Svar: Begge steder har Magnus Carlsen vært svært ukomfortabel sammen med Sergej Karjakin.
Magnus Carlsen og Sergej Karjakin står og venter på T-banen i Moskva når en guttegjeng plutselig kommer mot dem. De blir nervøse og før de vet ordet av det står gjenglederen plutselig helt oppi ansiktet til Karjakin. Klokken er litt over fem på morgenen og sjakkstjernene er på vei hjem fra byen.
«Er det du som er Sergej Karjakin?», spør gjenglederen.
Den russiske stormesteren rekker ikke å stotre ut et eneste ord før lederen plutselig oppdager Magnus Carlsen og overraskende utbryter:
«Oi, der er jo Magnus Carlsen også».
Det viser seg at gjengen bare er fans av de to sjakkstjernene. På avstand hadde de bare gjenkjent Karjakin. Etter å ha tatt noen selfies med Carlsen og Karjakin er faren over og gjengen forsvinner.
Nattklubb
– Jeg synes det er en litt rørende historie, sier sjakkspiller og forfatter Atle Grønn.
Historien er hentet fra hans nylig utgitte bok «Sjakken eller livet», og viser en side av forholdet mellom Carlsen og Karjakin som står i sterk kontrast til den rivaliseringen vi nå ser i glassburet på Manhattan.
Det hele skal ha skjedd etter at Karjakin inviterte Carlsen med ut på byen etter en sjakkturnering i hjembyen hans i november 2011.
Grønn, som har plukket opp historien fra et russisk radiointervju med Karjakin, skriver at de to sjakkstjernene var på nattklubb til klokken fem om morgenen før de sammen gikk hjemover mot T-banestasjonen.
Forholdet mellom Magnus Carlsen og Sergej Karjakin strekker seg langt tilbake i tid og handler om både rivalisering og gjensidig respekt.
– Jeg vil ikke si vi er venner, men kolleger. Vi snakker sammen om sjakk, sa Magnus Carlsen om forholdet til Sergej Karjakin etter et av de første VM-partiene i New York.
– Jeg er enig, svarte Karjakin.
16 år
Før VM-kampen fortalte NRK hvordan Karjakin og Carlsen kjempet om å være verdens beste i ung alder. Karjakin ble tidenes yngste stormester i 2002. Da var han nesten ti måneder yngre enn Magnus Carlsen var da han klarte det samme mesterstykket.
– Da han ble stormester var han helt der oppe for meg, sa Carlsen og holdt hånda opp over hodet under et intervju med Anne Lindmo tidligere i år.
– Jeg var ikke best i Norge. Jeg var langt fra best i min aldersgruppe i verden. For meg var det stort da jeg noen år senere ble sammenlignet med Karjakin, forklarte han.
Russeren var best helt frem til 2006, året de begge fylte 16. Men så passerte nordmannen russeren på verdensrankingen.
– Rivaliseringen var nok på topp i 2006. Da var det nok ikke noe spesielt hjertelig forhold mellom dem fordi de ble påvirket av at omgivelsene hele tiden sammenlignet de to, sier Grønn.
– Jeg dro litt ifra. Nå er han blitt litt eldre og fått mer erfaring på toppnivå, sa Carlsen til Lindmo, som lurte på det betyr at Karjakin nærmer seg Carlsen-nivå.
– Nei, det vil jeg ikke si, svarte Carlsen, og gliste bredt.
Gullgutten fra Vesten
I årene som fulgte vokste frustrasjonen hos Karjakin fordi det kun var Carlsen som ble invitert til de store turneringene. Til og med en turnering i Karjakins nye hjemby Moskva.
– Magnus var gullgutten til turneringsarrangørene, sier Grønn og forklarer:
– De beste turneringene inviterer toppspillere og så én sjarmør. Det var alltid Magnus som fikk sjarmørplassen fordi han var liten, søt og et lekent geni fra Vesten. Det var mer spennende enn en sjakknerd fra Ukraina.
Dette betydde at Carlsen fikk verdifull erfaring ved å spille mot verdenseliten. Grønn mener sjakkgeniet lærte mye av dette. Samtidig satt Karjakin hjemme i Ukraina og trente uten å få vist seg frem.
Etter hvert som Carlsen etablerte seg som verdensener, forsvant også den intense rivaliseringen med Karjakin. Det var ikke lenger tvil om at Carlsen var best og nå var det flere å kjempe mot for ham.
– Det løsnet rundt 2008/2009 da Carlsen dro ifra. Da fikk de bedre kjemi, sier Grønn.
– Ingen selvfølge at de snakker sammen
Noen år etter byturen i Moskva besøkte Carlsen den russiske hovedstaden igjen. På vei til en turnering i Aserbajdsjan tok han et mellomstopp for å besøke Karjakin, som i 2009 ble russisk statsborger. Ifølge Grønn spilte de bowling og generelt hygget seg under besøket.
Sjakkforfatteren mener stemningen etter de første partiene under årets VM-kampen viser at de fortsatt har et godt forhold og respekt for hverandre.
– De sitter faktisk og smiler på pressekonferansene og snakker sammen etter partiene. Det er ingen selvfølge på dette nivået når det står så mye på spill, sier Grønn.
VM-tap kan ødelegge vennskapet
VM-kampen er likevel et nytt kapittel i historien om de to. Forholdet blir nå satt på prøve igjen.
I hvert fall hvis Carlsen taper.
– I likhet med resten av sjakkverden føler Magnus at han tilhører en annen klasse (enn Karjakin, journ.anm.) og at han er den klart beste. Det vil han også være selv om han taper, men det blir interessant å se hvordan et tap vil påvirke forholdet mellom de to, sier Atle Grønn.
– Men hvis Magnus vinner tror jeg forholdet vil være omtrent som før. Da tror jeg Karjakin vil tenke: «ok, jeg fikk en VM-kamp mot Magnus, det var mitt livs sjanse og det var gøy, men han var den beste», sier Grønn.
Men før kveldens niende parti er det langt ifra sikkert at den regjerende verdensmesteren fra Norge vinner. Etter det forsmedelige tapet i går natt - og den påfølgende flukten fra de kritiske spørsmålene - har Carlsen nå faktisk noe å bevise. Kanskje først og fremst overfor seg selv.
Den store manndomsprøven
– Dette blir hans store manndomsprøve, og det er kanskje på tide. Han er blitt 25 år, sier NRKs sjakkekspert Torstein Bae.
Helt siden han overtok tronen som verdens største talent, har Magnus Carlsen surfet på en medgangsbølge. Han er hyllet med rette, men nå gjør han flere tabber enn noen gang. Som NRK skrev onsdag, hadde han før VM bare gjort 31 tabber på 20 000 trekk. Nå skjer det i nesten hvert parti.
– Jeg tror han opplever en kolossal frustrasjon over egen innsats. Han skjønner kanskje ikke helt hvorfor han er på et helt annet nivå enn det han forventer av seg selv, sier Bae.
Skygge fra fortiden
Samtidig som Carlsen nå ser en god kollega på andre siden av brettet, er det også en skygge fra fortiden. En rivalisering Magnus Carlsen for all del ikke vil tilbake til, for han vil fortsatt være best.
Men akkurat nå begynner det å bli vel ukomfortabelt i det glassburet på Manhattan. Og nå er det ingen russisk guttegjeng som skaper dårlig stemning. Nå er det han som sto på samme side som Carlsen den natten i Moskva.
– Dersom Magnus mister VM-tittelen til Karjakin vil han huske rivaliseringen fra barndommen. Det er helt naturlig, sier Atle Grønn.