Den franske stjernens mentale kollaps har gitt nordmennene en vekker

– De franske trenerne står og fortviler. Han hadde jo dette i sin hule hånd, Jacquelin. Så kom de vonde tankene.

Slik oppsummerte Andreas Stabrun Smith den franske skiskytterens katastrofale stående skyting som kan ha kostet Frankrike gull på blandetstafetten i OL.

Den samme beskrivelsen kan brukes om Emilien Jacquelins år så langt.

– Det har vært veldig trist å se at en så god utøver som burde strutta av selvtillit har det så tøft mentalt. Men så er det jo en liten vekker for oss også at det ikke er så lett det her, å komme inn på den skytinga og prestere gang etter gang, sier Vetle Sjåstad Christiansen.

Ble kjent for sin ekstreme skyting

Ofte er det nettopp på siste stående Emilien Jacquelin har briljert.

Skytehastigheten hans har vært en snakkis i flere år, og i forrige VM sjokkerte han både eksperter og konkurrenter med sin ekstreme skyting på jaktstarten. Før jul, på hjemmebane i Le Grand Bornand, rakk han å snu seg til publikum og vinke etter siste skyting, før han satte kursen mot mål.

Siden da har noe skjedd med Emilien Jacquelin, og OL startet på verst tenkelig måte.

Jacquelin ledet med hele 38 sekunder da han kom inn på matta til sin siste skyting. Han startet med to treff, men så bommet han tre ganger på rad og fikk store problemer med å lade ekstraskudd.

– Det var den verste skytingen. Med store hansker var det vanskelig å legge ekstraskuddene i geværet. Jeg tror jeg la for mye energi i det, i stedet for å skyte ned resten av blinkene. Jeg skal ikke gjøre den samme feilen i neste renn, sier Jacquelin til NRK.

Med to strafferunder mistet Frankrike den suverene ledelsen og Jacquelin gikk ut av runden med tre nasjoner foran seg.

– Han surra fælt og begynte å se på storskjermen før det siste skuddet. Det så ikke ut som han var helt i vater, forteller Christiansen.

Utfordringer både på og utenfor arenaen

Og det kan stemme, for franskmannen har erkjent at hodet ikke har vært helt på plass den siste tiden. Før OL, etter svake verdenscuprenn i Oberhof og Ruhpolding, fortalte franskmannen at han har følt på både depresjon og angst.

– I starten av januar, med gul ledertrøye og alt, begynte resultater å ta mye plass i hodet mitt og det var vanskelig å holde hodet kaldt. Og når jeg ikke leverte gode resultater ble jeg deprimert. Det er som om alle dømmer meg når jeg går dårlige renn, og det er tøft, fortalte Jacquelin til svenske Aftonbladet.

Da NRK pratet med ham før blandetstafetten var han fremdeles svært usikker på formen, både fysisk og mentalt.

– Jeg har opp- og nedturer i livet nå, ikke bare i idretten, men privat også. Så jeg prøver å håndtere det og være positiv. OL er barndomsdrømmen min, så jeg forsøker å tenke på det, fortalte han.

Franskmannen har hatt et vanskelig år, med en stygg ulykke i august som kunne kostet ham store deler av sesongen.

– Jeg forventet ikke å være klar til verdenscupen, jeg forventet ikke å gå i Le Grand Bornand. Så jeg er allerede stolt over alt jeg har klart. Men jeg tror jeg har brukt mye mental energi på det. Så kanskje hodet mitt og kroppen min vil stoppe, men jeg vil be dem om å fortsette å pushe og holde ut noen dager til.

For det er nå det virkelig gjelder. Det er OL som er sesongens store mål for Jacquelin, og fremdeles har han mange medaljemuligheter igjen.

– Det var en dårlig start på dette OL, men jeg er sikker på at jeg skal gjøre ting bedre i neste renn, sier han.