Det ble til sammen fem norske medaljer, som er ti mindre enn i Sydney for fire år siden.
- Vi havnet langt bak vårt mål om å ta 18 medaljer, men utøverne våre har levert gode resultater og prestasjoner. I samtlige øvelser hvor resultater kan måles, har alle de norske utøverne satt personlige rekorder, sier sportslig leder for den norske troppen Mette Berg.
Hun sier at det nå er viktig å få en debatt om hva som blir veien fremover for norsk handikapidrett.
Det er et spørsmål om økonomiske ressurser i forhold til det å henge med i verdenstoppen.
Til nå har handikapidretten i Norge vært en fritidsaktivitet prisgitt frivillig innsats fra trenere som gjerne bruker av sine ferier for å følge opp utøverne.
Må satse mer
- De land vi kan sammenligne oss med satser vesentlig mer enn oss. Vi må satse mer om vi vil være med. Vi ønsker at det fortsatt skal stilles samme krav til paralympiske utøvere som funksjonsfriske og satses i tråd med dette, sier Berg.
Tre av de 30 norske utøverne fikk medalje: Dobbelt gullvinner Ann Cathrin Lübbe i ridning, gull- og bronsevinner Cecilie Drabsch i svømming og sølvmedaljør Roger Aandalen i boccia.
Målet med lekene var å ta totalt 18 medaljer, men den internasjonale tilspissingen og nivåheving i toppen, gjorde at de norske utøverne kom til kort. Antall norske medaljer i Paralympics har vært kraftig synkende siden lekene i Seoul i 1988.
Kinas storoffensiv som maktfaktor innen idrett, inkluderer også handikapidretten. I Paralympics i Athen ble Kina klart beste nasjon. Verdens største nasjon forventes å fortsette storoffensiven fram til lekene i Beijing om fire år.
136 nasjoner deltok i tidenes største paralympics, målt både i deltakere og antall grener. Antall øvelser i hver gren er samtidig redusert.
Over halvparten av deltakernasjonene kom på medaljestatistikken hvor Norge havnet på 38. plass.
Sverige ble beste nordiske nasjon med 20 medaljer. Også Danmark (15 medaljer) og Finland (13 medaljer), plasserte seg foran Norge.