Det knipses intenst i de mange hundre kameraene. De få som har fått komme inn i Ariake Gymnastics Centre i Tokyo har alle øynene rettet mot matta midt i arenaen. I en blå drakt som skinner i krystaller og er dekket av røde og gule stjerner, står Simone Biles klar for sin første øvelse i OL.
Det er nesten umulig å forstå hvordan en kvinne på 142 centimeter kan komme seg så høyt opp i lufta. Hvordan kroppen kan ha en slik kraft og kontroll. Man hører nesten det gispes inne i hallen. Forventningene er store. Om ikke enorme.
Det er egentlig ikke noe spørsmål om 24-åringen kommer til å ta seg videre til finalen i mangekamp. Hun er verdens desidert beste i sin idrett og har ikke tapt en mangekampkonkurranse siden 2013. Hun er turneren som tidligere i år gjennomførte og landet en «Yurtsjenko» dobbel pikert salto, som første kvinnelige turner noensinne. Ingen andre tør, det er for stor risiko.
Egentlig holder det at hun gjør det «enkelt». Vanskelighetsgraden i det Biles gjør er så høy at hun selv med fall kan ta OL-gull. I Rio for fem år siden tok hun fire av dem. Men hun vil ikke gjøre det enkelt. Hun vil overgå seg selv.
I OL-kvalifiseringen gjør hun ikke det. Biles ser misfornøyd ut nede på gulvet. Hun himler litt med øynene, og ser nærmest utilpass ut. To ganger er hun utenfor matta i landinger. Selv om hun får høyest poengsum i mangekampen, er det synlig at noe ikke stemmer.
– Det var ikke en enkel dag, eller min beste, men jeg kom meg igjennom. Jeg føler virkelig at jeg bærer hele verden på skuldrene mine. Jeg vet jeg børster det av og får det til å se ut som det ikke påvirker meg, men noen ganger er det tøft, ha-ha, skriver Biles åpenhjertig til sine 5,6 millioner følgere på Instagram.
– Vi er mennesker
I løpet av OLs første uke har følgerskaren økt med 1,2 millioner. Men populariteten har ikke økt fordi Biles har lagt inn nye, spektakulære elementer. Den har økt fordi hun har vist en uvanlig åpenhet til amerikansk superstjerne å være.
Selv om hun er historiens mestvinnende turner, er det de som mener hun må ta flere OL-gull for å gå forbi rumenske Nadia Comăneci i å være tidenes beste kvinnelige turner. To dager etter kvalifiseringen er det tid for lagkonkurransen i OL. USA ligger bak de russiske kvinnene, men med Biles på laget, har ingen gitt opp.
Men etter bare én av fire øvelser trekker Biles seg. Er hun skadet? Nei, viser det seg. Det er blitt for mye. Hun har ikke sovet, hun skjelver før konkurransen og er redd for å koste laget en medalje, forklarer hun etter at USA sikrer sølvet.
– Jeg må gjøre det som er rett for meg og fokusere på min mentale helse. Jeg kan ikke sette min egne helse og velvære på spill, sier Biles på pressekonferansen.
Så trekker hun seg fra mangekampkonkurransen også. «Twisties» er ordet hun selv bruker. Kroppen klarer ikke å gjøre det hodet sier den skal. Frykten for skader kommer kanskje snikende inn. Og den type turning Biles utøver er farlig.
– Det suger når du må kjempe mot ditt eget hode. Vanligvis er jeg ganske sterk psykisk, men vi er ikke bare idrettsutøvere, vi er mennesker, forteller Biles selv.
Var usikker på OL
Hele verden omtaler nyheten. Noen få kritiserer henne for ikke å være tøff nok, men i stor grad hylles profilen for å sette ord på mental og psykisk helse. Det skrives kommentarer om hvor tøff hun er, alt fra politikere som Michelle Obama til popstjerner som Justin Bieber tar til sosiale medier med støtteerklæringer.
De forteller henne at hun er bra nok som hun er, og takker henne for å dele. Denne gangen også. For Biles er kjent for å dele, både oppturer og nedturer. Sistnevnte har det vært noen av.
For at hun er i Tokyo, er ingen selvfølge. En tekstmelding fra broren tikket inn på telefonen hennes under en trening hjemme i Houston i mars i fjor. «OL er avlyst» stod det. Biles sjekket den mellom repetisjoner.
– Jeg ble nesten på gråten og tenkte «jeg vet ikke om jeg kan gjøre det», forteller hun i et portrettintervju med NBC som NRK har fått tilgang til.
Hun hadde aldri følt seg så klar for en konkurranse noen gang. Hadde aldri følt seg bedre. Det ene som gjorde skuffelsen ekstra stor, var at hun nærmest visste at den følelsen ville det være umulig å finne tilbake til et år senere – hvis det i det hele tatt ville bli noe OL. En 23-åring nærmer seg nemlig allerede for gammel for sporten.
– Ett år for en turners kropp er som fem år, med tanke på all slitasjen, forklarer Biles, som fylte 24 i mars.
Føler seg gammel
Biles trener 34 timer hver eneste uke. Hun er kjent for å være fryktløs, og gjør ting ingen andre tør – som med «Yurtsjenko» dobbel pikert salto. Det selv om trenerne ofte påpeker at det kan gå alvorlig galt.
«Because I can do it», svarer hun smilende når NBC spør hvorfor hun da gjør det. Men nå har hun egentlig prøvd alt som ikke er for farlig. Og hun føler seg gammel i en sport der mange av de beste tradisjonelt sett har vært unge.
– Jeg tenker på alderen min hele tiden, hver dag, avslører Biles.
Hun trenger lengre tid på å restituere, og det går litt saktere på trening enn det gjorde før. Hun følte seg bedre i fjor enn hun gjør i år. Men selv om Biles mener hun er forbi toppen, så vet hun at hun har mye å tilføre sporten.
– Jeg er sterkere fysisk og mentalt, slår hun fast før lekene.
Adoptert av besteforeldrene
Og det er lett å tenke at Simone Biles kan overkomme det meste, om ikke alt.
De første leveårene var hun og søsknene inn og ut av fosterhjem. Hun husker ikke så mye av tiden hjemme hos den biologiske moren, som hadde rusproblemer. Men hun husker at de ikke hadde mat.
Med et selvironisk smil innrømmer hun at hun fortsatt ikke liker katter, fordi en katt i barndommen fikk mer mat enn henne.
Da Biles var tre år, tok besteforeldrene affære og tok til seg barna i Texas. Noen år senere adopterte de Biles og søsteren Adria, mens en tante adopterte de to andre søsknene. Når Biles snakker om mamma og pappa, er det de biologiske besteforeldrene hun sikter til. De betyr alt for henne.
I Tokyo er det første gang de ikke er på tribunen når hun konkurrerer siden hun ble introdusert for sporten som seksåring.
Siden den gang har hun tatt 19 VM-gull. Det høres ut som en solskinnshistorie.
Preges av overgrepsskandalen
Men det har vært motgang underveis i karrieren også. Og det er ikke bare fordi sporten er tøff for kroppen at Biles er usikker på turnfremtiden. I 2015 vokste en turnskandale frem i USA.
265 unge kvinner hevdet de hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep av det amerikanske forbundets lege, Larry Nassar, i en årrekke. Flere mente «USA Gymnastics» forsøkte å dekke over skandalen. Nassar ble dømt til 300 års fengsel, og i 2018 avslørte Biles at hun var blant de mange kvinnene.
Hun overkom det også. Biles la panikkanfallene og søvnløsheten bak seg, etter en pause fra sporten på ett år. Men fortsatt har ikke hun tilgitt «USA Gymnastics». Hun mener de burde gjort mer både før, underveis og etter for å forhindre skandalen. Etter sommeren 2020 var Biles derfor fast bestemt på å bryte ut, men planen ble utsatt med OL-utsettelsen.
– Det er flere grunner til at jeg driver med det jeg gjør, og at jeg elsker det, og nå skulle det være bare for meg selv. Ett år til med dem ... jeg ville virkelig være fri fra dem. Det var tøft. Det var vanskelig nok å komme tilbake til dem da, og nå ble det enda et år, så jeg har lurt på hvor mye mer jeg orker, forklarer Biles til NBC.
Er det slutten?
For som Biles selv sier, hun er bare et menneske. Et menneske som kjemper for åpenhet og rettferdighet, men som også føler på forventningspresset som følger med en utrolig karriere.
Før OL hadde hun tenkt at dette kunne bli det siste. Hun har allerede gjort det utenkelige og tatt sporten til nye høyder. Og hun har både vært og er et forbilde for mange. En relativt kort turn-æra kan være over.
– Vi får se hvordan det går i Tokyo. Jeg er blitt 24 år og jeg håper at hvis det går veien, så vil jeg være fornøyd med for å forlate sporten. Jeg tror det, sa hun før ankomst Tokyo.
Selv om hun ikke entrer arenaen under mangekampkonkurransen i Tokyo torsdag kveld lokal tid, er det ikke helt sikkert at OL er over for Biles. Hun kvalifiserte seg til samtlige apparatfinaler. Det er ikke annonsert om hun stiller.
Nesten mulighet for å konkurrere er søndagens finale frittstående.
Men på Twitter har hun takket for kjærligheten og støtten.
– Det har fått meg til å forstå at jeg er mer enn mine resultater og turning, noe jeg aldri helt har trodd på tidligere.