Bygdas oppgjør med rasisme åpnet fotballdøren for Origi

Blikket flakker fra tre til tre når han speider gjennom togvinduet. Vi hører bassen fra hodetelefonene mens hodet nikker taktfast.

Origi er på vei til stedet som skulle forandre livet hans for 22 år siden. Nå står han med ti sesonger i norsk fotball og for første gang er veteranen i posisjon til å vinne en tittel.

Det har vært en lang vei til Ullevaal; fra Kenya til Moss, via Fredrikstad til Ull/Kisa og Lillestrøm, som hentet ham i 2013.

Men veien skulle bli pekt ut i Brumunddal mange år tidligere.

– Det første jeg husker, er at vi kjørte fra Gardermoen med buss. Det var fin natur, midt på sommeren. Det var som et bilde av himmelen – grønt og regn. Og det var fine veier, ikke humpete, sier Origi og smiler.

Slaget i Brumunddal

Origi er født og oppvokst i Mathare-slummen i Nairobi i Kenya. Her spilte han fotball barføtt på grus med plastposer surret i hyssing.

Mathare United, eller Mathare Youth Sports Association (MYSA), har i dag lang tradisjon for deltakelse i Norway Cup.

Denne sommeren i 1995 var Origi blant de utvalgte for Norway Cup-debutanten, men det var ikke fotballfesten som skulle knytte ham til Norge.

I Brumunddal, 14 mil unna Ekebergsletta, hadde det vokst frem et brennende engasjement for nødhjelp og bistand.

Marianne og Svein Kvarberg var blant dem som hadde tatt initiativ til å ta imot barn fra Mathare i forkant av turneringen.

En ren tilfeldighet gjorde at Svein fikk ordnet møte med Origi, men det skal vi komme tilbake til senere.

Først spoler vi tiden tilbake til 31. august 1991.

Etter flere år med rasistisk motiverte voldsepisoder og økt motstand mot innvandring i Brumunddal, valgte Arne Myrdal og Folkebevegelsen Mot Innvandring (FMI) å holde en appell mot norsk innvandringspolitikk i Brumunddal sentrum.

Appellen ble til et gateslagsmål mellom antirasister, blitzere og FMI-tilhengere. Motdemonstrantene ble regelrett jaget ut av byen med stokker, jernstenger og flasker.

Politiet, som mente det var et «under at ingen ble alvorlig skadet», møtte mannsterke da Myrdal og FMI kom tilbake for å fullføre appellen tre uker senere.

Men «Brumunddalsslaget» hadde vært en vekker for lokalsamfunnet.

Nå møtte cirka 4000 mennesker opp og protesterte mot Myrdal og FMI ved å vise dem ryggen.

– Folk fikk opp øynene, sier Marianne om tiden med all den negative oppmerksomheten mot Brumunddal.

– De klarte å snu det negative

Ringsaker kommune satte i gang en rekke tiltak med støtte fra myndighetene.

Aksjonsgruppa «Brumunddal på nye veier» ble etablert, og Aksjonsplan Brumunddal satte mobbing, diskriminering og rasisme på dagsordenen i skolen.

– Etter brumunddalsslaget startet man aktivt med nødhjelpsflyene til Kenya. Det var en direkte årsak. Det kom mye ut av det, sier Marianne.

I desember 2014, altså noen måneder før Origi-besøket, så Svein muligheten.

– Det var igjen én plass på det flyet, og jeg ble med. Jeg angrer ikke en dag på det, sier Svein og smiler.

Origi selv visste ikke om bakgrunnen for initiativet før mange år senere.

– Jeg visste ikke om rasismesaken før jeg spilte i Lillestrøm. Da snakket jeg om Brumunddal, og da spurte de: «Du kjenner til det?». Jeg har aldri opplevd det. Det var ikke tegn til rasisme, sier Origi, som mener det tyder på at det ble gjort mye riktig i Brumunddal.

– De klarte å snu det negative til noe positivt. Det førte til et internasjonalt engasjement.

– Nesten kriminelt å drikke vann

Kontrasten fra Mathare til Brumunddal og gressbanen på Sveum kunne neppe blitt særlig større.

Allerede da hadde han bestemt seg for å bli keeper.

Forbildet var den eksentriske Jorge Campos, mexicaneren som var så god med ballen at han også ble brukt som spiss.

Den 168 centimeter høye keeperen spilte alltid med korterma, og dermed var valget enkelt for den unge Origi.

– Jeg hadde aldri trent på en sånn bane. Det er sånne minner som sitter sterkest. På den første treningen ville jeg bare slenge meg hele tiden. I Kenya fikk du jo bare skrubbsår, ler Origi.

– Du fikk saft til trening. Det kunne du ikke engang tenke i Kenya. Du fikk nesten ikke vann. Det var nesten kriminelt å drikke vann på trening. Folk sa du var svak.

Origi ble den første gutten fra Mathare som fikk bo hos det som utviklet seg til å bli bonusforeldre for den unge kenyaneren.

Det ble nemlig ikke bare med det ene besøket.

Origi holdt jevnlig kontakt gjennom brevskriving og tok imot den «nye familien» på besøk i hjemlandet.

For mange er det en fjern drøm at idretten skal få dem bort fra slummen i Mathare.

For Origi førte det norske båndet til at det ble langt enklere å tro på den drømmen.

– Jeg fikk motivasjon til å ha det bedre. Til å dra til Norge og få et bedre liv. Det ga meg motivasjonen. Den turen til Norge var helt avgjørende for at jeg sitter her i dag og spiller for Lillestrøm i Eliteserien, sier Origi.

Karrierens største kamp

Mens «alle» drømte om Premier League, La Liga og Ligue 1, begynte Origi å forstå at du ikke trenger å nå aller høyeste nivå for å kunne leve av fotballen.

I forbindelse med Norge-besøket fikk han være ballgutt under en kamp mellom Vålerenga og Lyn.

Selv her, i lille Norge, kunne fotballen tilby ham et helt annet liv, tenkte Origi.

– Da er ikke den drømmen så fjern. Det er ikke så vanskelig å komme til Norge. Da får du enda mer motivasjon.

Drivkraften for å lykkes ble bare sterkere da Origi klarte å komme seg til Moss og Norge.

Han ville gjøre familie og venner i Kenya stolte.

Han ønsket å skaffe seg et navn i Norge slik at andre i Mathare får mulighet til å oppleve det samme som ham.

Han ønsker å gi noe tilbake til hjemstedet.

– Vi har vært så mye i Kenya og vet bakgrunnen. Hvor mye det har kostet av slit og jobb, sier Marianne og holder igjen tårene.

Øynene lysner når hun tenker tilbake på den spede 12-åringen med de små keeperhanskene.

Den sommeren fikk hun se Origi løfte Norway Cup-trofeet på Ullevaal.

Søndag får Origi endelig oppfylt drømmen om en cupfinale samme sted.

– Det blir spesielt... Det er karrierens største kamp. Jeg gleder meg. Jeg bare gleder meg.