Ble kjørt over og kastet stein etter på trening – Zada (25) syklet OL for undertrykte kvinner

– Jeg har vokst opp i et land som lever under tankesettet om at kvinner ikke har rett til å drive med sykling, sier Zada innledningsvis til NRK.

Onsdag fikk syklisten debuten i OL under det 22 kilometer lange temporittet i Oyama i Japan.

Zada konkurrerte for flyktninglaget, og selv om det ikke ble medalje, er hun stolt over at hun i det hele tatt har realisert en drøm hun aldri trodde var mulig å oppnå.

Som kvinne fra Afghanistan er nemlig ikke en selvfølge at man skal få drive med sykkel.

– Det er ikke normalt, forteller Zada.

Steinet og hånet

Ali Zada ble født 11. mars 1996 i Afghanistan, men bodde de første årene av sitt liv i Iran. Der introduserte faren døtrene sine for sykkel.

Da Zada var ti år gammel, flyttet familien tilbake til Afghanistan og det var der kjærligheten for sykkel virkelig blomstret.

Den gangen var det bare et fåtall jenter som holdt på med det samme. Men etter noen år, begynte jentene å strømme til. Det gikk fra fire stykker, til 15, forteller Zada.

– Vi begynte å jobbe for å normalisere sykkelsporten og etter hvert økte antallet på laget, før det igjen ble kuttet ned igjen på grunn av uro. Treninga vår avhenger av sikkerheten i landet, forteller Zada.

Uro er én ting, og undertrykkelsen av kvinner én annen.

Da Zada stilte opp i sykkelshorts, hjelm og satte seg på sykkelen, opplevde hun ved flere anledninger å få steiner og frukter kastet etter henne.

En gang gikk det så langt at en person kjørte over henne med bilen sin med vilje, for å så håne henne etterpå.

– Det er så unormalt for dem. De liker det ikke, og de tenker at kvinner som driver med sykkel går imot kulturen og religionen i landet, sier Zada.

Måtte flykte for å satse

I 2016 lagde Arte TV en dokumentar på det afghanske sykkellaget i Kabul, kalt «De små dronningene av Kabul». Der fikk TV-titterne et innblikk i kvinnene som trente i hovedstaden, til tross for daglige trusler fra dem som mener at kvinnesykling er umoralsk.

Dødstrusler har også det afghanske sykkellaget og støtteapparatet mottatt ved flere anledninger.

Og uavhengig av kjønn, er det utrolig vanskelig å legge opp et jevnt og stabilt treningsprogram når innbyggerne sjelden vet om det er forsvarlig å gå ut av huset eller ikke.

– Det er veldig komplisert. En dag kan man dra på trening eller skole, og neste dag må man holde seg hjemme, for det kommer et angrep, sier hun.

En pensjonert jurist i Frankrike fikk øynene opp for dokumentaren, og tok kontakt med Zada og søsteren gjennom Det afghanske sykkelforbundet. Da fikk søstrene muligheten til å delta på et sykkelritt i Sør-Frankrike og året etter fikk de innvilga asyl i landet.

Nå kunne Zada endelig leve sykkeldrømmen fullt ut.

Foregangsfigur

Fire år seinere har afghaneren nettopp debutert i OL. Det betyr mye for det afghanske sykkellaget i Kabul, som fortsatt lever under vanskelige forhold i hjemlandet.

– Det som virkelig er avgjørende, er at hun representerer kvinners myndiggjøring i Afghanistan, sier Zahla Sarmat, assisterende utviklingsdirektør i Det afghanske sykkelforbundet til The Guardian.

Støtende ord og meldinger blir fortsatt ropt etter sykkelkvinnene, og Zadas tidligere lagvenninne i Afghanistan, Rukhsar Habibzai, har sagt at hun til tider var flau over å i det hele tatt være ei jente.

– Jeg ber for at landet skal være et trygt sted for kvinner for oss, og spesielt for at vi skal få kunne sykle i gatene. Men jeg er ganske sikker på at Taliban-gruppene aldri vil tillate kvinner å engang studere og jobbe. Så hvordan er det mulig at de lar oss sykle?, sier Habibzai.

Vil skape endringer

Det håper Zada å gjøre noe med. Hun ser på seg selv som en representant for de 82 flyktningene som deltar i OL, og en representant for alle kvinner som ønsker å drive med sykkel.

– Jeg vil sende en beskjed på vegner av alle flyktninger og kjempe for at kvinner skal ha rett til å drive med sykling i Afghanistan, og i alle andre land som også tenker at kvinner ikke har rett til å sykle, sier Zada.

Hun har troen på at dersom landet får øynene opp for hennes prestasjoner, vil det være med på å normalisere det at kvinner sykler.

– Hvis de ser det regelmessig vil de etter hvert akseptere det og se at det ikke er noe problem at kvinner driver med sykkel, avslutter hun.