Dropper dobbeltsculler for å ta gull

– Ja!, svarer han kontant på spørsmålet om gullsjansene i EM og VM er større i singelsculler.

Han har lenge ønsket å ro alene i båten, og siden hans tidligere makkere, Nils Jakob Hoff og Olaf Tufte, ikke skal delta, var valget om singelsculler enkelt for Borch.

– Jeg fikk grønt lys til å satse singel etter å ha slått resten av landslaget i innledende konkurranser i våres.

• Les også: Hoff tar pause fra landslaget etter pølsevannskade

Stiller ikke uten seiersambisjoner

28-åringen med VM-gull og OL-bronse i dobbeltsculler endrer disiplin når han nå skal ro alene i europamesterskapet i Glasgow 3. til 5. august og i VM i bulgarske Plovdiv fra 9. til 16. september.

Borch utdyper:

– Jeg har alltid som mål å vinne. Hvis ikke gidder jeg ikke å stille.

– Derfor prioriterer jeg det jeg mener gir størst sjanse for gull. Jeg vil ro den båten som er best. Om det er singel, dobbel eller firer er jeg egentlig likegyldig til. Viser det seg at sjansene er større i dobbel eller firer senere melder jeg meg på der.

Etter bronsen fra Rio-OL 2016 (med Olaf Tufte), og gullet fra VM i Sør-Korea 2013 (med Nils Jakob Hoff), er det ingen tvil om at prioriteringslisten er lagt med Tokyo-OL 2020 for øyet.

– Det er det store målet. EM og VM er egentlig bare delmål på veien dit. Og VM er det viktigste i år.

Borch gjennomgikk en kneoperasjon i desember, og kun dager før EM måtte han tappe kneet for væske på grunn av overbelastning. Forhåpentligvis vil det føre til at Borch unngår mer knetrøbbel i det kommende mesterskapet.

Tok fri etter skuffende VM

I EM blir det anledning til både å revansjere skuffelsen fra verdensmesterskapet i Sarasota, Florida i fjor, og selvfølgelig kjenne på godfølelsen fra 2013.

– Etter VM-nedturen i fjor har jeg vært utrolig sulten på å forbedre meg. Innhente så mye kunnskap og informasjon som mulig. I perioder har jeg nærmest levd på Olympiatoppen. Vi slet teknisk under VM i fjor, og vi bommet i det hele tatt mye mellom OL og VM. Men det hører med til historien at jeg trente til sammen kanskje 50 minutter i løpet av tre måneder mellom der. Kroppen var litt i forfall, smiler Borch.

– Hvorfor fri?

– Fire års sykluser mellom OL er lenge. I Rio nådde vi målet, men ikke drømmen. Jeg trengte litt pause, og dro blant annet på to måneders seiltur til Karibien.