Cupgeniet som kan knuse Haalands drøm

Ingen vet helt hvordan han gjør det.

Carlo Ancelotti har trent storlag i 25 år. Han har «bare» vunnet fem ligatitler. Men i Mesterligaen er italieneren den eneste i historien med fire triumfer.

Dette er dårlig nytt for Erling Haaland. Manchester City leder ligaen og er i finalen i FA-cupen. Slår de Real Madrid i kveld, er de tre kamper unna å vinne alle de tre store titlene på én sesong, noe ingen i England har klart utenom Manchester United i 1999.

Det er denne trippelen Haaland drømmer om. Men nå møter han det største hinderet: En trener som «alltid» seirer i Mesterligaen.

I tillegg spiller Haaland for en trener som, i slike kamper, alltid taper.

Carlo 2–0 Pep

Det er i hvert fall slik historien i Mesterligaen er blitt skrevet. Sannheten er at Citys trener, Pep Guardiola, har nådd åtte semifinaler, som er delt mest, og at han har vunnet turneringen to ganger. Men det var i 2009 og 2011 med Barcelona og Lionel Messi.

Enkelte sier at Guardiola ikke kan vinne den gjeve tittelen uten Messi.

Jakten på den tredje tittelen har vært lang og vond for Guardiola. Han har tapt én finale og seks semifinaler. Samtidig går han mot sin 11. ligatittel på 14 år som A-lagstrener, en ufattelig suksess som får to titler i Europa til å virke lite.

I to av semifinalene har Guardiola møtt Ancelotti. Han har tapt 0–5 og 5–6.

Om én mann kan knuse Haalands drøm, så er det Ancelotti. Det virker som han har noe spesielt i denne turneringen. Og at Guardiola mangler noe.

Men hva?

Den løse hånden

Kanskje ligger svaret i noen av bøkene Ancelotti har gitt ut.

Ancelotti anses som en mesterlig motivator. Han er lun og diplomatisk. Han skrøner. Spillerne elsker ham. Han er som oftest rolig og stilfull. I Milan tok han helikopter til trening. I Everton reagerte han på en dramatisk scoring ved å blåse på en kopp té.

Da han hadde vunnet La Liga med Real Madrid i fjor, feiret han med spillerne på toppen av en buss, iført dress og solbriller – med en sigar.

Når laget taper, mener noen alltid at Ancelotti er for snill med spillerne. I Spania sier de at han har en «løs hånd» – det motsatte av å styre med jernhånd. Da han tok over Bayern München etter Guardiola i 2016, skal spillerne ha blitt sjokkert over hvor fort intensiteten falt.

Selv om Ancelotti har vunnet alle de fem store ligaene i Europa, som er historisk, så har ikke denne løse hånden levert like mange ligatitler som andre trenerlegender.

Men i Mesterligaen har den fungert. I boken «Rolig Lederskap» (2016) sier Ancelotti at kjefting og smelling aldri fungerer. I et kapittel skriver Paolo Maldini om sin gamle sjef, som han vant Mesterligaen med for Milan i 2003 og 2007.

– Han forteller vitser like før mesterligafinalen, skriver Maldini.

– Han snakker om gode middager, han vrir på øyenbrynet ... og vi vinner fordi vi er avslappet.

Juletreet

Men når folk sier at Ancelotti bare kan motivere, blir han irritert. Han mener at man ikke vinner fire Mesterligaer uten god taktikk – og så klart har han rett.

Nå for tiden bruker mange trenere prinsippene til Guardiola: Høyt press og mye ballbesittelse. Ancelotti har ingen klar stil. Han kan både legge laget i forsvar og varte opp med festfotball. Han er en mester på å finne pragmatiske løsninger.

I Milan hadde presidenten Silvio Berlusconi hentet et drøss av offensive playmakere. Berlusconi ville at alle skulle spille på én gang, noe som var umulig med 4-4-2 og 4-3-3. Så Ancelotti vridde om til 4-3-2-1, en uvanlig formasjon uten vinger og med fem sentrale midtbanespillere. På papiret så det ut som et juletre.

Slik vant han Mesterligaen i 2007. Da han ga ut bok om sine metoder i 2013, kalte han den «Mitt Juletre».

Denne fleksibiliteten gjør Ancelotti til en rå taktiker i cuper. Når han møter lag med ulike stiler fra andre kontinenter, finner han ofte løsninger.

Guardiola har prøvd å gjøre det samme, uten å lykkes like ofte.

Müllers teori

Som taktiker er Guardiola også fleksibel, men han vil alltid kontrollere kampen. I Mesterligaen har han også blitt anklaget for å stå bak taktiske trekk som er unødvendig kompliserte, og som ender opp med å felle hans egne lag.

I 2015, da han møtte Barcelona borte med Bayern, brukte han tre forsvarere mot supertrioen Messi, Neymar og Luis Suárez. Resultat: 0–3.

I 2020, da han møtte Lyon med City, la han plutselig om til fem bak. 1–3.

I 2021, da han møtte Chelsea med City i finalen, stilte han uten en defensiv midtbanespiller. 0–1.

Mye har blitt ment om disse trekkene. Hvorfor gjør han dem? Hvor mye har de hatt å si? Den mest interessante analysen tilhører kanskje Thomas Müller, som spilte for ham i Bayern. Ifølge Müller bygger Guardiola lag som er gode til å dominere mot svakere lag. Han oppnår full kontroll og minimerer risikoen for at noe kan gå galt.

Men mot store lag i utslagsrunder fokuserer Guardiola mer på det andre laget.

– Han er alltid litt ubestemt på om han skal demme opp for motstanderens styrker, eller om han skal holde fast på sin egen stil, sa Müller til nettsiden The Athletic tidligere i år.

Og så la han til ...

– Av og til er det ikke 100 prosent tydelig hva vi skal gjøre.

En annen teori er at Guardiolas systemer er for rigide. Lagene hans er maskinerier med spillere som har spesifikke oppgaver. Om noe skjer som krever at de må endre systemet kjapt, er de for fastlåste til sine roller.

I fjor fant journalisten Miguel Delaney, fra den britiske avisen The Independent, en trend som gjaldt åtte av de 11 gangene Guardiola har røket ut av Mesterligaen. De har alle involvert kortere perioder – mellom tre og 19 minutter – hvor hans lag har sluppet inn to eller tre mål.

Når en trend er så klar over så lang tid, kan den umulig være tilfeldig.

Ny sjanse

Samtidig må man ta med flaks. Ancelotti glemmer aldri da Milan ga bort en 3–0-ledelse mot Liverpool i 2005, men i finalene har marginene stort sett gått hans vei.

I 2003 vant Milan på straffer mot Juventus. I 2014 utlignet Real Madrid tre minutter på overtid. I semifinalen i fjor scoret de to mål på overtid mot City, et drama selv han slet med å håndtere.

– Om jeg ikke dør i dag, er jeg udødelig, sa en utslitt Ancelotti etterpå.

Guardiola har ofte sett sine lag dominere uten å vinne. Kollapsen i fjor var ufattelig. I 2019 røk City ut på bortemål mot Tottenham etter en marginal offside. I 2016 ble Bayern slått ut av Atlético Madrid – igjen på bortemål – etter at Müller hadde brent en straffe.

Men nå har Guardiola en ny sjanse. Da City slo Bayern i kvartfinalen i april, pratet midtbanespilleren Bernardo Silva om hvordan de hadde lært av gamle feil ved å la motstanderen ha ballen mer.

Dessuten har City nå en profilert jærbu på laget.

Kanskje er det Haaland som skal til for å lure Ancelotti.