Med torsdagens rekordløp i Firenze sikret 20-åringen fra Sandnes seg et par nye oppføringer i idrettshistorien:
- Han er den første til å ha europarekord på 1500 og 5000 meter samtidig siden franske Michel Jazy i 1966.
- Han er den eneste i verden som både har løpt under 12.50 på 5000 meter og under 3.29 på 1500 meter.
At Jakob Ingebrigtsen setter rekorder og bryter barrierer, er imidlertid ikke noe nytt.
Det som derimot er nytt, er at han vinner globale konkurranser.
Riktig nok vant Ingebrigtsen 1500-meteren i Brussel og 2000-meteren å Bislett i fjor, men pandemiens innflytelse på startlistene gjorder at de løpene hadde et B-stempel. Derfor sto Jakob Ingebrigtsen med null offisielle Diamond League-seirer før årets sesong.
Eldre og klokere
Nå har han vunnet to på rad. Først 1500-meteren i Gateshead, så 5000-meteren i Firenze.
En personlig rekordforbedring på 5000 meter med over 13 sekunder, vitner om at utholdenhetskapasiteten er bedre. Det spekuleres også i at Ingebrigtsen har blitt raskere i spurten.
– Han er blitt litt eldre og litt klokere og kjenner seg selv veldig godt, er Gjert Ingebrigtsens svar.
NRK-kommentator Jann Post mener at dette med «klokere» kanskje er det viktigste stikkordet.
– Timingen på sisterunden har blitt mye bedre enn det vi så i Doha, påpeker Post.
For het på grøten
Han sikter til VM-finalen på 5000 meter i 2019. Der klinket den unge nordmannen til for fullt med 300 meter igjen og ledet klart inn i siste sving. I stedet for gull, ble det stive bein, en aldri så liten kollaps – og femteplass.
– Der var det en ung gutt som var veldig oppildnet og ble for het på grøten. Da slukner han før mål. Nå var han kald, gled med på gradvis økning og angrep i akkurat riktig øyeblikk, sier Jann Post.
– Jeg tror han kjenner seg selv på denne intensiteten veldig godt. Så når det blir litt små fartsvariasjoner er han tålmodig. Han disponerer løpet 100 prosent, fastslår Vebjørn Rodal, olympisk mester på 800-meter fra 1996.
Se forskjellen på de to løpene her:
Doha 2019:
Firenze 2021:
Var to sekunder bak
Det var stor spenning rundt hvordan torsdagens løp i Firenze ville bli. Harene skulle gå for en tid på 12.55. Verdensrekordholder Joshua Cheptegei hadde imidlertid snakket om en tid på 12.40 eller lavere.
Da haren ga seg midtveis i løpet, skrudde Cheptegei opp farten. Den fartsøkningen ville ikke Jakob Ingebrigtsen være med på. Ved passering 3000 meter, lå Ingebrigtsen 2,1 sekund bak Cheptegei, ifølge Letsrun.com.
– Jeg sitter med en følelse av at han synes det gikk fort og han vet de ikke kan holde. Han er sårbar for å være med på fartslek for tidlig og velger å ta det gradvis, sier Post.
Med en runde på 59,8 sekunder fra 3200 til 3600 meter var nordmannen tilbake i tetgruppa.
På sisterunden hadde Jakob Ingebrigtsen en fartsøkning i ermet som verken verdensrekordholder Cheptegei eller andre kunne svare på. Siste 400 gikk på 56,1 sekunder. Siste 200 på 27,4.
– Han har etter hvert vært i mange krevende situasjoner, til tross for sin unge alder, og fått mer erfaring i tøffe dueller på store arenaer. Han har erfaring som en godt voksen utøver nå, konstaterer Vebjørn Rodal.
– Handler ikke om maksfart
Jann Post påpeker at 56,1 er en knallsterk avslutning i et løp med så god sluttid.
– Men i en mesterskapsfinale, der et ofte går litt roligere, kan det være at en sisterunde må løpes på ned mot 52 sekunder. En spurt på en 5000 meter handler ikke om maksfart. Det handler om at du har den farten som kreves til å gjøre en rask nok sisterunde. Og så må du disponere kreftene og være så smart at du har igjen nok til å gjøre det, fastslår han.
Så smart har altså Jakob Ingebrigtsen blitt. Trolig venter han til VM neste år med å vise det fram på en 5000-meter i et mesterskap.