Da storkanonene floppet, kopierte Real Barças genistrek

– Florentino dimisión!

De krevende supporterne på Santiago Bernabéu var lut lei. Real Madrid hadde spilt nok en dårlig kamp under trener Rafa Benítez, og i det 2015 gikk mot slutten, ventet atter et år uten suksess i La Liga.

Noen måneder senere sto de med én ligatittel på åtte år; en katastrofe for verdens rikeste klubb.

Hvem hadde skylden? Presidenten. Dimisión betyr å resignere.

Det var tross alt Florentino Pérez som hadde rotet det til. Siden returen som president i 2009 har han svidd av enorme summer for å slå erkerivalen Barcelona, blant annet på galáctico-stjerner som Cristiano Ronaldo og trenere som José Mourinho og Carlo Ancelotti.

Likevel har Barça vunnet seks av de siste åtte ligatitlene.

I kveld kan imidlertid Real Madrid vinne sin første Liga på fem år, om de tar poeng mot Málaga. Og mye av grunnen til det er at Pérez har valgt en trener som ikke kostet noen ting.

Gamle helter

I fjor bestemte nemlig Pérez seg for å følge den samme oppskriften som har gitt Barça så mye suksess de siste årene.

Han hentet en trener med fortid som spiller i klubben.

Dette er ikke noe nytt, og det er heller ikke Barças oppfinnelse. Flere av de mest suksessfulle trenerne i Real Madrid og Barças historie har også spilt for klubben.

Blant dem har vi mannen som førte Real Madrid til mesterligatitler i 2000 og 2002, nemlig Vicente del Bosque, en tidligere midtbanespiller for klubben. Det samme gjaldt Miguel Muñoz, som førte laget til ni seriemesterskap fra 1960 til 1974.

Og i Barça har ingen vært viktigere enn Johan Cruyff, lagets stjerne på 70-tallet, som førte dem til én Europacup og fire ligatitler som trener fra 1988 til 1996.

Unntaket Mourinho

Disse er imidlertid kun eksempler fra mer enn hundre år med fotballhistorie. Det som har vært unormalt i det siste, er at klubbene har gjort ekstra mange slike ansettelser, spesielt Barça.

Innen søndag, når La Liga er ferdigspilt, vil faktisk åtte av de siste ni titlene ha blitt vunnet av trenere som har spilt for samme klubb.

Den vanvittige rekken startet da Pep Guardiola, Barças tidligere kaptein, ble ansatt i 2008. Han vant ligaen fra 2009 til 2011, før han ble slått av Mourinho i 2012. Deretter gikk jobben til Tito Vilanova, som spilte i Barças akademi og for B-laget; han vant ligaen i 2013.

Så brøt Barça trenden ved å hente Gerardo Martino. Argentineren hadde ingen forbindelse med klubben, og hadde faktisk ikke trent en klubb i Europa en gang.

Det førte til den eneste sesongen siden 2008 hvor Barça ikke har vunnet et eneste stort trofé.

Barça innså tabben og hentet umiddelbart Luis Enrique, som spilte for klubben fra 1996 til 2004. Siden har det blitt to ligatitler, to spanske cuper og en mesterligatittel på to år. Snart skal de spille en ny spansk cupfinale.

Og søndag kan det bli en tredje strake liga-triumf.

Intern løsning

Dette er en rimelig sterk trend, men likevel har Pérez lenge foretrukket eksterne kandidater. I 2009 hentet han Manuel Pellegrini, og så Mourinho og Ancelotti.

Disse tre leverte to spanske cuper, en ligatittel og en mesterliga på seks år. Brukbart, men langt unna Barça.

Men så i januar 2016 ansatte Pérez ferske Zinédine Zidane, en spillerlegende i klubben. Real Madrid vant straks en ny mesterliga, og denne sesongen kan de både forsvare troféet og ta et etterlengtet seriemesterskap; en «dobbel»-triumf de ikke har klart siden 1958.

Man må altså kunne si at Pérez traff blink med Zidane.

Det er imidlertid ett navn som har blitt utelatt her. I 2015 gikk Pérez for Benítez, som spilte i klubbens akademi på 70-tallet. Benítez ble sparket etter seks måneder, noe som gjør ham til et betydelig unntak i denne nevnte trenden.

Men det var én ting Benítez manglet, som hjalp resten til suksess.

B-gjengen

Benítez hadde nemlig ikke jobbet i klubben like før han ble ansatt. Dette er den andre klare fellesnevneren for suksesstrenere siden 2008.

Guardiola førte Barças B-lag til opprykk i 2007, året før han tok over førstelaget. Vilanova kjente også klubben godt: Han var Guardiolas assistent for begge lag.

Hvem ble Guardiolas erstatter på B-laget? Jo, Luis Enrique, som hadde jobben frem til 2011. Tre år senere var det han som trente A-laget.

Det samme skjedde i Madrid. Zidane trente reservelaget Castilla i 18 måneder før han erstattet Benítez. Før det hadde franskmannen hatt ulike roller i klubben siden 2009, fra rådgiver til sportsdirektør og assistent for Ancelotti.

• LES SAKEN: Zidane overgikk sin læremester

Prototypene

Dette utgjør en stor forskjell. Benítez ledet også Castilla som ung trener, men dro i 1995. Da han kom tilbake hadde det gått 20 år. Det var nye fjes, og miljøet hadde endret seg.

I sterk motsetning var Zidane allerede en del av institusjonen før han startet. Som Guardiola og Luis Enrique visste han hvordan det var å spille på førstelaget. Han kjente klubbens kultur og forventninger. Han kjente presidenten, direktørene, spillerne. Han kjente talentene i akademiet.

For alle tre var erfaringene med B-lagene uvurderlige. Guardiola oppdaget blant annet at flere av idéene som fungerte i Barça B, kunne kopieres til A-laget. Disse handlet like mye om behandlingen av spillerne som 4-3-3-systemet han utviklet.

Alle tre brukte B-laget som en prototype. Da de tok over A-laget, hadde de god peiling på hva som ville virke.

Ulikt Premier League

Disse faktorene har vært viktige, og det virker nå som begge klubbene ønsker å ta trenden videre. Sjefen for Castilla er Santiago Solari, som spilte for Real Madrid sammen med Zidane.

Favoritten til å erstatte Luis Enrique, som gir seg i sommer, er Ernesto Valverde, som spilte for Barça sent på 80-tallet.

Man finner ikke den samme trenden i Premier League. Kanskje er de spanske storklubbene så kompliserte at man må kjenne til fallgruvene og politikken bak sceneteppet før man tar jobben.

Kanskje er presset så stort at det teller ekstra mye å ha spilt for klubben, slik at man kan sette seg inn i spillernes situasjon.

Uansett er det ingen tvil om at det fungerer.

Og i kveld kan det gi Pérez en ligatittel både han og Real Madrid trenger sårt.

• Les flere kommentarer av Thore Haugstad her!