Sebastian Samuelsson vant sprinten foran Vetle Sjåstad Christiansen og Johannes Thingnes Bø, men en annen nordmann gjorde seg også bemerket for TV-seerne.
– Jeg vant ikke rennet, men jeg tror jeg vant dagens beste mageplask på førsterunden.
Filip Fjeld Andersen ler litt av seg selv når han tenker på det som skjedde på sprinten i Östersund.
– Jeg traff en issvull der og stupte rett frem, og fikk smake på snøen, forklarer han.
Både han og utstyret kom seg uskadd fra hendelsen. Og skiskytteren vartet så opp med to fulle hus og karrierebeste i verdenscupen.
– Kroppen var egentlig veldig bra. Det var kjedelig å falle på første runde, men jeg skjerpet meg og visste at da ble det ekstra viktig med fullt hus, for mange skjøt 10 treff. Det klarte jeg også, sier Fjeld Andersen.
– Så det bidro til et godt resultat?
– Vel. For hodet var det bra, men ikke fysisk. Det ble utrolig kaldt på fingre og kropp, men det gjorde at jeg skjerpet meg, svarer 23-åringen.
Skjønte ikke hva som skjedde
Fjeld Andersens lagkamerater ble satt ut da de fikk se fallet etter målgang.
– Oioioi satan. Han gikk skikkelig på trynet. Han glir jo godt og lenge også. Godt det ikke var på asfalt, hvis man skal være positiv, sier Johannes Dale smilende.
– Jeg kjørte yttersving der av den grunnen der. Jeg la inn et sekund eller to, men kom i hvert fall gjennom. Når du spiller poker og går all inn så må du forvente at det kan gå skeis, men jeg liker innstillingen. Han gikk for seier, følger Tarjei Bø opp.
Sturla Holm Lægreid var mer bekymret for utstyret, enn lagkameratens helse.
– Oi. Ouff. Ser heldigvis ut som det går bra med børsa. Det er det vi tenker mest på. Håper det går bra med han også, sier Lægreid.
– Det er en klassisk innerski, er det ikke det de kaller det på alpinspråket? Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde, plutselig var jeg bare der nede, beskriver Andersen når NRK viser ham fallet i reprise.
Nummer ni i verden – ikke god nok
Fjeld Andersen fikk friplass til verdenscupåpningen etter at han vant IBU-cupen sammenlagt forrige sesong. Neste helg har Norge én plass mindre, og dermed har presset vært stort på både ham og rekruttkamerat Sivert Bakken.
Sistnevnte imponerte med en sjetteplass på normaldistansen, og Fjeld Andersen visste at han måtte levere. Han ble nummer ni, men det var plassen bak Bakken – slått med drøye 11 sekunder.
Andersen utelukker ikke at fallet kan ha kostet en verdenscupplass.
– Det er fort det. Det er tøft å være nordmann om dagen, og det holder dessverre holder det ikke å være topp 10 i verden om dagen. Jeg får gjøre det enda bedre neste gang. Det er utrolig kjedelig å vise at man har nivået til å være topp 10 i verdenscupen, selv med fall, og mest sannsynlig ikke få gå videre.
Bakken har levert 30 treff av 30 mulige i helgen, og en sjette- og en åttendeplass. Landslagssjef Egil Kristiansen bekrefter til NRK at Bakken går også neste helg.
– Det var bestemt på forhånd. De fem fra elitelaget skulle gå de to første helgene og så sto den siste plassen mellom Sivert og Filip. Sivert har vist at han fortjener den plassen, så Filip er klar over at han må dra hjem etter i dag, sier Kristiansen.
To norske på pallen
For Vetle Sjåstad Christiansen ble søndagens sprint en enorm opptur etter at han skjøt seg ut av seierskampen på normalen lørdag. Forrige sesong ble han dessuten kjent som kongen av fjerdeplasser, etter å ha fått hele seks av dem.
Derfor har han tatt store grep i år, og ble belønnet med en andreplass. Kun slått av Samuelsson, som var i en egen klasse.
– Jeg ga alt jeg hadde den siste runden for å kunne kjempe mot Johannes. Jeg så jo både Johannes og Sebbes løp før jeg gikk ut, og visste det ville bli litt tøft å ta igjen Sebbe. Det må være første gang jeg slår Johannes når han skyter 0-0, sier Christiansen til NRK.
Thingnes Bø ble henvist til tredjeplassen.
– For meg personlig var det kjedelig, men som lag er jeg veldig fornøyd. Det er kjekt for Vetle etter gårsdagen, mener Thingnes Bø.
Lægreids dårligste plassering
Sturla Holm Lægreid, som selv har uttalt at langrennsformen ikke er på topp, fikk ladetrøbbel på liggende, men kom seg igjennom uten bom. Det gjorde han ikke på stående, og falt på listene. Helt ned til en 37.-plass, som er hans dårligste plassering i verdenscupen noen gang.
– Det er ikke sånne resultater man samler på, sier Lægreid.
Men han trodde egentlig det gikk bedre.
– Jeg følte det var mye bra i løypa, men jeg tapte fortsatt 20–25 sekunder per runde. Det er unormalt til meg å være. Enten så er de andre i veldig god form, eller jeg er i dårlig form. Kanskje en kombinasjon, mener Lægreid.