Som Sveriges ankermann i stafett må Halfvarsson stadig finne seg i få verbal juling fra Petter Northug. Det lever han godt med.
28-åringen fra Sågmyra, som egentlig heter Carl-Christian, har følt seg adskillig mer plaget av sykdom enn av sin norske rival.
– Det har vel egentlig preget hele min karriere at slitsomme forkjølelser som har satt kjepper i hjulet, erkjenner han overfor NRK på pressetreff i Stockholm.
– Pannekake av alt
Så sent som sist vinter fikk han merke det. Han innledet sesongen i strålende form og vant to etapper i minitouren på Lillehammer tidlig i desember. Så skjedde det som så ofte har skjedd.
– Da jeg kom til Davos, pådro jeg meg en forkjølelse som varte lenge og gjorde at jeg mistet mye trening. Etter det må man prøve å ta igjen det tapte. Da blir det stress og panikk i det hele, så blir det ingen stabilitet i det, og da blir det pannekake av alt, oppsummerer han.
Halfvarsson kom til VM i Lahti ute av form, var ankermann på stafetten mot sin vilje – og Sverige måtte ta til takke med bronse.
PANGSTART: Calle Halfvarsson i den gule trøya som viser at han var verdens beste langrennsløper sist vinter – før sykdommen inntraff.
Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpixNøkkeloperasjon
Sesongoppkjøringen som snart er unnagjort har skilt seg litt ut.
– Jeg bruker å ha en forkjølelse i sommerhalvåret, men i år har jeg holdt meg frisk, sier Halfvarsson.
Det gir optimisme inn mot OL. Det finnes nemlig en forklaring.
– Jeg har vært litt mer nøye med rutinene, vasket hendene med håndsprit, holdt meg litt mer borte fra store folkemengder, sovet litt bedre – hverdagen har vært litt mer stabil, forteller han.
Og ikke minst: Etter VM-nedturen i fjor, valgte Calle Halfvarsson å legge seg under kniven.
– Jeg opererte bihulene, åpnet litt opp. Det var litt for trangt, og da er det lett at det blir sittende bakterier der oppe, sier Halfvarsson og peker mot nesen.
– Det er kanskje en nøkkel, fastslår han.
