Cup er endelig cup

Man hadde ikke rukket å spyle konfettien av Torgallmenningen etter søndagens feiring av Branns utidige NM-triumf før det endelig var klart for en ordentlig cupkamp, altså en av dem som er en del av den sammenhengende rekken av avgjørende kamper som ender i den fascinerende finalen en søndag i desember – samme år.

Drømmer og drama i Follo

Tidlig mandag kveld hadde 200 tilskuere møtt opp på Follo stadion sørøst for hovedstaden for å ønske den første ordinære cupen på fire år på mannesiden velkommen.

Og fikk i retur all den spenning de kunne håpe at en 1. rundekamp kunne by på.

Hjemmelaget, som topper sin pulje i 3. divisjon, tok imot Oslo-laget Kjelsås fra divisjonen over.

En avstand i kvalitet som lenge virket større.

Kjelsås ledet nemlig 2–0 og så ut til å ha full kontroll på avansementet.

Men med to mål på tre minutter i andreomgang utlignet Follo og tok kampen til ekstraomganger og til slutt straffesparkkonkurranse.

Her gikk Kjelsås likevel seirende ut og kunne reise tilbake til Oslo med drømmen like intakt.

Den om å møte Vålerenga eller Lillestrøm på hjemmebane i neste runde og skape en av de sensasjonene cupens helt særegne magi er bygget på.

Pandemiens pauseknapp

Den magien som delvis har blitt borte. Ikke bare fordi pandemien respektløst endret alle terminlister.

Cupen hadde slitt med synkende entusiasme en god stund før den tid. Særlig blant toppklubbene. Men pandemien ga en mulighet både de og Norges Fotballforbund fant litt for fristende.

For mens kvinnenes cup lot seg arrangere mer eller mindre som planlagt, var det blant mennene cupen som ble ofret da terminlisten skulle gå opp, etter fotballens ufrivillige pause gjennom våren og sommeren 2020.

Kampen om kongepokalen var ikke i gang igjen før 24. juli 2021.

Cupfinalen gikk av stabelen 1. mai 2022. Altså den for 2021. Og her er det faktisk mer enn tillatt å bli forvirret.

Men selv Norges to beste lag, Molde og Bodø/Glimt, klarte ikke trekke mer enn 19500 tilskuere til Ullevaal i sola. Likevel begynte diskusjonene om dette ikke var en bedre løsning for cupen og ikke minst norsk fotball på sikt.

Norske lag skal ut og erobre Europa, og da er avgjørende cuprunder på høsten i litt for stor grad et fremmedelement. For de beste lagene.

I tillegg har elitelagene behov for kvalifisert matching på våren frem mot seriestart. Her vil en intensivert periode med cupkamper være nyttig.

En fortryllende fotballfest

Det var heller ikke mulig å argumentere bedre for å flytte hele turneringen til våren enn det man fikk oppleve sist helg. Det var en sammenhengende fotballfest gjennom hele den sommervarme helgen – og i Norges to største byer.

Det var et engasjement på et nivå vi ikke har sett siden, ja, Brann sist var i finalen.

Midt i supportersang, titusener i tog opp til Ullevaal og like mange på feiring på Torgallmenningen ble det også spilt en fotballkamp.

Den vant Brann fortjent 2–0 over et litt skuffende Lillestrøm-lag.

Men på tribunene var det mye jevnere. Norge to sannsynligvis mest engasjerte og engasjerende supportergrupperinger visste utmerket godt hvordan de skulle feire norsk fotballs egen festdag – den for sesongen 2022.

Først nå er altså cupklokka endelig stilt.

Den store sjansen

Men noe var jo ikke helt som det skulle være – eller – i hvert fall som det pleier. Det var 20 grader varmt, og det var lørdag. Det hele var for fargerikt, for behagelig.

For generisk.

For ucupsk.

Cup skal være alt annet enn behagelig.

Cup er topplag på besøk foran gamle tretribuner, en askeladd som sensasjonelt vinner på et feildømt straffespark og til slutt en finale innhyllet i frostrøyken fra 25000 forurensede struper en gang i advent.

Med kongen til stede.

Cupen er den store drømmen. For alle de som ikke har så mye mer å drømme om.

For karrierene som bråstoppet på nivå 4. Helt til Rosenborg kom på besøk og ga dem den ene store sjansen man bare får i cupen til likevel å få oppleve følelsen av storhet.

Tilbake for å bli?

Nå er det sterke krefter som vil gjøre turneringen til det som mest av alt minner om en formalisert runde treningskamper for eliten på våren der de mindre klubbene i realiteten fratas mulighetene til å få en unik sjanse til å ta del i det virkelige eventyret.

Og med det gi pandemien et varig avtrykk den på ingen måte har fortjent.

Inntil videre har klubber og supportere vunnet frem i sitt ønske om å skulle tilbake til det opprinnelige format med finale på senhøsten. Så lenge det varer.

Et valg ledet av Brede Hangeland skal se på hele det norske sesongoppsettet. Med mål om å bedre norsk konkurransekraft i de stadig mer attraktive europacupene.

Da kan kampprogrammet på høsten igjen bli brukt som argument for å flytte cupen, til tross for en større bredde i troppene til de beste lagene enn sannsynligvis noen gang før.

Men likt bør det absolutt ikke bli. Fordi cupen skal få være det den alltid har vært. Som har gjort at den er noe annet i Norge og England enn nær sagt alle andre land i verden.

Det lyder kanskje i overkant romantisk.

Men er det noe den moderne fotballen er på vei til å miste helt, så er det nettopp følelsen av noe virkelig autentisk.

Den følelsen norgesmesteren for 2022, Sportsklubben Brann fra Bergen, skal kjenne på når de skal starte på det raskeste tittelforsvaret i historien.

Fire dager etter cuptriumfen leder kaptein Sivert Heltne Nilsen nemlig sitt lag ut på kunstgresset på Varden Amfi. Motstander i cupens første runde er 3.-divisjonslaget som har ventet siden de slo ut Bremnes i andre kvalifiseringsrunde i slutten av mars på denne sjansen.

Der ute i Fyllingsdalen kan Brann-spillerne synge Nystemten så høyt de vil før kampen.

Fordi den virkelige cupen er tilbake. Og det skal den få lov å fortsette å være.