– At hun skal gå seks sekunder saktere enn Hennig er nesten sjokkerende. Hva er det som skjer her?
Det utbrøt Torgeir Bjørn da Therese Johaug passerte 6,3 kilometer på vei mot OL-gullet på 10 km klassisk.
Da hadde hun altså tapt seks sekunder til tyske Katharina Henning fra runding inne på stadion etter 5 kilometer.
Det skulle vise seg at hun hadde tapt enda mer til finske Kerttu Niskanen. Etter 5 km var Johaug 0,6 sekunder foran Niskanen. På 6,3 var hun nøyaktig elleve sekunder bak den finske rivalen.
NYTT GULL: Therese Johaug kom til Beijing uten individuelt OL-gull i premiesamlinga. Nå har hun to.
Foto: Kirsty Wigglesworth / AP«Må ha vært fall»
Da NRK prøvde å sjekke om bror Karstein visste hva som hadde skjedd, kom følgende melding: «Må ha vært fall».
Etterpå utdyper han:
– At det hadde skjedd et eller annet, var jeg nesten sikker på. Jeg fikk det ikke til å stemme, for kroppsspråket så bra ut.
– Hva tenkte du da du så at det var elleve sekunder opp til Niskanen?
– At dette går ikke.
– Fikk beskjed av min kjære bror
Nokså nøyaktig seks minutter etter at hun krysset målstreken, ringte Johaug broren. Det første han ville vite var hva som hadde skjedd.
Men det var ingenting spesielt som hdde skjedd, og Johaug ler når NRK konfronterer henne med det. Broren var nemlig sentral i å planlegge at løpet skulle utspille seg nettopp sånn.
NÆR STØTTESPILLER: Karstein Johaug er sentral når Therese Johaug planlegger den taktiske gjennomføringen av sine løp.
Foto: Vidar Ruud / NTB– Jeg fikk beskjed av min kjære bror om at etter fem kilometer, «så skal ikke du begynne å gå alt du har og gå på smellen på slutten, så det har vi sett kan skje her». Så det var litt reservert ut og opp til toppen av løypa, og jeg hadde bestemt meg for at det var derfra og inn som kom til å skille. Jeg klarte jo å virkelig ha krefter igjen på slutten der, beksriver hun.
Karstein Johaug hadde imidlertid ikke sett for seg at søsteren skulle skru ned farten så mye.
– Hadde hun lagt igjen 2-3 sekunder, så. Plutselig var det 11. Men det er vanskelig å kritisere når det ble gull. Det er bare å hylle, sier han.
Etter å ha mottat sin andre gullmedalje i lekene, forteller Therese Johaug om samtalen.
– Han spurte hva som skjedde, og jeg sa at det skjedde ingenting. Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg surret med, men jeg tror jeg bare tenkte at jeg ikke skulle brenne for mye krefter fra stadion og opp de to første bakkene og heller ha mye å spa på med på slutten. Og jeg hadde jo det, for så vidt, men det var kanskje litt unødvendig å legge igjen så mange sekunder, erkjenner hun.
Se avgjørelsen her:
– To av mine verste minutter
For Therese Johaug klarte altså å ta igjen det tapte, og vant løpet med 0,4 sekunder. Men det ble nervepirrende minutter etter målgang,
– Jeg tror kanskje det er to av mine verste minutter i karrieren, å stå der og liksom «ok, hva blir det her?». For jeg følte at jeg hadde gått fort på slutten, og så fikk jeg høre også at det bare var ett sekund som skilte på toppen av langbakken. Det var en fantastisk følelse da navnet fortsatt sto øverst og de stakkars få tidelen var på min side, erkjenner Therese Johaug.
Landslagstrener Ole Morten Iversen var med på å legge løpsplanen.
– Therese var veldig bevisst på å være veldig forsiktig med utgang på runde to, og det var mest fordi hun skulle gå fort i lettererrenget, sier han.
– Jeg tror nok ikke hun hadde regnet med å miste så mye som 10-11 sekunder. Men sånn i ettertid var det kanskje det som gjorde at hun klarte det med fire tideler, analyserer landslagstreneren.
