For to uker siden gjorde journalisten Michael Cox en analyse av hvordan de fem store ligaene i Europa har endret seg i løpet av det siste tiåret.
De fem store er Spania, England, Tyskland, Italia og Frankrike. Saken, publisert på nettsiden The Athletic, var basert på statistikk, blant annet mål per kamp. Der skilte en av ligaene seg ut.
I ni av de 10 sesongene, fra 2009/10 til 2018/19, hadde Bundesliga hatt flest mål per kamp.
Cox fant også ut at antallet mål i Bundesliga har økt. Forrige sesong var snittet oppe i 3,18 mål per kamp, det høyeste i løpet av tiåret. De andre ligaene lå mellom 2,55 og 2,85.
Denne sesongen har snittet i Bundesliga økt enda mer – til 3,25.
Heavy metal
Hva har bidratt til disse tallene? Tradisjonelt sett har jo ikke tyskerne vært kjent for festfotball.
De tyske landslagene som vant VM i 1954, 1974 og 1990 var kjent for en maskinaktig fotball basert på typiske kvaliteter som disiplin, organisasjon, lagånd og vinnermentalitet. Selv like etter årtusenskiftet prøvde landslaget å spille slik.
I Bundesliga tviholdt lag på mannsmarkering og sweeperen, et system de flest topplag i Europa hadde byttet ut med en flat forsvarsfirer og sonemarkering.
Men tysk fotball har endret seg. I 2011 og 2012 vant Jürgen Klopps Dortmund ligaen med en spillestil treneren sammenlignet med «heavy metal». Dortmund løp sine rivaler i senk, presset høyt og angrep kjapt.
Siden har andre trenere skapt lignende lag i Bundesliga, blant dem Roger Schmidt (Leverkusen) og Ralph Hasenhüttl (Leipzig).
Underveis har Pep Guardiola vist ligaen verdien av høy ballbesittelse ved å ta tre ligatitler med Bayern München fra 2013 til 2016. Tyskland vant VM i 2014 med en kjerne bestående av Bayern-spillere, og hadde ballen nest mest i turneringen.
I Bundesliga så andre trenere Guardiolas suksess og ble inspirert. Julian Nagelsmann, 32-åringen som nå trener Leipzig, sier at han har Guardiola som sitt forbilde.
Resultatet av innflytelsen til trenere som Guardiola og Klopp er en liga med mange offensive profiler hvor lag angriper hurtig og ønsker initiativet. Bundesliga har blitt Europas største målfest.
Det at Haaland har kommet inn døren på akkurat riktig tidspunkt, er nok ikke tilfeldig.
Harvard for forsvarere
For da han, familien og hans rådgiver Mino Raiola bestemte seg for hvor han skulle dra i vinter, kan selve klubben umulig ha vært den eneste faktoren de vurderte.
Dortmund virker som en ideell «match». Men kulturen i ligaen kan bli vel så viktig.
Få vet dette like godt som Raiola, en av Europas mektigste agenter. I fjor sommer var han travel med å sikre en overgang for en av sine klienter, nederlenderen Matthijs de Ligt, en av Europas mest talentfulle forsvarere.
De Ligt kunne gått til Barcelona, som spiller nydelig fotball og har verdens beste spiller i Lionel Messi. Den spanske ligaen er kjent for sitt høye tekniske nivå.
Men De Ligt valgte Juventus i Italia. Ikke nødvendigvis fordi de var bedre enn Barça, men fordi de har en lang tradisjon for å utvikle forsvarsspillere i toppklasse. Den italienske ligaen er kjent for lag som er taktisk smarte og godt organisert.
– Det er viktig for en forsvarsspiller å dra til Italia. Her kan han lære fra noen av de beste i verden, sa Raiola.
Selv beskrev De Ligt ligaen som et «Harvard for forsvarsspillere».
Gode forhold
Om dette var sant for De Ligt, gir det like mye mening for en spiss som Haaland å dra til en liga hvor offensive spillere får rom og målene renner inn.
Denne sesongen har Bundesliga to spillere som har scoret flere mål enn de har spilt kamper: Robert Lewandowski (Bayern) og Timo Werner (Leipzig), som begge har 20 fulltreffere på 18 oppgjør.
Om Haaland slår til, kan han levere lignende tall. Og sterke tall er essensielt for spillere som ham.
Raiola vet at spisser som gjør «en jobb for laget» uten å score, er vanskeligere å selge, og for pressen vanskeligere å legge merke til. I en sport hvor bruk av statistikk blir stadig mer utbredt, betyr tall mye. For målscorere betyr de alt.
Før Gullballen deles ut, snakker pressen gjerne om kandidatenes antall mål per kamp. Når Cristiano Ronaldo kritiseres, sier han ofte at «tallene mine taler for seg selv».
Det samme kriteriet vil bli brukt for å bedømme Haaland i Dortmund. Om han kan bli med på den tyske målfesten, vil også hans tall tale for seg selv.
Og for en fyr som sier såpass lite, vil nok det være det beste.