Den bitre familiekonflikten som sendte So til verdenstoppen

Hun står alltid klar utenfor sjakklokalet. Hun tripper fram og tilbake og sender et bekymret blikk bort mot døra inn til spillerommet. Kommer Wesley ut snart? Vinner han? Har han det bra?

Så kommer han. Med et kjempestort smil om munnen. Hun er den første som møter ham når han er ferdig med intervjuet. Så tar hun ham i hånden, og de slår følge ut av lokalet.

Wesley So spiller en av karrierens største kamper, VM-finale mot Magnus Carlsen på Høvikodden utenfor Oslo.

Men uansett hvor i verden han er, har han alltid med sin viktigste støttespiller. 26 år gamle Wesley So, hånd i hånd med fostermoren Lotis Key.

Det er seks år siden de møttes for første gang. Da var situasjonen en helt annen.

• Se fra kl. 17.00 i dag: VM i fischersjakk

Et av verdens største talenter

Wesley So har alltid vært et enormt sjakktalent, og i fødelandet Filippinene leverte han svært gode resultater i ung alder. Da han vant det filippinske mesterskapet for tiåringer, fikk mange øynene opp for hans ferdigheter ved sjakkbrettet.

Nåløyet til å leve av sjakk er svært trangt. Alle skjønte at han kom til å bli god, spørsmålet var bare hvor langt han kunne nå. Det var bare et problem: Han hadde ikke penger.

Han har tidligere uttalt at det filippinske sjakkforbundet var gjennomsyret av korrupsjon. Han hadde ingen kontakter, så der var det lite med hjelp å få.

At en fattig gutt fra en landsby utenfor Manila skulle hamle opp med verdens beste virket usannsynlig. Familien ville derfor at han skulle få seg en utdanning, for å sikre en trygg framtid.

Som 14-åring var han landets beste sjakkspiller. To år senere var han blant verdens 100 beste spillere.

Fortsatt var det dårlig med støtte i hjemlandet, både fra myndighetene og familien. So måtte ta et valg for å få noe ut av karrieren.

Familien flyttet vekk

Da familien bestemte seg for å flytte til Canada, ville Wesley So være hjemme og gi det et forsøk. Han ble værende i en leilighet i Manila i Filippinene. Forholdet til familien surnet.

Nasjonale myndigheter ga ham muligheten til å låne en leilighet av sjakkforbundet, men der var det ofte ikke strøm.

– Jeg fikk litt støtte, og spilte noen turneringer her og der. Men jeg følte at jeg bare svevde rundt.

Men det kom også oppturer. For ti år siden ble han invitert av Magnus Carlsen til en treningssamling. Superstjernen fra Norge inviterer ikke hvem som helst på trening.

I 2013 ble det rabalder rundt Wesley So, da han vant en sjakkturnering.

Dette kunne bli hans mulighet til å bli en av de store sjakkspillerne, og virkelig gjøre filippinerne stolte. Han vant Universiaden i Kazan, og alle utøvere som vinner store mesterskap mottar millionbeløp fra myndighetene, skriver det filippinske nettstedet Spin.

Artikkelen har den passende tittelen: «Hvordan Filippinene klarte å miste en mulig verdensmester.»

For pengene kom aldri, myndighetene nektet. So var rasende. Han følte seg tråkket på. Han måtte komme seg vekk fra Filippinene.

Ulykkelig

Som 20-åring reiste han rundt i USA ved siden av studiene for å spille sjakkturneringer. Han vant litt penger her og der. Det var ikke nok til å leve av det, men plutselig kom redningen.

Det er seks år siden nå, da Wesley So møtte Lotis Key for første gang. Han spurte om han fikk lov å feire jul hos dem.

Til NRK forteller Key om en ulykkelig gutt som bare ville spille sjakk. Han var utmattet etter konflikten med forbundet, og vurderte å gi opp drømmen om å bli sjakkspiller.

So fortsatte å komme på besøk. Forholdet til Key og ektemannen Renato Kabigting ble tettere og tettere. Men Key skjønte at noe ikke var som det skulle.

Hun så at So var ulykkelig, han hadde det ikke bra. En dag spurte hun:

– Hva vil du gjøre?

– Jeg vil spille sjakk. Men jeg tror ikke jeg er god nok.

– Det er greit. Du skal få spille sjakk.

Det ble starten på en sportslig opptur for Wesley So. Fostermamma Lotis Key ga ham to år på å klare seg selv. Da sluttet Wesley So på college, som 20-åring.

– Du ser jo hvordan det har gått, sier Key med et smil.

Det har hun grunn til; nå er alles øyne rettet mot fostersønnen. Han kjemper om store premiepenger, mer enn nok til å klare seg på egen hånd. Og smilet rundt munnen er så stort at det kan lyse opp hele Henie Onstad-senteret.

Skandalen

I november 2014 var plutselig nasjonaliteten byttet ut. Filippinske Wesley So var borte, han var amerikanernes nye håp nå.

Og ryktene om at So hadde blitt sjakkspiller ble ikke godt mottatt hos hans biologiske foreldre. Moren hadde ikke gitt opp håpet om at So skulle jobbe i bank. Det førte til en av de mest pussige historiene i nyere sjakkhistorie.

Det gikk så langt at Wesley So ble disket fra et parti i det amerikanske sjakkmesterskapet.

Ifølge Lotis Key skal Sos mor og tante ha dukket opp utenfor spillelokalene i St. Louis, der det amerikanske sjakkmesterskapet ble spilt. De truet ham med at familien aldri ville kontakte ham igjen hvis han ikke kom seg tilbake på universitetet snarest, ifølge avisen The Telegraph.

Wesley Sos biologiske mor, Eleanor So, mener sønnen var hjernevasket av fostermoren. Hun ble beskyldt for å ta med seg sønnen og tvinge ham tilbake på universitetet, men hevdet at fostermoren Lotis Key hadde ødelagt sønnen hans, og nektet ham å ha kontakt med familien. Da han i tillegg skal ha sendt svært aggressive e-poster, var det nok for mamma Eleanor, sier hun i et intervju med Chessdom.

Eleanor So mente at Key brukte media til å spre løgner om hans biologiske familie. I Chessdom-intervjuet hevder Eleanor at hun har styrt unna mediene av hensyn til sønnen. Videre anklager hun Lotis Key for å nekte ham å prate med sin egen familie, og at So plutselig sendte svært aggressive e-poster til sin egen familie.

– Jeg er moren hans, jeg har ingen grunn til å sabotere karrieren hans, kontrer mamma Eleanor So i intervjuet, gjennomført av Susan Polgar, som tidligere var treneren til So, og angivelig skal ha vært med på forsøket på å få ham vekk fra Lotis Key.

Susan Polgar, tidligere verdensener på damesiden, og ektemannen Paul Truong var Sos trener da han kom til USA.

– Wesley fikk dårlige råd. Jeg fikk dårlige følelser som mor, og synes dette var en enorm feil. Det sårer meg noe forferdelig, sier Eleanor So i intervjuet.

Rabalderet skjedde midt under det amerikanske mesterskapet. Han måtte fokusere på spillet, men var tydelig satt ut av bråket rundt ham de siste dagene.

– Jeg har hatt problemer med å konsentrere meg de siste dagene, så jeg skrev et par ting til meg på et ark. Det sto «dobbeltsjekk og trippeltsjekk, bruk tiden, skrev So på sin Facebook-profil etterpå.

Det var bare et lite problem: Det er ikke tillatt.

Motstanderen følte seg forstyrret av oppførselen, og senere ble So disket. The Telegraph oppsummerte situasjonen slik:

«Sjakkverden i sjokk etter at Wesley Sos familiedrama overskygget det amerikanske mesterskapet».

Det er fem år siden nå. Siden den gang har ikke So hatt kontakt med sin biologiske familie.

– Vi har hatt en del konflikter, forholdet er dårlig. Jeg synes de gjorde mye dumt. Kanskje de ikke likte hva jeg gjorde. Jeg angrer ikke, når foreldrene mine behandler meg så dårlig, føler jeg ikke at jeg skylder dem noe, sier Wesley So til NRK.

– Ingen i verden kan fikse dette alene

– Nå er jeg en profesjonell sjakkspiller, og Lotis er med meg. Hun er moren min nå. Vi har reist sammen i fem år.

Hun ordner alt for ham. Reiser, hotell, visum, mat, fly. Lotis Key er ikke bare blitt fostermamma for en av verdens beste sjakkspillere. Hun er alltid med når So er på turnering. I VM kommer de alltid til spillerlokalet hånd i hånd.

Det samme gjorde de under Norway Chess i Stavanger tidligere i år. De har et ekstremt tett forhold.

– Jeg tror ingen i verden kan fikse dette alene. Alle i verdenstoppen har en i familien eller en manager til å hjelpe, sier Keys.

– Jeg er en person som må ha rutiner. Jeg trenger å vite hva jeg skal gjøre hver dag. Nå føler jeg at jeg har muligheten til å gjøre det jeg liker, sier So

For Wesley So er det ikke bare nødvendig at hun er her. Det har vært helt avgjørende for at han nå er i verdenstoppen.