Hassiba Boulmerka og Noureddine Morceli var hele Algeries helter da de vendte hjem fra friidretts-VM i Tokyo i 1991 med hvert sitt 1500-metergull om halsen.
Da de vendte tilbake til hovedstaden Alger ble de kjørt gjennom gatene i en åpen bil, mens de ble hyllet av tusener.
– Atmosfæren var elektrisk, forteller Boulmerka til BBC i dag.
Alt lå til rette for at Algerie året etter skulle ta nasjonens første OL-gull i historien, med Hassiba Boulmerka som nasjonens yndling.
Borgerkrig brøt ut
Så forandret alt seg i Algerie, med det som var lovet å bli Algeries første frie valg, 2. juledag 1991.
Etter å ha vært et ettpartidiktatur siden frigjøringen fra Frankrike, skulle parlamentsvalget markere overgangen til demokratiet.
Ved første valgomgang, 26 desember 1991, fikk imidlertid islamistpartiet FIS 188 av de totalt 430 setene i parlamentet.
Alt tydet på at de ville få over to tredels flertall etter 2. valgomgang, og dermed ha flertall til å endre grunnloven og innføre en islamsk stat.
For å unngå det overtok militæret kontrollen i landet, og avlyste valget.
Det førte til starten på en borgerkrig som skulle vare til 2002, og spre død og fortvilelse over hele landet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Borgerkrigen i Algerie varte i over ni år og kostet over 250.000 menneskeliv. Her fra en demonstrasjon i hovedstaden Algiers 2. september 1998 der deltagerne viser frem bilder av savnede familiemedlemmer.
Foto: AFP– Fikk høre at hun ikke var muslim
Starten på borgerkrigen førte til Boulmerka, som det symbolet hun var, ble utsatt for islamistenes krav om at kvinner skulle kle seg i klær som skjulte det meste av kroppen.
– Jeg husker det godt. Det var under fredagsbønnen i vår lokale moské, og imamen sa at jeg ikke var en muslim fordi jeg hadde løpt i shorts og vist frem armer og ben. Han sa at jeg var antimuslimsk, sier Boulmerka.
Både hun og familien fikk dødstrusler, og det dukket opp graffiti på vegger der hun ble kalt forræder.
– Det året løp jeg ikke et eneste løp i Algerie. Det var for farlig. Jeg kunne blitt drept når som helst, sier hun.
Hun måtte flytte til Berlin for å fortsette treningen frem mot OL, og i ukene før OL brøt hun all kontakt med familien hjemme i Algerie for ikke å la seg forstyrre mentalt i oppladningen.
Til Barcelona via Oslo
Truslene mot Boulmerka gjorde at arrangørene fryktet at hun skulle bli drept under lekene i Barcelona.
For å forvirre eventuelle attentatmenn ventet hun lengst mulig før hun reiste til OL-byen.
Da hun endelig reiste, gikk turen med fly via Oslo, igjen for å forvirre islamistene.
Vel fremme i Barcelona ventet det et massivt politioppbud.
– Det var poltiti overalt. På stadion, i garderoben, de fulgte meg til og med på toalettet, sier Boulmerka.
Suveren seier
Da selve løpene startet var det ingen som kunne se det massive presset Boulmerka levde under.
Hun vant både forsøksheatet og semifinalen og forsterket dermed favorittstempelet sitt.
I selve finalen la Boulmerka seg tidlig på 2. plass i feltet, bak russiske Ljudmila Rogasjeva.
Ved inngangen til siste sving, 200 meter før mål, gikk Boulmerka opp i tet og ingen kunne følge henne på oppløpssiden.
Rogasjeva tok sølv, men var 1,6 sekund bak Boulmerka i mål.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Hassiba Boulmerka jublet etter målgang i Barcelona.
Foto: NRKKnyttet neven i protest
Da hun krysset målstreken, i ensom majestet, hevet hun en knyttet neve i protest.
– Det var et symbol på seier, og på trass. Det var for å si: Jeg gjorde det! Jeg vant! Hvis dere dreper meg nå, så er det for sent. Jeg har skrevet historie!
Da hun senere på kvelden, 8. august 1992, sto på seierspallen og mottok Algeries første OL-gull, kjempet hun for å holde tårene tilbake.
– Jeg prøvde å ta meg sammen, å være modig, men tårene bare begynte å renne. Det var offertårer, for alle de menneskene jeg elsket som jeg hadde forlatt for å vinne dette løpet, sier Boulmerka.
Faren var i koma
Hjemkomsten til Algerie var langt annerledes enn triumfferden hun hadde opplevd etter Tokyo-VM året før.
Borgerkrigen herjet landet, og hun fikk også vite at faren hadde fått slag og lå i koma.
– Faren min bekymret seg, det var veldig stressende for ham. Jeg visste at det jeg gjorde var en enorm byrde for ham, forteller hun om hjemkomsten.
Boulmerka fortsatte karrieren frem til 1997 og vant VM-gull i Göteborg i 1995.
Ble utøverrepresentant i IOC
Tre år etter OL-gullet i Barcelona vant Hassiba Boulmerka fra Algerie 1500 meter under VM i Göteborg. Her jubler hun etter seieren.
Foto: NTB scanpixSenere ble Boulmerka utøverrepresentant i Den internasjonale olympiske komite IOC.
Under IOC-kongressen i Sydney i 2000 var hun, sammen med Johann Olav Koss og Wayne Gretzky, utøvernes talsperson.
Hun flyttet til Cuba for noen år, men er nå tilbake i Algerie der hun er en vellykket forretningskvinne.
– Jeg tenkte aldri på å reise for godt. Algerie er livet mitt, røttene mine, familien min, vennene mine. Jeg kunne aldri forlate det, sier Hassiba Boulmerka.
Blir aldri glemt
I tillegg til livet som forretningskvinne bruker hun i dag mye av tiden sin til å pleie faren, den faren som fikk slag i bekymring over islamistenes trusler mot datteren.
Fortsatt huskes hennes bragder på idrettsbanen i Algerie.
OL-gullet i Barcelona var ikke bare landets første i historien, for Boulmerka var det et symbol på noe enda større.
– Det var en triumf for kvinner over hele verden som står opp mot deres fiender. Det var det som gjorde meg virkelig stolt, sier 43-åringen i dag.
