Tror ikke noen domstol vil behandle CBAs skøytekonflikt

Det private skøytelaget vurderer å gå rettens vei å få ha amerikaneren som sekundant for Håvard og Hege Bøkko.

– Vi kan bare ikke akseptere at vi her i Norge ikke skal gi utøverne best mulig vilkår. Håvard Bøkko konkurrerer med Sven Kramer, og da må han få gjøre det på samme vilkår, sier CBA-sjef Rolf Hauge til NRK.no.

Da CBA - Norges første kommersielle skøytelag - ble etablert for to år siden, ble laget på bakgrunn av Norges Skøyteforbunds regelverk nektet å ha sin egen trener på isen for å sekundere de norske løperne.

Landslagssjef Jarle Pedersen skulle gjøre trener- og sekunderingsjobben, mot viljen til enkelte av løperne på privatlaget.

Etter å ha møtt nederlendere med erfaring fra lignende konflikter under EM i helgen, har imidlertid CBA fått vann på mølla.

Kjenner: – Ikke normalt å ta opp slike saker

Idrettsjusekspert og advokat Gunnar Martin Kjenner mener CBA lite trolig har noe å komme med.

– Denne sakem tror jeg ikke noen domstol vil behandle. Avgjørelser og endringer rundt konkurranseregler oppfattes ikke som juss. Det er ikke normalt å ta opp slike saker til behandling, sier Kjenner.

Han påpeker at det er opp til det enkelte forbund å gjøre om reglene.

– Det er nok skøyteforbundet selv som vil fatte vedtak i en slik sak, sier Kjenner.

Lar seg ikke skremme

Rolf Hauge understreker at CBA håper å unngå å gå til retten, men at de ønsker å gå langt for å få gjennom sin vilje.

Skøytepresident Vibecke Sørensen tar likevel trusselen fra profflaget med knusende ro.

– Dette endrer ikke noe på det faktum at vårt forhold til Peter Mueller er over, og at han ikke skal stå på isen med «Norge» på ryggen. For øvrig mener jeg vårt rettsvesen har bedre ting å bruke tiden på, sier Sørensen til NRK.no.

– Handler ikke om Mueller

En del av bakgrunnen for konflikten var at Mueller hadde fått sparken som norsk landslagstrener bare noen få måneder før konflikten oppstod.

Mueller mistet jobben som trener etter at han trakasserte en av sine skøyteløpere, Maren Haugli, under verdenscupåpningen i Berlin i 2009.

Norges Skøyteforbund ga klar beskjed om at det bare var landslagets folk som skulle få være på isen , og at de ikke ville ha innblanding fra noen andre.

– Men dette handler ikke om Peter Mueller. Dette er en prinsippsak som gjelder alle profesjonelle utøvere. Skal de kunne konkurrere med de beste, må de også få best mulige vilkår, sier Hauge.

Fem profflag i Nederland

Han og resten av CBA-ledelsen diskuterte saken med nederlandske profflag under skøyte-EM i Budapest sist helg . Nederlandsk skøytesport var gjennom nesten nøyaktig den samme diskusjonen for 12-14 år siden, da de kommersielle profflagene gjorde sitt inntog der.

Da vant profflagene, ledet av tidligere toppløper Rintje Ritsma, fram med sitt krav. Nå er det fem profflag med til sammen 60 løpere i landet der hurtigløp på skøyter er nasjonalsport.

– Og man kan jo bare se på hvilken suksess nederlandsk skøytesport har hatt i disse årene. De vinner, mens vi må nøye oss med en bronse i ny og ne. Vi kjemper akkurat den samme kampen som nederlenderne gjorde, sier Hauge.

– De fikk til slutt aksept for å etablere profflag, og å bruke deres ressurser for å gjøre løperne best mulig. Husk at løperne ikke er like, og at et fast landslagsopplegg ikke passer for alle, sier Hauge.

Skøytepresidenten bryr seg ikke om de nederlandske profflagenes rettslige erfaringer.

– Vi vet hvilke idrettslige forhold til forholder oss til. Jeg kjenner ikke til sakene i Nederland, vi men forholder oss til de valgene vi har tatt, sier Vibecke Sørensen.