Brødrene Bø fikk gullrevansj: – En enorm dag

– Johannes har vært bra her, mens jeg jo har vært dårlig. Så dette var på tide. Jeg tenkte i dag at jeg måtte vise hva jeg kan. Det var bare å gi gass, sier Tarjei Bø og gliser.

Både han og broren Johannes Thingnes Bø kastet seg om halsen til ankermann Emil Hegle Svendsen da han gikk i mål til gull.

– Jeg var bare så vanvittig glad. Det er hjemmebane og jeg kjenner så mange her, sier en overlykkelig Thingnes Bø.

– Jeg hadde en helt enorm dag, en av mine beste i hele karrieren. Endelig følte jeg at jeg var tilbake der jeg hører hjemme. Jeg følte meg egentlig litt uslåelig, forteller Tarjei.

Historiske brødre

Det er første gang et brødrepar tar et VM-gull.

– Tarjei er heldig som har meg, flirer Johannes og dulter broren i gulljakka.

– Det er kult. Emil og jeg følte oss usikre i går da vi møtte Magnus Carlsen på om det kom til å bli skrevet historie om oss, men da sikret vi det, fortsetter Tarjei.

– Endelig der jeg hører hjemme

Storebror Bø gikk ut på den andre etappen i et vanvittig tempo, og hentet inn Tysklands ledelse på ni sekunder med en gang. Dermed tente han det norske gullhåpet for fullt.

• Nervepirrende for Gull-Svendsen: – Livet passerte nærmest i revy

Før dagens stafett avga han og lillebror hverandre et løfte.

– Det siste vi sa til hverandre var at vi skulle gå ut og vise dem hvem som var sjefen.

• Tarjeis taktiske genistrek - her ringer han smørerne under stafetten

Det gjorde de. Storebror sendte Johannes ut på den tredje etappen med et glimrende utgangspunkt.

Millimeterrevansj

Tre fjerdeplasser, og et kantskudd fra gull, har Thingnes Bø måtte tåle så langt dette verdensmesterskapet. Men lørdag hadde han millimetermarginene på sin side da et kantskudd gikk inn.

– Jeg tør nesten påstå at det skuddet er mer ut enn det jeg hadde på normalen, utbryter han når han får se skuddet etterpå.

Med 10 treff kunne Svendsen gå alene ut på den siste etappen.

– Jeg har bare manglet det siste lille ekstra. Og det fikk jeg virkelig til i dag. Det var stort, sier han.

Støttet av mamma

Spesielt for eldstemann Bø reddet staffettgullet mesterskapet etter 54. plass på på sprinten - deretter en 31. og en 22.-plass.

– Jeg var veldig deppa den første helgen. Så bestemte jeg meg for at jeg ikke kunne gå rundt å sutre.

– Mamma, pappa og lillebror har vært innom hotellet to-tre dager den siste tiden. De har fulgt opp veldig bra. Jeg ser alltid lysere på livet etter å ha snakket med mamma. Hun setter ting i perspektiv. Den toppidretten er ikke så viktig i det store og hele, forteller Tarjei Bø - etter å ha tatt sitt åttende VM-gull.