Under normale omstendigheter burde ikke tittelkampen være så jevn som den er.
Åtte poeng skiller de syv øverste lagene, men for en måned siden ledet Liverpool med fire poeng. De hadde nettopp vunnet 7–0 mot Crystal Palace og var i fin form.
Siden har de tatt tre poeng på fire ligakamper og scoret ett mål. De har null mål på de siste tre, og har gått 348 minutter fotball, altså nesten seks timer, uten nettkjenning.
Liverpool har ikke gått tre ligakamper uten nettsus siden mars 2005.
De er nå nede på fjerdeplass i en tittelkamp hvor alle kan vinne.
Slike måltørker skal nesten ikke være mulig for et slikt lag.
Tre i tåka
Trener Jürgen Klopp har nemlig bygget et mannskap som bør være nærmest immunt mot måltørker.
De fleste lag har én eller to stjerner som scorer målene på topp. Liverpool har tre: Mohamed Salah, Sadio Mané og Roberto Firmino.
Om én av dem er svak, kan de to andre bære lasset. Om to er i tåka, kan den tredje finne veien.
Men nå ser det ut til at alle tre sliter på én gang.
Kun Mané har score på de siste fire ligakampene, mot West Brom (1–1), Newcastle (0–0) Southampton (0–1) og Manchester United (0–0).
I denne perioden har både Mané og Salah scoret i en 4–1-seier, men det var mot C-laget til Aston Villa i FA-cupen.
Det burde egentlig vært motsatt for Liverpool: Det er i midtforsvaret de har hatt skadeproblemer og må bruke to midtbanespillere som nødløsninger. Men forsvaret klarer seg fint, med to baklengs på de fire siste i ligaen.
Så spørsmålet er hva som har skjedd med angrepet. Mannen med mest ansvar der, er Salah.
Og her kan noe av problemet handle om et avisintervju.
Mindre farlig
Ser man på tallene til Salah, ser det meste bra ut: Han har 13 mål på 17 ligakamper. Men fem av disse har vært straffespark.
Samtidig har Salah fått færre store sjanser enn før.
Siden Salah kom til Anfield i 2017, har han stadig dukket opp i farlige posisjoner i boksen. Formelen «forventede mål» kalkulerer hvor mange mål en spiller burde score basert på kvaliteten på sjansene han har fått.
Den første sesongen var Salah forventet å score 0,64 mål per 90 minutter fra åpent spill. Dette var et sensasjonelt snitt.
Kombinert med straffespark førte det til at Salah scoret vanvittige 32 ligamål.
De to neste sesongene lå snittet hans på 0,46 og 0,54 forventede mål fra åpent spill per 90 minutter. Dette var fortsatt strålende.
Denne sesongen har snittet falt til 0,36.
Salah har aldri være mindre farlig for Liverpool enn nå.
Spekulasjonene
Dette gjorde ikke så mye i starten av sesongen, for Salah traff på en høy andel av forsøkene sine. Han er fortsatt den av de tre spissene som har vært mest effektiv siden sommeren.
Men de siste fire kampene har også Salah begynt å sløse med sjansene.
Dette begynte like etter at han ga et sjeldent intervju.
I midten av desember snakket han med den spanske sportsavisen Diario AS, som spurte ham om han en gang kom til å spille for Real Madrid eller Barcelona.
Salah sa at det var to flotte klubber, men at han enn så lenge ville konsentrere seg om Liverpool.
Svaret ble umiddelbart tolket som at Salah åpnet opp for å forlate Anfield.
Salah sa også at han var meget skuffet over å ikke ha fått kapteinsbindet i en kamp mot Midtjylland i mesterligaen hvor Klopp hadde hvilt flere spillere. Det var et nytt svar som skapte spekulasjoner om misnøye.
Plutselig fikk Klopp en rekke spørsmål han måtte besvare foran pressen. Hvor mye støyen har påvirket Salah, er umulig å si utenfra.
Men den har definitivt ikke hjulpet Liverpool de siste ukene.
Sjansesløseriet
Samtidig er det ikke bare Salah som skal score mål i laget. Forrige sesong scoret Mané 18 ligamål, ett færre enn Salah – og det uten å ta straffer.
Nå har plutselig Mané begynt å bomme.
På én måte er det mindre grunn til bekymring med hensyn til Mané. Siden han kom til Liverpool i 2016, har han ligget på rundt 0,45 forventede mål per 90 minutter, som er stabilt og råsterkt. Denne sesongen er snittet 0,49.
Forrige sesong var han så effektiv at han scoret 0,59 mål per 90 minutter.
Denne sesongen har pilen pekt nedover. Han har ett snitt på 0,38 mål, altså seks mål totalt. Han burde stått med åtte.
Andelen skudd som har gått inn, har falt fra 24 prosent til 12 prosent.
Noe lignende gjelder Firmino. Også han får omtrent like mange store sjanser som før, til en verdi av 0,43 forventede mål per 90 minutter. Men han setter få av dem.
Så langt har han fem mål på 18 ligakamper.
Selv for en spiss som bidrar med mye annet enn mål, er dette svakt.
Savner playmakeren
Med andre ord kan man si at de tre medlemmene av Liverpools angrepstrio har mistet presisjonen foran mål på omtrent samme tidspunkt.
Liverpool har hatt 62 avslutninger i løpet av disse fire ligakampene.
De har hatt en ballbesittelse på 71 prosent.
De har vært «forventet» å score 5,3 mål totalt.
De har scoret ett mål.
Burde et lag som Liverpool ha et høyere forventet snitt? Absolutt. De har savnet de vanlige bidragene fra Trent Alexander-Arnold, høyrebacken som er lagets fremste playmaker.
Forrige sesong var han lagets fremste sjanseskaper, delvis fordi han tok dødballer, men også fordi han slo så mange gode innlegg og langpasninger.
Denne sesongen har han vært ute med covid-19 og en muskelskade. Han er tilbake nå, men sliter med formen.
Det hjelper heller ikke at Liverpool er uten langtidsskadede Virgil van Dijk, som pleier å sette Alexander-Arnold i gang med diagonale langpasninger fra forsvarets venstre side.
Skadet er også Diogo Jota, angriperen som bøttet inn mål i starten av sesongen.
Så hvordan skal Liverpool løse måltørken?
Ingen magisk løsning
Svaret er rett og slett å vente og se.
Klopp har sagt at det ikke finnes noen enkel forklaring på problemet. Det kan tolkes som at han ikke vet hva som er galt med laget. I stedet handler det om at psyken og flyten til spissene foran mål er en mystisk greie.
Selv de beste spillerne har perioder hvor alt går inn, eller hvor ingenting sitter. Selv om Klopps spisser er ute av rytmen, betyr det ikke at hele maskineriet er ødelagt.
– Det handler om å skape sjanser. Så lenge du gjør det, kommer du til å score, har Klopp sagt.
Han hadde helt rett. Fortsetter Liverpool slik, vil ikke måltørken vare.
Til det er de tre på topp fortsatt altfor gode.