Den spesielle situasjonen viste Guardiolas frustrasjon: Hva er det som skjer med City?

Det oppsto en spesiell episode i går kveld hvor Manchester City-manager Pep Guardiola viste litt av lidenskapen som har gjort ham til en av tidenes beste trenere.

Men engasjementet var ikke rettet mot spillerne.

Det var rettet mot fjerdedommeren Anthony Taylor.

I 90 minutter hadde Manchester City stanget mot forsvarsmuren til West Bromwich, som sloss for å få med seg 1–1 og ett poeng. Da Taylor skulle vise hvor mye som var lagt til, begynte Guardiola en vill protest om hvorfor fire minutter var for lite.

Det var ikke rart at Guardiola var fortvilet. Noen minutter senere hadde City kastet bort to poeng mot det svakeste forsvaret i ligaen.

City er nå på sjetteplass i Premier League, som er uvanlig i seg selv.

Men noe enda rarere er at de scorer så få mål.

Snudd på hodet

For Guardiolas lag pleier å score mål i bøtter og spann. Siden han ble trener i 2008, har Guardiola vist seg som den fremste spesialisten på sofistikert angrepsfotball.

De som kritiserer ham, prater som oftest om den defensive biten.

«Guardiolas lag er naive».

«Guardiolas lag står for høyt i banen».

«Guardiolas lag kan ikke forsvare seg».

Nå er situasjonen snudd på hodet. City kan forsvare seg: Baklengsmålet mot West Brom var deres første på syv kamper i alle turneringer.

I gruppen i mesterligaen slapp City inn ett mål på seks oppgjør.

Og fremover? Her er målene City har scoret etter 12 runder i fem sesonger under Guardiola.

2016-17: 27

2017-18: 40

2018-19: 36

2019-20: 35

2020-21: 18

Selv ikke i Guardiolas blytunge første sesong var angrepet like tamt som nå. Ni lag har scoret flere enn City i ligaen. De har like mange mål som Crystal Palace.

Så noe er åpenbart galt. Men hva?

Burde scoret mer

La oss begynne med å se på avslutningene. Det kunne vært slik at City rett og slett ikke klarer å sette ballen i mål. Mot West Brom sløste de bort sjanser og vant skuddstatistikken klart.

– Når du har 26 skudd, må du sette ballen i mål, sa Guardiola.

Det var ikke første gangen heller. Denne sesongen har City hatt flest forsøk mot mål av samtlige lag, uten å få spesielt godt betalt for det.

Men hvor farlige har disse forsøkene vært?

Den statistiske formelen som regner ut kvaliteten på forsøkene, sier at City burde ha stått med 20 ligamål. Det burde ha et snitt på 1,68 mål per kamp.

City har scoret 1,5 mål per kamp. Så de har vært litt ineffektive foran mål.

Samtidig pleier City å skape gode nok sjanser til å slå lag som West Brom uansett. På en god dag vinner de 5–0. På en dårlig dag vinner de 2–0.

Citys tall forrige sesong tilsa at de burde scoret 2,45 mål i snitt per kamp. Dette betyr at sjansekvaliteten har falt med en verdi på 0,77 mål per kamp.

Over en hel sesong tilsvarer dette 29 mål.

Altså er ikke det største problemet at City sløser med sjansene. Det er at de ikke skaper like gode muligheter som før.

Skadet stjernespiss

Så er spørsmålet: Hvorfor det?

Mye handler om personell. City mangler en spiss i form. Sergio Agüero har vært så mye skadet at han kun har startet to ligakamper denne sesongen. Gabriel Jesus har slitt tungt, med to mål på syv ligakamper.

Samtidig kan ikke Guardiola være overrasket over fraværet til Agüero, en spiss på 32 år som alltid har slitt med muskelskader.

Det er kanskje ikke så rart at City sies å jakte Erling Braut Haaland.

Vingene til City har heller ikke levert. Raheem Sterling er mindre produktiv enn han pleier, og mens slepne Riyad Mahrez har bidratt med fire ligamål, kom tre av dem i en enkel hjemmeseier mot Burnley.

Guardiola kan forvente langt mer av disse spillerne.

Men han kan ikke gjøre stort med spillerne City har mistet.

Ingen er som Silva

Savnet av spillerne som forlot klubben i sommer, er stort. Lynvingen Leroy Sané, som dro til Bayern München, åpnet ofte motstandernes forsvar med sine driblinger og løp i bakrom.

Så har vi innflytelsen til David Silva.

Den 34-årige playmakeren dro hjem til Spania i sommer etter et tiår med briljans i Premier League. Det er vanskelig å overvurdere hvor viktig han var. Han var noe så sjeldent som en venstrebeint indreløper som var god på små flater.

Det gjorde Silva til en ideell spiller for Guardiolas system.

Spesielt når lag la seg lavt i banen, som West Brom i går, vandret Silva inn i mellomrommet, hvor han slo stikkere og la opp til veggspill. Han var et geni på små flater. Selv når han var omringet av motspillere, broderte han seg gjennom forsvarene.

Dette er kvaliteter ingen av Citys playmakere besitter i like stor grad. Dermed har mer av det kreative ansvaret falt på De Bruyne.

Belgieren skaper sjanser på en annen måte enn Silva. Han har lengre bein og er derfor mindre fotrapp på små flater. Før angrep han bakrommet og høyresiden, hvor det er mer plass, mens Silva tryllet i mellomrommet.

Nå må De Bruyne vandre rundt på banen på jakt etter rom. Mens Guardiola pleide å bruke 4-3-3 med disse to som indreløpere, har han mer nylig vridd om til 4-2-3-1 med De Bruyne bak spissen. Det øker avhengigheten av én spiller.

Det gjør også City mer forutsigbare. Stopper du De Bruyne, har du en sjanse til å stoppe hele laget.

Pep har fortsatt tid

Hvordan skal Guardiola løse dette? En mulighet er å flytte Foden inn sentralt, da han tross alt er ment å være Silvas etterfølger.

Situasjonen bør forbedre seg når Agüero er tilbake på sitt beste. Det kan skje snart: Argentineren kom innpå i går kveld.

Det kan også være at Sterling og Mahrez hever seg de neste ukene.

Den gode nyheten for Guardiola er at City fortsatt er med i tittelkampen. De er kun fem poeng unna ligalederne Tottenham. I denne rare sesongen sliter alle topplagene med et eller annet.

Manchester United starter kampene dårlig.

Chelsea sliter med samspillet i angrep.

Liverpool har ikke midtstoppere.

Tottenham gir fra seg ledelser.

Nå er det bare opp til Guardiola å løse sitt store problem. Og det før rivalene løser sine.