Den litt for supre ligaen

Det begynner å bli litt mye nå.

Fredag kjøpte Newcastle spissen Alexander Isak for 60 millioner pund.

Lørdag stilte Manchester United med en benk verdt 300 millioner pund, og skal nå ha lagt inn bud på vingen Antony verdt 85 millioner pund.

Mandag hentet Nottingham Forest backen Renan Lodi, lagets 18. signering for sommeren, og har nå brukt 130 millioner pund siden de rykket opp til Premier League i mai.

Resten av Europa? De ser på i fortvilelse. Ingen kan konkurrere med pengene til de engelske lagene, som lever på en egen planet.

Og dette er skadelig for toppfotballen som helhet.

Vasser i penger

Det var nemlig dette som skulle unngås. Da Superligaen ble lansert i fjor, fryktet mange at en håndfull rike lag ville ødelegge maktbalansen i europeisk fotball. Siden har mange observert at Premier League har gjort dette uansett.

Dette har blitt enda mer åpenbart i sommer, da hele ligaen totalt sett har knust sin egen overgangsrekord, blant annet med kjøp som Erling Braut Haaland, Darwin Núñez og Casemiro. Lagene er rikere og mer populære enn noen gang.

Premier League er blitt en superliga i fåreklær.

Den skaper nå en inflasjon på markedet som ingen andre kan leve med. Blant de 10 lagene som har brukt mest penger i sommer, ifølge nettsiden Transfermarkt, er åtte av dem fra England.

Øverst troner Chelsea. Bak dem ligger Forest. De eneste lagene utenfor England er Bayern München, som er enorme, og Barcelona, som vasser i gjeld, men som har solgt eiendeler og fremtidige TV-rettigheter for å styrke laget nå.

Store institusjoner som Real Madrid og Juventus ligger utenfor topp 10. Real Madrid har faktisk solgt for mer enn de har kjøpt.

I mange land kan seriemesterne bare drømme om å svi av like mye penger som Forest.

Gapet som øker

Hvorfor har det blitt slik? Fordi så mange over hele verden, blant annet her i Norge, er villige til å betale så mye for å følge dette sirkuset.

Premier League har blitt showet hele kloden elsker. Den nordiske TV-dealen med NENT som startet i sommer, ga ligaen en solid prisøkning. I fjor sikret Premier League en avtale med NBC for USA verdt dobbelt så mye som den forrige.

For første gang er ligaens TV-rettigheter for utlandet verdt mer enn de for Storbritannia.

Hvor går disse pengene? Til de 20 klubbene, som bruker dem på spillere. Vinnerne av ligaen får 178 millioner pund. De som havner sist, håver inn mer enn 100 millioner pund.

I La Liga og Serie A får de små lagene rundt 40 millioner pund.

Du trenger altså ikke vinne Premier League for å bli rik. Det holder å delta.

Tar man med alle inntekter, tjente Premier League totalt 4,7 milliarder pund i 2020/21, ifølge Deloitte. La Liga og Bundesliga lå på rundt 2,5 milliarder hver, og Serie A på 2,1.

– Premier League er i dag lenger foran resten enn noen gang, skriver Deloitte.

Og dette var før de nevnte TV-avtalene kom på plass. Gapet vil bli enda større.

Rike ulver

Dette har ført til at lag som Forest investerer stort nå. De vet at for hvert år de spiller i Premier League, tikker det inn 100 millioner pund på konto. Om de nye kjøpene bidrar til å sikre plassen, vil vil de betale for seg selv.

Hva med resten av Europa? De må bare gi tapt. Så mye mindre tjener de, at selv de beste lagene der sliter med å holde følge med klubber som Forest.

Den siste sesongen vi har tall for, er 2020/21. Der lå Wolves på 17. plass i verden med hensyn til inntekter. Dette er et lag som kom på 13. plass i Premier League samme sesong.

Wolves tjente mer enn AC Milan, som nylig vant Serie A. Kun tre lag i Spania tjente mer enn Wolves. To lag i Italia tjente mer enn Wolves. Ett lag i Frankrike tjente mer enn Wolves.

Tar du bort resten av England, tjente åtte fotballag i verden mer enn Wolves.

Dette har gjort at Wolves kan plukke stjerner fra store klubber i andre land. I sommer hentet de brasilianeren Matheus Nunes fra Sporting, et lag i Mesterligaen, for 38 millioner pund.

De har også kjøpt vingen Gonçalo Guedes fra ærverdige Valencia. Prislapp: 27 millioner pund.

Samtidig henter resten av Europa spillerne Premier League ikke vil ha. I 2021 vant Inter ligaen med Romelu Lukaku, Alexis Sánchez og Ashley Young. Nå girer Roma opp til tittelkamp med Tammy Abraham, Chris Smalling og Nemanja Matić.

Alle disse navnene var United og Chelsea glade for å bli kvitt.

Den ene store

Syklusen er uheldig. Jo færre stjerner Serie A har, desto mindre blir TV-rettighetene verdt og desto mindre penger går tilbake til lagene. Det er ikke så lenge siden at Italia kunne by på store stjerner og lag som sloss om Mesterligaen.

Siden det har vi betalt mer og mer for å se Premier League, mens lagene der har brukt de pengene til å hente stjerner fra land som nettopp Italia.

Nå vises ikke en gang Serie A på norsk TV.

Og når finansene er i ubalanse, følger resultatene. Siden Milan vant Mesterligaen i 2007, har italienske lag nådd finalen tre ganger. De siste fem årene har England hatt seks finalister.

Det hele styrker en trend hvor maktforholdet i Europa blir mer ubalansert. De østeuropeiske landene er for lengst satt i skyggen. Land som Portugal og Nederland får det stadig tøffere.

Vi har lenge snakket om de «fem store» ligaene i Europa: Premier League, La Liga, Bundesliga, Serie A og Ligue 1. Nå har England den ene store, og så kommer resten etter.

For de øvrige ligaene er dette en tragedie.

For Premier League er det helt supert.