Da verdens beste begynte på antidepressiva, forstod han hvor ille han hadde hatt det

• Følg fredagens sending fra Diamond League-stevnet i Monaco her fra kl. 20.00.

Jublende for seier. Leende til konkurrenter og folk han møter. Dansende når han lager og hører på egen musikk. Utad var det ikke lett å se at livet ikke bare smilte for fjorårets verdensmester på 200 meter.

Tidligere denne måned overrasket amerikaneren Noah Lyles mange da han la ut en svært åpenhjertig melding på Twitter. Han har begynt på antidepressiva for å få hjelp med de mørke tankene.

– Jeg følte ikke at det var veldig vanskelig å dele, siden jeg snakker om mental helse konstant. Jeg var mer sjokkert over hvor mange som delte (posten), forteller Lyles til Olympic Channel før sesongens internasjonale konkurransedebut i Monaco fredag.

Korona og Black Lives Matter

23-åringen sier, ifølge AFP, at han har hatt mentale problemer i mindre eller større grad helt siden han var åtte gammel, men han mener det forverret seg under fjorårets suksess-sesong.

Det var hektisk og han reiste konstant, hovedsakelig i Europa. Hjemlengselen ble så stor at Lyles følte seg deprimert, og han mistet treningslysten.

– Jeg nådde det punktet hvor jeg var så dypt, dypt inne i meg selv at jeg bare forsøkte å holde maska og gjøre det jeg måtte, forklarer han i intervjuet.

Rundt juletider ble moren bekymret, og sprinteren fikk god hjelp av en terapeut. Men så kom koronaviruset, og det at han ikke fikk være aktiv eller ha nærkontakt med venner og familie gjorde vondt til verre. Også «Black lives matter»-bevegelsen preget Lyles stort. Han omtaler det hele som «the perfect storm», og «spikeren i kista».

– Jeg tenkte bare at jeg ikke orker dette lenger, sier Lyles ifølge AFP.

Mye ros for åpenheten

Da fant han ut at det var på tide å prøve antidepressiva.

– Jeg forstod ikke hvor ille det var før jeg startet på medisiner, skriver han under en av de mange kommentarene på Twitter.

Det er fortsatt ikke dagligdags at verdens største idrettsstjerner er å åpne om egne problemer. At Lyles velger å snakke, blir derfor godt mottatt.

– Det er veldig bra at noen setter ord på dette. Den mentale helsen i toppidretten speiler nok samfunnet generelt, og dette kan vise at det er greit å snakke om på lik linje med skader eller andre problemer. Jeg tror flere kjenner seg mindre ensomme ved å høre andre fortelle, sier professor i idrettspsykologi, Anne Marte Pensgaard.

Finnes ikke tall

Nylig ble det startet et større forskningsprosjekt om mental helse i toppidretten i regi av Norges idrettshøgskole, med Pensgaard som hovedveileder. For i Norge finnes det ingen tall på området.

– Det er en omfattende prosess å forske på dette, og det har vært lite søkelys på temaet til nå, men også i samfunnet ellers er det nå mer fokus på mental helse, forteller Pensgaard.

Hun har stor forståelse for at koronasituasjonen har gjort det vanskelig for flere toppidrettsutøvere.

– Alt som er usikkert er stressende for veldig mange.

– For mange er idretten et fristed, men vi hører om dem som ikke klarer å glede seg over gode prestasjoner fordi de har det vondt. Det er fryktelig bra at folk får hjelp så tidlig som mulig, sier professoren.

For nå føler Lyles igjen stor glede over å kunne få konkurrere. Ekstra spesielt blir det i Monaco, fordi lillebroren Josephus Lyles (22) også stiller på 200 meter.

– Det er godt gjort å hevde seg slik han har gjort med disse problemene, så for meg er han nå et enda større forbilde, sier NRK-kommentator Jann Post.