Bolt kaller utviklingen latterlig – professor kritisk til de nye reglene

TOKYO (NRK): Usain Bolt og Kevin Young fastslår at dagens utøvere har klare fordeler av ny skoteknologi. Professoren som utvikler testmetoder for å måle hvor effektive de nye skoene er, synes ikke dagens regler holder mål.

Usain Bolt

SKEPTISK: Her viser Usain Bolt fram skomodellen han senere skulle komme til å sette verdensrekord i. Siden 2009 har utviklingen gått videre. For langt, mener Bolt.

Foto: ADRIAN DENNIS / AFP

– Da jeg ble fortalt om dette, kunne jeg ikke tro at vi har kommet hit. Du skjønner hva jeg mener, at vi utvikler piggsko til et nivå der det nå gir utøverne en fordel som gjør at de løper enda raskere, sier Usain Bolt i et intervju med nyhetsbyrået Reuters.

– Det er merkelig og urettferdig for mange utøvere. Jeg vet at skoprodusentene tidligere faktisk prøvde seg, men de som styrte sa at «nei, du kan ikke forandre piggskoene». Så å vite at de nå faktisk gjør det, er latterlig, sier mannen med åtte OL-gull og som fortsatt har verdensrekordene på både 100 og 200 meter.

Han er ikke den første friidrettslegenden som har påpekt dette. I slutten av juni sa daværende verdensrekordholder på 400 meter hekk, Kevin Young, følgende i et intervju med NRK:

– Jeg tror for å være helt ærlig at dagens løpere ikke er raskere enn fortidens løpere. Det viser seg at det egentlig handler om utstyret som brukes. Jeg kan se for meg at hvis Jesse Owens hadde løpt med de samme forutsetningene i Berlin i 1936, så ville du sett 9,8-9,7.

lgfhaPmo43o

ANDRE TIDER: Grusen sprutet da Jesse Owens gjorde sine historiske løp under OL i Berlin i 1936.

Foto: CORR / Afp

Uenig med legendene

Owens ble stående med en personlig rekord på 10,3 på 100 meter, naturligvis satt på grusbane. Usain Bolts verdensrekord er på 9,58.

To dager etter intervjuet med NRK, mistet Kevin Young verdensrekorden da Karsten Warholm løp på 46,70 på Bislett. Youngs gamle rekord var på 46,78 og hadde stått siden OL i Barcelona i 1992.

Young mener at Warholm og Rai Benjamin bør løpe rundt 46,2-46,3 med dagens teknologiske forutsetninger (sko/bane) for å tangere hans prestasjon.

– Vet du, han skal få lov til å leve i den tro, er Karsten Warholms respons på det.

Da NRK konfronterte Rai Benjamin med Youngs uttalelse på en pressekonferanse torsdag i forrige uke, svarte han:

– Jeg føler ikke at skoene betyr noe. Om Kevin hadde brukt samme sko og samme bane, så tror jeg likevel ikke han hadde holdt følge med oss, for å være ærlig.

0ZnCyg1OUJc

TYKKE SÅLER: Rai Benjamin.

Foto: Steph Chambers / AFP

Alnes: – Har bedre sko

Og det er diskusjoner om hvor stor effekten av ny piggskoteknologi er. OL-favoritten på 100 meter, Trayvon Bromell, sier følgende til Reuters:

– Jeg synes ikke det er mye data som viser at det er en så stor forbedring.

– Jeg tror nok ganske sikkert at både Karsten og Rai har bedre sko enn det Kevin Young hadde for nesten 30 år siden, sier Warholm-trener Leif Olav Alnes til NRK.

Han har vært sentral i utviklingen av Puma-modellen Warholm nå løper i. Den skiller seg for øvrig vesentlig fra Nike-modellen Benjamin løper i.

Athletics, Diamond League, Bislett Games 2021

TYNNE SÅLER: Karsten Warholm.

Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN

Warholms sko har én tynn karbonplate. Nike har lagd en sprintsko med to plater – én som ligger rett under foten og én som piggene er festet i.

Det er nettopp slike ting som er regulert i regelverket, som ble innført i fjor. Den setter begrensninger for hvordan en sko kan være konstruert. Den begrenser antall plater til to og sier noe om hvor tykk en såle maksimalt kan være, som igjen avhenger av hvilken distanse/øvelse skoen skal brukes på.

Det professoren ikke liker

Den som kanskje vet mest i verden om effekten av den nye skoteknologien, er professor Toni Arndt. På sitt laboratorium i Stockholm tester han alle skomodeller før de kommer på den offisielle lista over godkjente sko, som uavhengig biomekanisk ekspert. Han er også ansvarlig for kontroller av sko det settes verdensrekorder i.

Professoren er ikke spesielt imponert over eksisterende reglement, som han er med på å håndheve.

– Reglene er jo ganske enkle, ikke så veldig gode, egentlig. Men det som er bra med dem, er at alle produsentene faktisk har akseptert dem og alle er ganske fornøyde, selv om de er temmelig enkle og man kan diskutere hvor mye de egentlig gjør, sier Arndt til NRK.

Toni Arndt, professor

FORSKER PÅ EFFEKT: professor Toni Arndt.

Foto: Ryno Quantz

– Hvorfor er de ikke så gode?

Det jeg ser som problemet, er at man bare ser tykkelsen av en såle. Da kan det bygges mange ulike ting innenfor den tykkelsen som vi ikke kan kontrollere. Eller vi kan se hva det er, men vi kan ikke si at det er forbudt. Da kan de finne på en «energy return»-mekanisme i sålen, bare den ikke overstiger maks tykkelse, og det liker ikke jeg, forklarer han.

Utvikler nye tester

Professoren mener derfor at reglene i stedet bør definere hvor mye energiretur en sko kan ha, altså hvor mye «sprett-effekt» en sko kan gi.

Men finnes det objektive metoder for å kunne måle energireturen?

– Vi jobber med det. Det er akkurat det som er oppdraget. Det er det jeg og noen flere fra Kungliga Tekniska Högskulan (KTH) jobber med det på oppdrag fra WA, sier Toni Arndt.

De andre professoreene i gruppen er Lanie Gutierrez-Farewik og Stefan Hallström, eksperter i material og mekanikk.

Det internasjonale friidrettsforbundet (WA) har varslet at eksisterende regler skal revideres etter OL. Toni Arndt tror imidlertid det vil ta litt tid – og er usikker på om endringene kommer til å bli særlig store.

Sportsnyheter

Annemiek Van Vleuten

Jublet for OL-gull – et halvt minutt senere innser hun tabben

Østerrikske Anna Kiesenhofer tok et overlegent og sensasjonelt OL-gull. Men nederlandske Annemiek van Vleuten var av en annen oppfatning.

Siste nytt

  • Første basket-tap for USA på 17 år

    Frankrike smelte ei skikkeleg bombe ved å slå USA 83-76 i mennenes basket. Det er USAs første OL-tap sidan 2004 og det sjette i heile OL-historia.

    USA leia 45-37 halvveges i kampen. Men så gjorde sttjerna Kevin Durant sin fjerde feil og blei straffa med mange minutt på benken.

    Då Frankrike samstundes gira opp, tok dei leiinga med 62-56 etter det tredje kvarteret. USA kom tilbake og leia 74-67, men makta ikkje å svare på den franske innspurten.

    Frankrikes toppscorar var Evan Fournier med 28 poeng. Han spelar til dagleg i Boston Celtics i USA.

    – Det kjennest bra, var Fourniers lakoniske kommentar.

    Evan Fournier, Frankrike
    Foto: Charlie Neibergall / AP
  • Erichsen fikk det tøft i skranke

    Julie Erichsen fikk 11,566 for sin OL-innsats i skranke. Det ga henne 75.-plass i den tøffe konkurransen. Superstjernen Simone Biles dominerte kvalifiseringen.

    Erichsen har kjempet seg tilbake etter en akillesskade i mars som krevde operasjon, og hun ble tatt ut til OL-deltakelse i Tokyo. Hun konsentrerte seg om skranke og hadde det som sitt eneste apparat i lekene.

    Den norske 19-åringen endte som nummer 75 av de 88 utøverne i skranke. Best var belgiske Nina Derwael, som med 15,366 tar med seg selvtillit inn i apparatfinalen.

    Den amerikanske turndronningen Simone Biles knep den siste plassen i apparatfinalen i skranke selv om hun bare hadde 10. beste poengsum. Hver nasjon får med bare to utøvere i finaler, og alle de fire ROC-utøverne var i topp seks.

    Biles var best i kvalifiseringen for sprang med 15,183, nest best i frittstående med 14,133 (italienske Vanessa Ferrari var best med 14,166) og sjuende best i bom (der kinesiske Guan Chenchen var best med 14,933).

    Sammenlagt fikk Biles beste poengsum med 57,731, og hun går til mangekampfinalen torsdag som favoritt. Før det blir det lagfinale tirsdag.

    Der hadde ROC beste kvalifiseringssum med 171,629, tett fulgt av USA (170,562) og med Kina på tredjeplass.

    Julie Erichsen
    Foto: Martin Bureau / AFP
  • Haaland treer i spiller-kåring

    Erling Braut Haaland endte på tredjeplassen i fotballmagasinet Kickers kåring av årets spiller i tysk fotball. Spissrivalen Robert Lewandowski vant.

    Det var annet år på rad at Bayern München-spissen stakk av med prisen. Polakken satte tysk scoringsrekord i én og samme sesong da han banket inn 41 mål i 2020/21. Han gikk dermed forbi Gerd Müllers rekord fra 1972.

    Avstemningen ble gjort av tyske sportsjournalister.

    32-åringen fikk 356 stemmer av de 563 som avga stemme. Han vant foran lagkameraten i Bayern München, Thomas Müller, som fikk 41 stemmer.

    Erling Braut Haaland, som scoret 27 mål og 28 kamper for Dortmund, fikk 38 stemmer på tredjeplassen.

    Erling Braut Haaland i Borussia Dortmund
    Foto: Alexandre Simoes / Borussia Dortmund Mediathek

Sendeplan

Kl. Program Kanal