Bolt ler av telefonene Warholm får fra treneren: – Jeg hadde ikke det problemet

– Jeg føler meg veldig liten ved siden av Usain, for han er en av de største legendene i vår idrett, sier Karsten Warholm (25).

Verdensrekordholderen på 400 meter hekk sitter i et fotostudio i Herzogenaurach, en liten by i Bayern, omtrent midt imellom Frankfurt og München.

Lothar Matthäus, kapteinen på det vesttyske verdensmesterlaget i fotball fra 1990, kommer herfra.

Byen er imidlertid mest kjent for å huse to av verdens største produsenter av sportsutstyr, Adidas og Puma. En gang i tiden var det ett firma, startet av brødrene Adolf og Rudi Dassler. Sportsfabrik Gebrüder Dassler, «Geda», produserte blant annet skoene Jesse Owens brukte da han vant fire gull under OL i Berlin i 1936.

Krigsårene splittet imidlertid de to brødrene. I 1948 startet Rudi det som nå heter Puma, mens Adi Dassler året etter startet Adidas. De ble bitre rivaler. Både årsakene til og konsekvensene av dette er interessante i seg selv, men det er en annen historie.

Første møte

Ved siden av Warholm sitter altså verdensrekordholderen på 100 og 200 meter. Med åtte OL-gull, elleve VM-gull og en temmelig unik personlighet er Usain Bolt (35) – «The Lightning Bolt» – en av idrettshistoriens desidert største.

Kvelden i forveien møttes de for aller første gang, i en middag sammen med blant andre Pumas norske sjef Bjørn Gulden. Det er han som har fått møtet i stand.

Delvis for at de to stjernene skal kaste glans over firmaets første europeiske storsamling etter pandemien, men også for at Warholm skal kunne få ny inspirasjon og lærdom av en levende legende som vet alt om hva det fører med seg å ha levert oppsiktsvekkende bragder på idrettsbanen.

Karsten Warholm er dessuten i Tyskland for å teste sko, en ny og foreløpig hemmelig modell er under utvikling.

Men akkurat nå sitter de side ved side for å gjøre det eneste intervjuet som skal gjøres i løpet av oppholdet – med NRK.

– Usain er superkul, vi hadde en veldig bra samtale og jeg lærer noen greier om å bli raskere, for han er som du sannsynligvis vet raskere enn meg, sier Warholm om middagen kvelden før.

Se det eksklusive intervjuet med Karsten Warholm og Usain Bolt her:

Går for Grammy

Der snakket de blant annet om Bolts nye karriere. Han jobber nå for å slå seg fram i musikkbransjen, og ambisjonene er like høye som da han satset på å løpe fra alt og alle.

– Uansett hva jeg går inn i, ønsker jeg alltid å gjøre det best. Sånn var det med fotball også. Det fungerte ikke, men jeg gikk inn i det for å gjøre mitt beste. Innen musikken ønsker jeg å vinne en Grammy og jeg ønsker å selge til platina mer enn én gang. Men det vil ta tid, for akkurat som med friidretten, så må jeg investere tid for å lære faget, sier Bolt.

– Jeg har hørt på musikken hans, og den er bra, sier Warholm.

– Jeg fortalte ham faktisk at jeg har det på spillelista mi på Spotify, så ja – den neste Bob Marley, smiler nordmannen.

De to verdensrekordholderne har åpenbart funnet tonen. Og det er på tide å pense dem over på det intervjuet egentlig skal handle om: Å løpe fort, og hva det fører med seg når man løper raskere enn noe annet menneske har gjort.

Løpene som ikke finnes

Første utfordring de får er å beskrive det perfekte løp. Usain Bolt begynner med å dra litt på det. Så sier han:

– For min del var det opp til treneren. Jeg vet ikke om din trener er sånn, sier han og ser bort på Warholm.

– Uansett hvor bra eller raskt du løper, så er det aldri et perfekt løp. Så langt jeg klarer å tenke, har jeg aldri løpt et perfekt løp.

Warholm tar over:

– Vet du hva Leif sa til meg dagen etter finalen? Jeg var superfornøyd etter OL, våknet – og så sa han: Det neste: 44.

Saksopplysning: Karsten Warholm forbedret sin egen verdensrekord fra 46,70 til 45,94 i OL-finalen i Tokyo.

– La oss nyte i ett sekund!

Usain Bolt himler med øynene over det Warholm akkurat har sagt, og utbryter med innlevelse:

– What a fuck?!? La oss nyte i ett sekund! Men det er slik trenere er. De vil alltid at vi skal gjøre noe bedre og større, og det er derfor jeg ikke har løpt det perfekte løp. Det nærmeste vil jeg kanskje si at var 200-meteren min i Beijing. For det var et tøft løp, og jeg føler at jeg løp hardt.

Warholm bryter igjen inn, denne gangen med et spørsmål:

– Selv om det ikke var ditt raskeste, men du fikk ut mest av ditt potensial?

– Ja, bekrefter Bolt.

– Det var det året jeg begynte å trene virkelig hardt og virkelig begynte å pushe meg selv. Jeg fikk orden på teknikken min den sesongen, så det må være det nærmeste jeg kom et perfekt løp.

Bolt satte verdensrekord både på 100 og 200 meter under OL i Beijing i 2008, hans to første internasjonale mesterskapsgull. Allerede året etter satte han de nålevende verdensrekordene på henholdsvis 9,58 og 19,19 under VM i Berlin.

Ikke overraskende peker Warholm på finalen i Tokyo som det nærmeste han har vært det perfekte løp, fordi han fikk tatt ut alt han var god for den dagen. Selv trener Leif Olav Alnes har antydet at det var temmelig nær perfeksjon.

I ekstase over Warholms rekordløp

Den finalen, der tre karer løp under det som var verdensrekord ved inngangen til 2021-sesongen, fikk i aller høyeste grad Bolt med seg.

For første gang på 17 år var han TV-seer, ikke deltaker, i et sommer-OL. Han satt klistret til skjermen da en nordmann skrev idrettshistorie og ble førstemann under 46 blank på 400 meter hekk.

– Jeg visste fra start at han kom til å slå verdensrekorden, men jeg visste aldri hvor fort han kom til å løpe. Jeg fortalte ham i går kveld at da han kom ut på oppløpssida, så tenkte jeg «han kommer ikke til å løpe 45, ingen mulighet for at han kommer til å løpe 45», sier Bolt.

Med stor innlevelse beskriver han det som så skjedde:

– Så var det plutselig: «Han løp 45!». Jeg ringte bestekompisen min og sa «så du det???», nærmest skriker Bolt inn i en fiktiv fingertelefon han holder mot øret.

– Det var så spennende, det var massivt, han er et fantastisk talent.

Det var Puma-sjef Gulden som først ga Bolt et hint om at Norge hadde en internasjonal storstjerne på gang i friidrett. Bolt innrømmer nemlig at han ikke la merke til den norske vikingen som overrasket med VM-gull på langhekken i 2017, i det som skulle vise seg å være det siste mesterskapet for hans egen del.

– Driver ikke med «aktiv hvile»

– Bjørn ringte og sa at «jeg har en kar fra Norge som kommer til å bli stor», sier den jamaicanske legenden, og ser bort på Warholm.

– Så det var det jeg fikk vite om deg, og som var årsaken til at jeg begynte å følge karrieren din. Så for meg er det stort å se at du faktisk har kommet opp på dette nivået og setter verdensrekorder.

– Det setter jeg pris på. Det betyr mye når det kommer fra «the man himself», sier Warholm alvorlig.

Under middagen kvelden før ble også Usain Bolt imponert over at Warholm praktiserer det som trener Leif Olav Alnes «aktiv hvile». «Aktiv hvile» betyr rett og trening i «ferien», eller det som friidrettsutøvere kalle «off season».

– Det viser dedikasjon, for det var aldri aktuelt for meg å gjøre det. Jeg driver ikke med «aktiv hvile». Etter mesterskapene sluttet jeg å trene, erkjenner Bolt.

– Så din «off season» var annerledes enn Karstens «off season?

– Ja, helt klart, helt klart, helt klart. Jeg reiste, jeg dro på ferie og gjorde alt jeg hadde lyst til. Jeg hadde én måned fri, og den brukte jeg.

Mannen på skulderen: – Ikke gjør det!

Karsten Warholm påpeker at Bolt kunne tillate seg fri – fordi han tross alt gjennom det meste av sin karriere var et hav bedre enn konkurrentene. Selv vet Warholm at han fort kunne ha tapt mot Rai Benjamin og Alison dos Santos i OL-finalen dersom han hadde tillat seg å ta en måned i året på strandbar.

– Hvis jeg ser en bar og vennene mine er der, så har jeg lyst til å gå inn. Men så har jeg Leif som sitter på skulderen min og sier «ikke gjør det». Så han hjelper meg. Han leder meg i riktig retning. Som ung utøver trenger du det, sier Warholm.

Bolt mener denne dynamikken mellom Warholm og trener Alnes er helt avgjørende for Warholms suksess. Han opplevde det samme med sin egen trener Glen Mills.

– Det er bra å ha en trener du omtrent kan ha som kompis, eller som er som en farsfigur. Det var det jeg og min trener hadde. Vi lo og snakket, og lærte å forstå hverandre, sier 35-åringen.

Når Warholm smilende bekrefter at Alnes ringer ham hver kveld for å «snakke ham i søvn», bryter imidlertid Bolt ut i latter og rister på hodet.

– Min trener var en morgenperson. Han var i seng klokka elleve, så jeg hadde ikke det problemet. Han ville ha ringt meg klokka seks om morgenen for å vekke meg, sier Bolt.

– Wow, våknet du så tidlig?, undrer Warholm

– Nei! Jeg sier at hvis han skulle ha ringt, ville det ha vært da!

Bolt hadde en drøm

Bolt står altså med åtte OL-gull og elleve VM-gull. Warholm har ett fra OL og to fra VM.

Det er med andre ord et stykke igjen før han er oppe på samme nivå. Men med verdensrekorden i sine hender, finner Warholm nå motivasjon i å øke gullbeholdningen – slik også Bolt i sin tid gjorde.

– Jeg tenkte aldri på tider, hevder Bolt.

– Jeg hadde en drøm. Mitt hovedmål var å bli blant de største innen sport, ikke bare innen friidrett. Mohammed Ali, Pele, Maradona. Du skjønner hva jeg mener. Så jeg ville vinne tre OL på rad for å komme opp på det nivået. Det var mitt fokus og min motivasjon, fastslår han.

Spørsmålet er om en hekkeløper fra Norge uansett merittliste kan bli en like stor stjerne som verdens raskeste mann gjennom tidene og i tre OL på rad.

– Nei, nei, nei, sier Warholm.

Bolt er av en annen oppfatning.

– Det er en personlighet friidretten ser etter. Folk elsket meg fordi jeg var veldig god, men jeg hadde også en personlighet som skilte seg fra de andre. Jeg stakk meg ut. Sporten venter på noen som tar ansvar og sier «hør på meg, jeg er den personen nå. Hvis du vil ha den posisjonen, kan du ta den. For det er ingen, sier Bolt.

– Ikke verdt en dritt

Warholm vet ikke om han vil ha den. Han frykter nemlig at det kommer med en kostnad – og påpeker at Usain Bolt er unik på den måten at han klarte å være verdens beste sprinter i nesten ti år og samtidig være en showmann.

– Usain klarte å balansere det perfekt, for han fortsatte å prestere. De fleste ønsker å være en personlighet, men de mister prestasjonene på veien, sier Warholm.

– Det er sant, erkjenner Bolt.

– Og da er det ikke verdt en dritt, påpeker Warholm.

Derfor fortsetter han å sette gulljakten foran showet, selv om også den norske stjernen gjør det han kan for å underholde publikum på veien.

– Usain, hvis du skal gi Karsten ett råd for resten av karrieren, hva ville det være?

– Vær tro mot deg selv, nyt idretten og bare dominer.

– Jeg skal gjøre mitt beste, sier Warholm

– Og jeg er sikker på at du kommer til å gjøre det bra. Igjen – å se ham og treneren, hvordan de spøker og er på bølgelengde: De kommer til å gjøre det bra, for det er veldig viktig. Jeg føler han vil holde seg på toppen på grunn av denne ene tingen. De forstår hverandre, de forstår kroppen hans og alt. Så helt sikkert, sier Usain Bolt.

Intervjuet er over. De skal ut for å konkurrere som kapteiner for hvert sitt lag av Puma-ansatte.

Av respekt for Karsten Warholm nevner vi ikke hvem som kom best ut av den duellen.