– Det var mildt sagt en uheldig start på hoppkarrieren, gliser verdenscupleder Anders Bardal.
Den 16. desember 1989 skulle være en merkedag for syvåringen fra Steinkjer. Han hadde hoppet på langrenns- og alpinski tidligere, men aldri prøvd seg med ordentlige hoppski.
Lille Anders hadde fått låne noen blytunge, gamle ELAN-ski og skulle hoppe i småbakken i Yrken.
Det gikk ikke helt som planlagt.
– Vi tråkket bakken én gang, og det hadde snødd ganske mye. I det første hoppet skar skien ut til siden, tror jeg, også knakk jeg leggen i fallet, sier Bardal til NRK.no.
Nektet å gi opp
Legen konstaterte at han hadde fått brudd i skinnbeinet, og unge Bardal måtte gå med krykke og bruke gips i seks uker.
De aller fleste syvåringer ville holdt seg langt unna hoppbakker resten av livet - spesielt hoppbakker som monsterbakken i Vikersund - men for Anders Bardal var det aldri noe spørsmål.
– Jeg var aldri i tvil om at jeg skulle fortsette. Skihopping er det artigste man kan drive med, så det var ikke snakk om noe annet, sier Bardal.
– Det er ikke alle barn som ville fortsatt?
– Det er det nok ikke. Men jeg var bestemt på at det var skihopper jeg skulle bli, sier Bardal.
Ti år som «gjennomsnittshopper»
Skihopper ble han. I 2000/2001-sesongen debuterte han i verdenscupen, men veien til toppen av hoppverdenen skulle bli lang.
De første fem årene etter debuten skulle bli en jojo-tur mellom verdenscupen og hoppsportens andrediveisjon kontinentalcupen. Den første pallplassen i verdenscupen skulle ikke komme før i 2007.
Bardal innrømmer at det var frustrerende å være det han kaller en «gjennomsnittshopper». Men nok en gang var det helt utenkelig å gi opp.
– Det var nok litt av den samme greia (som da han falt som liten, journ.anm.). Jeg har hele tiden følt at jeg har noe ugjort, at jeg ikke har fått vist hva jeg er god for, sier Bardal.
Video: Bardal takker treneren for gjennombruddet (saken fortsetter)
Så kom gjennombruddet
Denne sesongen kom det store gjennombruddet. Før sesongen hadde han bare tatt én individuell verdenscupseier, denne sesongen har det blitt tre.
Nå bærer han den gule trøya som viser at han leder verdenscupen sammenlagt, og er en av favorittene foran VM i skiflyging på hjemmebane i Vikersund.
– Det føles veldig bra. Jeg har jobbet ganske mange år for det, og da er det veldig godt å lykkes.
På grunn av vanskelige vindforhold fikk han ikke hoppe under fredagens konkurranse, som til slutt ble avlyst. Dermed skal alt avgjøres i løpet av tre omganger i dag.
– Jeg skulle selvfølgelig gjerne hoppet, men nå gjorde jeg i hvert fall ingen feil i dag, spøkte han etter fredagens avlysning.
Video: Anders Bardals største øyeblikk (saken fortsetter)
Familien hjelper med å holde beina på bakken
Om han skulle vinne i Vikersund på lørdag, ville det være karrierens største øyeblikk. Familien vet hvor hardt han har jobbet for å nå toppen.
– Det begynte med satsstilling og nedslag på kjøkkengolvet fra han var to-tre år gammel, fortalte bestefar Atle Bardal til NRK tidligere denne uka.
Også mamma Marna Finstad er stolt over at sønnen endelig har lyktes.
– Dette har jo vært drømmen hans i mange år, og han har jammen jobbet for det. Og endelig får han uttelling, sier hun til NRK.no.
Familien har vært Bardals kanskje viktigste støttespiller helt siden starten. Nå får de en ny oppgave.
– Det gjelder det bare å passe på at man ikke føler seg for tilfreds. Det skal ikke bli noe problem, for jeg har en mor, far og samboer som holder meg nede, sier Anders Bardal.
Video: Se besteforeldrene fortelle om Bardal