– Da jeg ble fortalt om dette, kunne jeg ikke tro at vi har kommet hit. Du skjønner hva jeg mener, at vi utvikler piggsko til et nivå der det nå gir utøverne en fordel som gjør at de løper enda raskere, sier Usain Bolt i et intervju med nyhetsbyrået Reuters.
– Det er merkelig og urettferdig for mange utøvere. Jeg vet at skoprodusentene tidligere faktisk prøvde seg, men de som styrte sa at «nei, du kan ikke forandre piggskoene». Så å vite at de nå faktisk gjør det, er latterlig, sier mannen med åtte OL-gull og som fortsatt har verdensrekordene på både 100 og 200 meter.
Han er ikke den første friidrettslegenden som har påpekt dette. I slutten av juni sa daværende verdensrekordholder på 400 meter hekk, Kevin Young, følgende i et intervju med NRK:
– Jeg tror for å være helt ærlig at dagens løpere ikke er raskere enn fortidens løpere. Det viser seg at det egentlig handler om utstyret som brukes. Jeg kan se for meg at hvis Jesse Owens hadde løpt med de samme forutsetningene i Berlin i 1936, så ville du sett 9,8-9,7.
Uenig med legendene
Owens ble stående med en personlig rekord på 10,3 på 100 meter, naturligvis satt på grusbane. Usain Bolts verdensrekord er på 9,58.
To dager etter intervjuet med NRK, mistet Kevin Young verdensrekorden da Karsten Warholm løp på 46,70 på Bislett. Youngs gamle rekord var på 46,78 og hadde stått siden OL i Barcelona i 1992.
Young mener at Warholm og Rai Benjamin bør løpe rundt 46,2-46,3 med dagens teknologiske forutsetninger (sko/bane) for å tangere hans prestasjon.
– Vet du, han skal få lov til å leve i den tro, er Karsten Warholms respons på det.
Da NRK konfronterte Rai Benjamin med Youngs uttalelse på en pressekonferanse torsdag i forrige uke, svarte han:
– Jeg føler ikke at skoene betyr noe. Om Kevin hadde brukt samme sko og samme bane, så tror jeg likevel ikke han hadde holdt følge med oss, for å være ærlig.
Alnes: – Har bedre sko
Og det er diskusjoner om hvor stor effekten av ny piggskoteknologi er. OL-favoritten på 100 meter, Trayvon Bromell, sier følgende til Reuters:
– Jeg synes ikke det er mye data som viser at det er en så stor forbedring.
– Jeg tror nok ganske sikkert at både Karsten og Rai har bedre sko enn det Kevin Young hadde for nesten 30 år siden, sier Warholm-trener Leif Olav Alnes til NRK.
Han har vært sentral i utviklingen av Puma-modellen Warholm nå løper i. Den skiller seg for øvrig vesentlig fra Nike-modellen Benjamin løper i.
Warholms sko har én tynn karbonplate. Nike har lagd en sprintsko med to plater – én som ligger rett under foten og én som piggene er festet i.
Det er nettopp slike ting som er regulert i regelverket, som ble innført i fjor. Den setter begrensninger for hvordan en sko kan være konstruert. Den begrenser antall plater til to og sier noe om hvor tykk en såle maksimalt kan være, som igjen avhenger av hvilken distanse/øvelse skoen skal brukes på.
Det professoren ikke liker
Den som kanskje vet mest i verden om effekten av den nye skoteknologien, er professor Toni Arndt. På sitt laboratorium i Stockholm tester han alle skomodeller før de kommer på den offisielle lista over godkjente sko, som uavhengig biomekanisk ekspert. Han er også ansvarlig for kontroller av sko det settes verdensrekorder i.
Professoren er ikke spesielt imponert over eksisterende reglement, som han er med på å håndheve.
– Reglene er jo ganske enkle, ikke så veldig gode, egentlig. Men det som er bra med dem, er at alle produsentene faktisk har akseptert dem og alle er ganske fornøyde, selv om de er temmelig enkle og man kan diskutere hvor mye de egentlig gjør, sier Arndt til NRK.
– Hvorfor er de ikke så gode?
– Det jeg ser som problemet, er at man bare ser tykkelsen av en såle. Da kan det bygges mange ulike ting innenfor den tykkelsen som vi ikke kan kontrollere. Eller vi kan se hva det er, men vi kan ikke si at det er forbudt. Da kan de finne på en «energy return»-mekanisme i sålen, bare den ikke overstiger maks tykkelse, og det liker ikke jeg, forklarer han.
Utvikler nye tester
Professoren mener derfor at reglene i stedet bør definere hvor mye energiretur en sko kan ha, altså hvor mye «sprett-effekt» en sko kan gi.
– Men finnes det objektive metoder for å kunne måle energireturen?
– Vi jobber med det. Det er akkurat det som er oppdraget. Det er det jeg og noen flere fra Kungliga Tekniska Högskulan (KTH) jobber med det på oppdrag fra WA, sier Toni Arndt.
De andre professoreene i gruppen er Lanie Gutierrez-Farewik og Stefan Hallström, eksperter i material og mekanikk.
Det internasjonale friidrettsforbundet (WA) har varslet at eksisterende regler skal revideres etter OL. Toni Arndt tror imidlertid det vil ta litt tid – og er usikker på om endringene kommer til å bli særlig store.