Hopp til innhold

Bråthen slår tilbake mot kritikk: – Min lojalitet har alltid vært til hoppsporten

Norges Skiforbunds organisasjon er bygget opp slik at den heller forsterker enn forebygger konflikter. Det slår en ny rapport fast. Både skipresident Erik Røste og hoppsjef Clas Brede Bråthen får kritikk i den ferske evalueringsrapporten.

Hoppuka 2021-2022

KRITISERES: Utvalget som står bak rapporten retter blant annet kritikk mot Clas Brede Bråthens opptreden under konflikten med Skiforbundet som startet i fjor høst.

Foto: Geir Olsen / NTB

Etter konflikten mellom Skiforbundet og hoppsjef Clas Brede Bråthen satte Skiforbundet selv ned et utvalg som skulle evaluere håndteringen av saken.

I rapporten får blant annet Bråthen kritikk for måten han og medarbeiderne opptrådte på da konflikten oppsto i fjor høst.

Utvalget mener at Norges Skiforbund hopp, under ledelse av tidligere sportssjef Clas Brede Bråthen, i saken har opptrådt på en måte som er utilbørlig. Videre skriver de at opptredenen utgjør en rekke alvorlige brudd på ansattes lojalitetsplikt til arbeidsgiver.

Det får Bråthen til å reagere.

Min og mine kollegaers lojalitet har alltid vært hundre prosent til hoppsporten. Det er udiskutabelt, sier hopplandslagssjefen til NRK.

Men har dere vært lojale mot Skiforbundet?

Vi har hundre prosent lojalitet til hoppsporten. Sånn må det være. Hvis det er i konflikt med Skiforbundets interesser, så må Skiforbundet se på sin egen organisasjon. Sånn er det helt sikkert i andre grener også, man har hundre prosent lojalitet til det man er en del av, sier Bråthen.

Skiforbundet får kritikk

Utvalget la fram sin rapport på et møte lørdag. Der fikk også Skiforbundet og skipresident Erik Røste kritikk.

Rapporten beskriver at Røste gjennom konflikten blandet roller, og vanskeliggjorde arbeidet for generalsekretær Ingvild Bretten Berg.

– I perioden etter et møte 11. mai, frem mot skitinget 12. juni og i etterkant av det har det vært situasjoner hvor det har vært rolleblanding av skipresidenten som har gjort generalsekretærens rolle uklar, sier utvalgets leder Katharina Rise.

Erik Røste

FÅR KRITIKK: Skiforbundet med president Erik Røste får kritikk i den nye rapporten.

Foto: Ali Zare / NTB

Vil ikke svare på spørsmål om fremtiden

Røste selv ville ikke svare konkret på om han har tatt for mye plass og gjort rollen til generalsekretæren uklar.

– Jeg tror ikke jeg skal in på noe vurdering av det nå. Jeg skal sette meg grundig inn i rapporten. Slik jeg opplever det så er det lærepunkter til alle i den rapporten, inkludert skipresidenten. Det var nettopp derfor vi satt ned utvalget. Jeg skal definitivt se på de læringspunktene som angår skipresidenten og skipresidentens rolle, sier Røste.

Han ville heller ikke svare på om han som skipresident kan leve med den kraftige kritikken i rapporten.

– Det er ingen tvil om at det har mye kommet kritikk og mange gode læringspunkter som vi skal gå inn i. Det blir mitt fokus fremover sammen med mitt styre. Det er ingen tvil om at vi er en kompleks organisasjon, det har vi ikke lagt skjul på.

Ønsker du å fortsette som skipresident, hvis norsk skisport ønsker det?

– Nå er fokuset å gå inn i dette her og utvalgets anbefalinger som er veldig konkrete og som vi må bruke tid på. Jeg opplever på utvalget at noe haster mer enn andre ting. Det skal vi i skistyre, sammen skikretslederne, gå inn i og jobbe med, svarer Røste.

– For dårlig forberedt

Skiforbundet får også mye kritikk for sin behandling av saken. Utvalget har funnet tre hovedfunn:

  • NSF har for uklare ansvars- og myndighetsforhold når det gjelder ansettelse av blant annet sportssjefer i grenene.
  • NSF var for dårlig forberedt på å håndtere saken i media, og informerte ikke godt nok internt mens den stod på.
  • NSF har en organisering og en organisasjonskultur som ikke i tilstrekkelig grad forebygger konflikter og bidrar til samarbeid grenene imellom og mellom grenene og sentraladministrasjonen

Bråthen endte opp med å fortsette i Skiforbundet etter den langvarige konflikten med egen arbeidsgiver. Han skrev i november ny avtale som landslagssjef for fire år.

Granskningsutvalget NSF-langrenn

LEDET UTVALGET: Katharina Rise har ledet utvalget som evaluerte håndteringen av saken.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

– Organisasjonen er bygget opp slik at den heller forsterker enn forebygger konflikter, og det har gått utover forbundets viktige oppgave om å fremme skisporten i Norge, sier rapporten.

– Det er klare anbefalinger og forbedringer som vi nå må jobbe med, sier skipresident Røste etter at rapporten ble presentert.

Rapporten slår også fast at «ansatte i NSF hopp har satt egne ønsker, mål og interesser foran fellesskapet». Rise understreker at ansvaret lå hos daværende sportssjef Clas Brede Bråthen.

Bråthen reagerer på tidspunktet

Bråthen selv reagerer sterkt på at forbundet presenterer rapporten nå.

– Jeg konstaterer at Skiforbundets president Erik Røste velger å legge fram den såkalte evalueringsrapporten om det han selv omtaler som «hoppsaken» midt under ett av sesongens viktigste renn for våre jenter. Det er mitt ansvar å følge våre utøvere i konkurransene og jeg følger derfor selvsagt rennet i Willingen, sier Bråthen til NRK

Hoppuka 2021-2022

REAGERER: Clas Brede Bråthen reagerer på tidspunktet for publisering av rapporten

Foto: Geir Olsen / NTB

Han ville ikke uttale seg før etter rennet i Willingen i dag var ferdig.

– Jeg har medarbeidere som har følger fremleggelsen av rapporten. Jeg vil snakke med dem etter rennet og vil da svare på henvendelsen fra media. Det forundrer meg også at Skiforbundet har valgt å presentere rapporten i dag, ei uke før OL starter i Beijing. Vi er i sluttfasen av sportslige forberedelser som krever all vår tid.

Da NRK tar kontakt etter rennet har ikke Bråthen fått lest rapporten, men reagerer fortsatt sterkt på tidspunktet på offentliggjøringen av evalueringen.

Jeg har ikke ord. Jeg klarer ikke helt å forstå hva man ønsker å oppnå med å finne det mest ugunstige tidspunktet i sesongen før OL.

Skipresident Røste sier følgende om timingen på rapporten:

– Det var et klart ønske fra organisasjonen, fra skikretsene og skikretslederne om at vi skulle ha en rask prosess på dette. Den var planlagt ferdig i midten av januar, men utvalget hadde behov for noe mer tid. Det har skistyret sagt at de skal få.

Flere ansatte har sluttet

I månedene i forkant av forliket fikk uenigheten bred medieomtale. Norges Skiforbund ønsket i utgangspunktet å fjerne Bråthen som sportssjef for hopperne, en jobb han hadde hatt på midlertidige kontrakter i 17 år.

Utvalget som har vurdert skiforbundets håndtering, ledes av førstestatsadvokat Katharina Rise. De slår fast at flere ansatte har sluttet grunnet konflikten.

– Konflikten har gått ut over arbeidsmiljøet på en måte som gjør at ansatte har valgt å slutte, og det er alvorlig, sier Rise.

Røste vil ikke svare på spørsmål om hvor mange ansatte som har sluttet som følge av konflikten. Han henviser til generalsekretær Ingvild Bretten Berg. Hun har ikke besvart NRKs henvendelser.

Siste nytt

  • Store endringer på kombinertlandslaget: Fra 13 til seks utøvere

    I vinter var det ni menn og fire kvinner på kombinertlandslaget. Til neste sesong slås de to lagene sammen til ett, samtidig som det kuttes drastisk.

    – Vi ønsker å spisse satsingen enda mer mot et VM på hjemmebane neste år og optimalisere satsingen mot de aller, aller beste, sier sportssjef Ivar Stuan til NRK.

    De seks utøverne som blir en del av Elite A-landslaget er: Jørgen Graabak, Ida Marie Hagen, Gyda Westvold Hansen, Mari Leinan Lund, Jens Lurås Oftebro og Jarl Magnus Riiber.

    Samtidig har ledelsen opprettet et B-landslag. Der er det én kvinne og syv menn. Blant dem flere som har medaljer og gull fra VM og OL.

    B-laget består av: Marte Leinan Lund, Espen Andersen, Espen Bjørnstad, Kasper Moen Flatla, Einar Lurås Oftebro, Aleksander Skoglund, Andreas Skoglund og Simen Tiller.

    – Vi legger også til rette for de nest beste, men de vil trene mye mer lokalt med sine regionale team, sier sportssjef Stuan om utøverne på Elite B-laget.

    Ifølge Stuan handler kuttet i antall på A-laget først og fremst om optimalisering, men også noe økonomi.

    Neste år er det VM på hjemmebane i Trondheim.

    Kombinert
    Foto: NTB
  • VG: VM endte med millionunderskudd for Norges Håndballforbund

    Den norske delen av VM i håndball gikk over én million kroner i underskudd. Medarrangørene Danmark og Sverige fikk bedre økonomiske resultater.

    Norges håndballpresident Kåre Geir Lio opplyser om underskuddet til VG. Håndballmesterskapet for kvinner ble avholdt i november og desember 2023.

    Ifølge Lio fikk Danmark et overskudd på seks millioner kroner, mens svenskene gikk omtrent i null. Det økonomiske tapet skal likevel ikke være en sperre for mesterskap i Norge i framtiden.

    – Vi må være modige og tørre, sier Lio til avisen.

    Norge arrangerte totalt 23 VM-kamper i gruppespillet, hovedrunden og kvartfinaler. Det var totalt 36.870 tilskuere på kampene til de norske håndballjentene. Mesterskapet endte med VM-sølv for Norge.

    Neste år er Norge vertskap sammen med Danmark og Kroatia når håndball-VM for menn arrangeres. (NTB)

    cLJZ5U40J_M
    Foto: NTB
  • Eliteserieklubbene smadret salgsrekorden i 2023

    Norsk Toppfotballs (NTF) mål om at landets fotballklubber samlet skal selge spillere for mer enn én milliard kroner årlig innen 2028 er nesten nådd allerede.

    Det viser en fersk rapport fra Europatoppen.

    I 2023 solgte norske klubber spillere for hele 959 millioner kroner. Det var en markant økning fra 355 millioner i 2022.

    – Det er fantastiske tall, og det viser at spillere i norske klubber er attraktive på det internasjonale markedet. Samtidig er det en risiko for at ligaen blir svekket dersom man ikke klarer å fylle på med egenutviklede spillere eller bommer på spillerkjøp, sier NTFs sportssjef Erik Hoftun.

    I fjor solgte Molde alene spillere for nær en kvart milliard kroner, mens også Bodø/Glimt (149 millioner) og Rosenborg (105 millioner) passerte et tresifret antall millioner. (NTB)

    Sivert Mannsverk
    Foto: NTB

Sendeplan

Kl. Program Kanal