Elise Thorsnes var glad i gå på ski da hun var liten. Her er hun avbildet på Langeland i Førde da hun var 11 år.
– Delt seier med jenter 11 år. Det er vel greit? spør en humoristisk og småflau Tarjei Bø.
– Jeg husker aldri renn der jeg ble sist. Dette er en dårlig oppladning til resten av VM, gliser han i kjent stil.
NRK har akkurat vist den triple bronsevinneren resultatlista fra et langrenn i Stryn i 2000. Lista viser unge Tarjei Bø som ble sist i 11-årsklassen med tiden 6.29 på 2 km. Best i jenteklassen, på samme tid, var den i dag ikke ukjente Elise Thorsnes - systrending og angriper hos Avaldsnes og landslaget.
– Vi er da like gode. Og det ingen vet er at jeg var like god i fotball som henne. Vi ble enige om å velge hver vår idrett, slik at vi ikke skulle komme i flere dueller, sier Bø og ler høyt.
– Vi valgte riktig begge to. Hun er en av Norges beste spisser, mens jeg vel er en av de beste skiskytterne.
Artikkelen fortsetter under bildet
Her er resultatlisten fra rennet.
Foto: Svein Rune Kjollesdal– Trenger ikke være barnestjerne
Bø var selv en habil fotballspiller da han vokste opp, men skigåingen var alltid det viktigste. Her er han 12-13 år gammel.
Bø og Thorsnes spøker med at de valgte hver sin idrett så de slapp flere dueller.
Elise Thorsnes smiler når hun ser resultatlistene fra 2000.
– Jeg har alltid gode minner fra å stå øverst på pallen. Jeg savner den tida da det var mange skirenn og det bare var opp til meg selv, sier hun til NRK.
– Men Tarjei har kommet seg litt. Hans prestasjoner viser at man ikke behøver å være barnestjerne for å bli en av verdens beste skiskyttere.
Bø tror Thornes kunne vært i langrennstoppen om hun hadde satset.
– Marit og Therese bør være ganske «happy» med at Elise valgte fotball. Vi vet jo hvem som ville blitt dronning av Falun da - Elise Thorsnes, sier han og ler.
– Mer opptatt av sjekking
Tarjei Bøs var et helt minutt bak vinneren i gutteklassen. Men han har flere unnskyldninger på lager.
– Vinneren var to meter høy, mens jeg ikke hadde begynt den berømte utviklingsprosessen. Dessuten var jeg mer opptatt av å sjekke opp Elise enn av å slå henne, sier han og gliser.
Men den siste unnskyldningen må han lenger ut på landet med, skal vi tro Thorsnes.
– Hehe. Jeg husker at han var så beskjeden. Faktisk tror jeg ikke han så på meg engang. Vi utvekslet nok ikke så mange ord, forteller hun.
