Den grå og kjedelige skiskytingen

Da Tiril Eckhoff gikk inn til seier med startnr. 11 på sprinten i Ruhpolding forrige torsdag er klokka 14.54.27. Nøyaktig en time senere, klokka 15.54, er alle konkurrentene endelig i mål, og seieren til Eckhoff kan feires med utdeling av blomster og hyllest. Det samme gjentar seg i Pokljuka. Fra Johannes Thingnes Bø i sin retur til skiskyttersirkuset går inn til seier på 20 km til han entrer podiet for å få sin velfortjente førstepremie, har det gått 57 minutter.

Men ingen - eller veldig få - får det med seg andre steder enn inne på stadion. TV-seerne rundt i Europa har for lengst beveget seg videre.

Hvordan ville seertallskurvene også sett ut, hvis bestemann i slalåm etter førsteomgangen startet først i andre. Eller lederen i nyttårshopprennet var først ut fra bommen i andreomgang.

Og hvem ville sett på skøyter, i den grad særlig mange gjør det i øyeblikket, hvis beste par på 10 000 meter gikk først - og medaljene ble delt ut sju par senere. Selv langrenn skjønner at interessen for konkurransene faller fort, hvis Therese Johaug starter først på en 10 km med individuell start. Men slik er fortsatt situasjonen i skiskyting. Og ingen gjør noe med den.

Øvelsene med individuell start er de som skapte skiskyttersporten. Nå er de på vei til å bli utdaterte som kommersielt produkt. Og det er utøverne selv som har skylda.

De kjempet til seg å få bestemme startrekkefølgen selv, og tviholder på retten. Startlisten er delt i fire puljer. Tidligere ble løperne i større grad fordelt mellom de fire – og med de beste til slutt. Det fikk de en endring på. De beste kan nå bestemme selv når de vil gå. Som veldig ofte er først. Alt forklart med sportslige hensyn. Men slik er ikke alt i vår tid. Seerne vil ha sitt og seerne er stadig mer utålmodige.

Skiskyting har stort sett skjønt dette bedre enn noen annen vinteridrett.

Enorm endringsvilje

Fortløpende har de ansvarlige innført nye øvelsesformer, alt for å bli mest mulig attraktiv for publikum, om de er på arena eller ser øvelsene foran en skjerm. Først kom jaktstart, så fellesstart, så mixedstafett, så singel mixed - og nå eksperimenteres det med den såkalte supersprinten, perfekt tilpasset arenaer i byer.

Men midt oppe i den ekstreme pragmatismen, har skiskytingen beholdt øvelsene som er sportens opprinnelse og sjel. Normaldistansene på 15 og 20 km var opprinnelsen. Sprinten var neste steg på veien.

Alt er dette øvelser med individuell start. Ingen av dem var i seg selv attraktive nok til å gjøre sporten mer enn måtelig populær i konkurranse med de andre vinteridrettene. Men sportens øverste ledelse, med norske Anders Besseberg aller øverst i en årrekke, hadde en endringsvilje som ingen andre.

Der særlig langrenn har slitt med intern konservatisme - særlig fra norsk side, må tillegges - har skiskytingen omfavnet nær sagt enhver mulig endring til det mer intense og fartsfylte.

Alt har det bidratt til å ta skiskyting til å være den mest populære tv-sporten av alle vinteridrettene i store deler av Europa.

Den uforsvarlige utøvermakten

Alt har vært gjort i samarbeid med endringsvillige og tilpasningsdyktige utøvere. Men så begynte de beste, anført av Ole Einar Bjørndalen, å bli misfornøyde.

Enkelte konkurranser medførte merkbart dårligere forhold for løperne i den siste av de fire startpuljene. Bjørndalen var ikke bare sterk i løypa. Hans meninger var også klare og ble hørt. Og de beste fikk bestemme selv. Som mer og mer ble å starte først.

Konkurransene ble kanskje mer rettferdige, men stadig mer intetsigende. Overraskelsene ble færre og færre - samtidig som startfeltene ble større og større. Og alt resulterte snart i at ventetiden før man kunne konkludere var blitt irriterende lang, foran stadig flere tv-skjermer rundt i Europa.

Tidlig spenningsutløsning

Og slik er det fortsatt. Startnumrene på vinnerne i kvinnenes individuelle konkurranser denne sesongen har vært 8, 36, 38, 30, 16 og 11. Hos mennene har tilsvarende vært 8, 36, 30, 16 og 11. Og i samtlige konkurranser, med ett unntak (99 på kvinnenes sprint i Annecy) har det vært mer enn 100 startende.

• Les også: NRK-ekspert vil vrake de dårligste løperne – Røiseland ber ham klappe igjen

Løperne har og vil beholde privilegiet med å kunne velge de tidlige startnumrene. For, som vår egen Vetle Sjåstad Christiansen sier det: – Det er mest fair, særlig nå med så mye råtten snø og kunstsnø.

Men det er her det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) nå må handle. Selv om de i øyeblikket verken tør eller vil utfordre sine utøveres makt. For dette kan ikke fortsette. Sporten som har vært best av alle til endre seg etter publikums behov må gjøre det igjen, ellers vil de individuelle startene i sin nåværende form snart være historie. Og det er det ingen som ønsker.

Nylig pensjonert skiskytter, og nå NRK-ekspert, Emil Hegle Svendsen sier det slik:

– Det er for kjedelig med en time venting etter at Eckhoff kommer i mål. Da finner seerne andre tilbud som frister mer i dagens underholdningsverden.

Og er det noe Siv Jensen har lært oss denne uka, så er det at hvis ting begynner å bli grå og kjedelig, kan vi like godt gjøre noe annet.

Det er definitivt ikke skiskytingen tjent med.