De skjulte problemene som kan felle Arsenal

Det hevdes ofte at tabellen aldri lyver; at hvert lag får poeng som fortjent. Dagens Arsenal-lag er et eksempel på at den teorien ikke er sann.

Unai Emery har fått skryt siden han erstattet Arsène Wenger i mai. Arsenal endte på sjetteplass i Premier League forrige sesong, men er nå på fjerdeplass, fire poeng bak toppen.

Nylig vant de 11 kamper på rad. Engelsk presse har spurt om de kan kjempe om tittelen.

Men prestasjonene gjenspeiler ikke noen tittelkandidat. Faktisk viser tallene bak resultatene at Arsenal burde ligge midt på tabellen (se tabell nederst i denne artikkelen).

Verre enn Cardiff

Tallene det er snakk om er de samme som i grove trekk måler kvaliteten på prestasjonene. Om Arsenal vinner 1–0, men har hatt to skudd mot mål og motstanderen har hatt 20, betyr det gjerne at Arsenal var heldige som vant.

Så ille er det ikke under Emery. Men tallene var bedre under Wenger.

Ta det defensive. Forrige sesong slapp Arsenal motstanderen til 11,1 skudd per ligakamp. Det er et høyt snitt for et topplag – de beste ligger mellom 6 og 8 – og Wenger fortjente kritikk for forsvaret.

Men under Emery er snittet 14,1.

Arsenal slipper til flere skudd enn lag som Cardiff, Huddersfield og Southampton.

Offensivt er det ikke stort bedre. Arsenal fyrte av 15,6 skudd per ligakamp i Wengers siste sesong, som er brukbart; topplagene ligger rundt 18. Under Emery er snittet 12,3.

Arsenal skaper altså færre sjanser enn før, og slipper til flere. De får flere skudd mot eget mål enn de fyrer av selv.

Og likevel har Arsenals poeng per ligakamp økt fra 1,66 til 2,2.

Mer enn fortjent

Dypere analyser viser hvor spesielle disse tallene er. For to uker siden siterte BBC statistikktjenesten Gracenote, som hevdet at kvaliteten på sjansene til Arsenal tilsa at de realistisk sett burde ha scoret 13 mål.

På det tidspunktet hadde Arsenal scoret 19.

Per dags dato har Arsenal scoret 24, delt nest flest i ligaen.

Gracenote hadde også en modell som regnet ut hvor mange poeng Arsenal kunne forvente å ha tatt. Modellen sa 10 poeng. Arsenal hadde tatt 18.

Arsenal ligger altså mye høyere på tabellen enn det de fortjener.

Ligaens mest nådeløse

Så er det lett å fnyse av disse tallene. Om Arsenal tar poeng, er det fordi de fortjener dem. Og hva har det å si hvem som skyter mest, når det er målene som teller?

Dette er et gyldig poeng: Det er viktig å score på sjansene. Og Arsenal har vært nådeløse.

Faktisk omsetter de sine sjanser bedre enn noe annet lag i ligaen. De har scoret på 19,5 % av sine skudd. De neste lagene på listen er Bournemouth (15,8 %) og Liverpool (13,8 %).

Snittet i ligaen er 10,7 %.

Men problemet med å være avhengig av ekstremt gode avslutninger, er at de nesten er umulige å opprettholde over tid. Selv de beste lagene pleier å falle ned mot et mer «normalt» snitt.

De beste spissene ligger mellom 20 og 25 % i løpet av en sesong. De beste lagene i Premier League ligger rundt 15 %. Før eller siden begynner spillerne å bomme, som alle andre.

At Arsenal skal ligge på 19,5 % som lag frem til mai, er nesten umulig.

Løsningen er dermed å skape flere sjanser. Med mindre Arsenal gjør dette, vil målene etter all sannsynlighet tørke opp.

Skral prosess

Det samme prinsippet gjelder bakover. De beste lagene har et defensivt system som hindrer motstanderen i å skyte, kamp etter kamp.

Kun unntaksvis overlever lag sjanse etter sjanse imot. Kanskje har de flaks, kanskje har de en keeper i toppform. Men om man fortsetter å slippe til skudd, vil rivalene før eller siden finne nettet.

Akkurat her har Arsenal allerede blitt straffet. De har sluppet inn 13 mål på sine 10 ligakamper, som er høyt for et topplag. Den eneste grunnen til at de likevel ligger på fjerdeplass, er at de har scoret nok til å gjøre opp for baklengsmålene.

Dette er et klassisk eksempel på hvordan uvanlig effektivitet kan føre til resultater som skjuler store problemer i et lag. Så selv om det er målene som teller, viser tallene at prosessen som fører til dem er skral hos Arsenal.

Og når prosessen er skral, pleier resultatene før eller siden å bli det samme.

Emerys endringer

Dette setter Emerys arbeid i et litt annerledes lys. Spanjolen har blitt hyllet for å fornye klubben etter Wenger, som ofte gjentok de samme feilene. Der hvor Wenger ga spillerne mer frihet på banen, har Emery fokusert på disiplin og struktur.

Der hvor Wenger spilte offensivt uansett hvem han møtte, har Emery tilpasset taktikken etter motstanderen.

Nå virker Arsenal farligere fremover og mer solide bakover. Hvorfor? Fordi de vinner.

Men i realiteten har Emery enormt mye arbeid igjen før Arsenal kan slåss om tittelen. De presser høyt, men har ikke en sentral midtbane som er mobil nok til å dekke rommene som oppstår. Forsvaret sliter med posisjoneringen.

Emery har så mange skader i forsvar at han bruker Granit Xhaka, en sentral playmaker, på venstreback.

Det er ikke rart at Arsenal slipper inn mål.

Kan bli bedre, men tape mer

Samtidig er disse problemene til å forvente. Arsenal er en klubb som har blitt drevet av samme mann mer enn to tiår, og Emery skal enormt endre mye. Slikt tar tid.

Man trenger bare å se på Manchester Uniteds problemer etter at Sir Alex Ferguson ga seg, for å skjønne hvor vanskelig det er å erstatte en legendarisk trener.

Slik sett er det derfor positivt at Arsenal har tatt såpass mange poeng, prestasjonene til tross. Men Emery er ikke dum. Han ser hvordan laget spiller, og vet at nivået må opp om formen skal fortsette. Om han kan sine saker, vil dette skje over tid.

I mellomtiden er ironien at Emery fort kan få verre resultater, selv om Arsenals prestasjoner blir bedre. Såpass ujevnt er forholdet mellom prestasjoner og poeng akkurat nå.

Men det er bedre slik. For skal man vinne troféer på lang sikt, bør prestasjoner og poeng gå hånd i hånd.