Ble fraløpt av faren på joggetur – da skjønte LSK-profilen at noe var alvorlig galt

– Jeg trivdes ikke med fotball og hadde det ikke noe gøy. Jeg var veldig nærme å bare kaste inn håndkleet, legge skoa på hylla og tenke på noe annet. For jeg hadde ikke noe glede i hverdagen, sier Dragsnes til NRK.

Han tar seg tid til en lang prat før lørdagens spektakulære cupfinale mot Brann, der han selv får en viktig rolle som vingback på LSKs venstreside.

Dragsnes er ikke den som får mest oppmerksomhet, men egentlig er det en liten eventyrhistorie som gjør at han regnes som en av de viktigste brikkene på et av Norges beste lag akkurat nå.

Dragsnes var nemlig juniorspiller i nettopp LSK, men fikk aldri tilbud om proffkontrakt.

– Han var dritdårlig

I dag beskriver han perioden etter 2013-sesongen, hans siste som juniorspiller i LSK, som «en mørk periode».

Han hadde slitt med kroppen over en lang periode, følte han ikke fikk utvikling og lyktes dårlig i egentlig alt han prøvde på ute på banen.

– Det ble bare mørkere og mørkere og tyngre og tyngre, husker han i dag.

Men det verste av alt: Han hadde ingen anelse om hvorfor det var sånn.

– Jeg spilte med Vetle på juniorlaget. Han var dritdårlig. Så at jeg skulle se ham her igjen, de trodde jeg virkelig ikke, sier Lillestrøms Ruben Gabrielsen i dag.

Ble fraløpt av faren

En joggetur med pappa Odd Dragsnes skulle bli både et slag i ansiktet og en skikkelig oppvåkning for både far og den 19 år gamle sønnen.

– Faren min var over 50 år, og vi skulle ha en rolig økt sammen. Ti minutter ut i joggeturen kjente jeg at jeg ikke klarte å henge på ham. Og jeg visste at det skulle jeg egentlig klare. Da skjønte jeg at noe var virkelig galt, sier Dragsnes selv.

– Vi hadde vel løpt et par kilometer, og så klarte han ikke mer. Kroppen tålte rett og slett ikke tempoet. Jeg ble veldig overrasket over hvor dårlig det stod til. Noe var riv ruskende galt, sier pappa Odd Dragsnes til NRK.

Det var etter den joggeturen de bestemte seg for å en gang for alle finne ut av hva som var problemet.

Pappa Odd, som selv vant gull med LSK i cupfinalen for juniorer i 1981, husker perioden veldig godt.

Sammen dro de til både naprapat og kiropraktor, men det skulle ta tid før de ble noe klokere.

Det tok nesten et år før de fant ut at svaret lå i overtrening.

– Kan si mer om personen Vetle

Senere, da han var på lån i Egersund fra Strømmen to år senere, skulle Dragsnes bli satt tilbake nok en gang da det viste seg at han hadde trent med kyssesyken.

Pappaen sier sønnen biologisk sett er 29 år, men at han «bør ha 3,5 år å gå på etter all motgangen».

– Jeg kan si mange gode ting om fotballspilleren Vetle, men enda mer om personen Vetle, som har stått gjennom alt det. Det har rett og slett vært imponerende, sier pappa Odd.

– Det å stå i det og jobbe hardt over tid, det lønner seg. Det er mange som er eksempler på det. Det har jeg erfart på den litt harde måten, men det er så definitivt verdt det, sier Vetle Dragsnes selv.

De siste årene har han virkelig fått fart på fotballkarrieren og etablert seg på LSKs venstreside.

Men egentlig var det tilfeldig at han endte opp som venstreback, det skjedde da en av hans beste kompiser på Ull/Kisa ødela korsbåndet og treneren bestemte seg for å prøve ham i den posisjonen.

– Helt ekstraordinær

Siden har han ikke sett seg tilbake. LSK-trener Geir Bakke har veldig sans for «stayerevnen» 29-åringen fra Rælingen har demonstrert gjennom karrieren.

– Det er mange som gir opp så fort den røde løperen ikke blir lagt ut. Men noen ganger må man jobbe litt i motvind, og det har han gjort. Da blir du sterkere når du lykkes også, for da har du kjent på den følelsen av å ikke lykkes, og vet du må gjøre jobben selv. Der har han vært helt ekstraordinær, sier Bakke til NRK.

LSK-treneren trekker frem at Dragsnes «aldri» er skadet, at han trolig kan spille 90 minutter tre dager i uka hvis det trengs, er en ekstremt godt trent spiller og i utvikling hele tiden.

– Jeg føler han blir en ny utgave av seg selv hver sesong, og han har enda mer å gå på, sier Bakke,

Og understreker:

– Han er helt sikkert på blokka til Ståle (Solbakken).

– Pisset omtrent i trusa

Ruben Gabrielsen er stum av beundring for den reisen Dragsnes har hatt siden han husker ham som «dritdårlig» da de spilte sammen på juniorlaget.

– Han har gjort mye riktig, og nå er han jo en fantastisk fotballspiller. Han jobber hardt hver dag. Steinhardt hver dag. Han er blitt en leder, også. Han var veldig redd før. Hvis du skreik «bø», så pisset han omtrent i trusa. Nå er det han som står og skriker på treningsfeltet. Det er fryktelig gøy å se en sånn karakter utfolde seg, sier Gabrielsen.

Han mener det er mye man kan lære av historien om Vetle Dragsnes.

– Fotball og livet er jo det samme. Det går opp og ned. Du flyr ikke i skyene hele tida. Du kan ikke gi opp når det butter imot, sier LSK-stopperen.

Dragsnes er nok et av de første navnene som skrives opp når Geir Bakke skal ta ut en ellever til cupfinalen.

Backen ser frem til karrierens hittil største enkeltkamp.

– Det blir en stor opplevelse med et fullsatt Ullevaal og en cupfinale. Det er noe jeg gleder meg enormt til. Det er jo noe med det å få lov til å spille en cupfinale med klubben i hjertet mitt. Det blir veldig stort.

Cupfinalen har avspark lørdag klokken 16.00 og sendes på NRK 1.