«Star», «Rainbow», «Candy», «Blue», «Rock».
Det er noen av navnene på klistremerkene på skiene som ligger klare i snøen. «Europeiske» navn de kinesiske skiskytterne selv har valgt så Ole Einar Bjørndalen og Darja Domratsjeva skal vite hvem som er hvem.
Etter å ha tilbrakt flere uker på treningsleir i Indre Mongolia, før et lengre opphold i Norge for å forberede seg mest mulig til sesongstarten, får Bjørndalen og kona omsider se sitt nye landslag matche seg mot verdens beste skiskytternasjoner.
I verdenscupåpningen i Østersund står Bjørndalen ivrig i motbakkene og sekunderer de kinesiske løperne mens de kjemper seg oppover.
– Come on, Star!, roper 45-åringen og konstaterer at løperen allerede ligger 27 sekunder bak etter én runde.
Ifølge tidligere lagkamerat Tarjei Bø, ser Bjørndalen ut som «en turist med oligark-solbriller og kinesisk logo på brystet» der han står og følger rennet.
Og bak de mørke brillene må nordmannen innse at det ikke blir noen drømmestart i trenerdebuten. Dét til tross for at 21. plass på singel blandet stafett og 19. plass på blandet stafett er et par plasseringer opp fra fjorårets verdenscupåpning.
Men så er det heller ikke de sportslige resultatene han er mest bekymret for, i alle fall ikke ennå.
Alt handler om OL
Alt handler egentlig om OL i Beijing i 2022. Bjørndalen er bare én av mange norske vintersportsspesialister som er hentet og betalt av Kina for å maksimere prestasjonen i lekene på hjemmebane. Med seg har han altså kona. Og de to har absolutt ingen tid å miste.
NRK møter ham og Domratsjeva på Sjusjøen hvor de gjør de siste forberedelsene før sesongstarten. Han er godt i gang med å hjelpe seks kvinnelige skiskytterne med å lasse inn utstyret sitt i en minibuss.
– Jeg er blitt sånn altmuligmann, blant annet bussjåfør, sier skiskytterkongen og gliser bredt.
Han hopper inn og setter seg bak rattet, og kjører løperne sine fra kafeen hvor de har fått lunsj og opp til en typisk norsk tømmerhytte oppe i heia.
– Det er en utfordring som er noe helt annet enn å legge en god plan over fire år som utøver selv, for det er ganske enkelt sammenlignet med dette.
Svarer på kritikken
Kina har nylig fått en kvinnelig juniorverdensmester, og noen av utøverne har gått litt verdenscup. Onsdag gikk 25 år gamle Fangming Cheng inn til en imponerende 22. plass under vanskelige forhold på normaldistansen.
– Det var overraskende, men vi vet han kan skyte, sier Bjørndalen.
Ikke like overrasket er han om Jialin Tang presterer på kvinnenes 15 kilometer. Hun har vært nasjonens beste skiskytter i verdenscupen de siste årene, og Tang mener de kinesiske skiskytterne har gjort markante fremskritt siden Bjørndalen overtok roret.
– Han er en veldig god trener. Vi går raskere på ski og teknikken har blitt mye bedre. Jeg er glad og Kina er glad for å ha fått Bjørndalen som trener, forklarer Tang på relativt begrenset engelsk.
Men i OL om bare to og et halvt år holder det ikke med 22. plass. Da forventes det topplasseringer, og aller helst medalje.
– Det er fortsatt et langt skritt opp til verdenscupnivå. Vi må jobbe ekstremt hardt, fastslår tidenes mestvinnende skiskytter.
«Hei» og «takk» er ordene de har lært seg på sine to første måneder. «Ni ha-o» og «hsj-i-e hsj-i-e», beviser de det samstemt med. Tolken er med andre ord kanskje den viktigste personen i hele laget – med unntak av skiskytterduoen selv. Tolken og deres egen tålmodighet og iver.
Språket er én utfordring, men de må også tåle og takle skepsis. Amnesty er blant dem som har advart europeere mot å bli en del av et politisk spill i Kina, for å dekke over landets mørkere sider. Akkurat dét tenkte Bjørndalen mye over.
– Men Norge selger en del fisk til Kina også, og det er ikke så mye kritikk rundt det.
Han smiler og gir inntrykk av at han har sagt setningen før.
– Jeg fokuserer på det jeg kan gjøre noe med, og liker ikke å blande idrett og politikk. Det må være en friplass for alle nasjoner, og at alle kan konkurrere under like vilkår i en ren idrett.
Dopingfrykt
Landets dopinghistorie var også noe 45-åringen måtte ta i betraktning før han takket ja til verdens største land. Han spurte om råd, og snakket til og med med IOC om hvordan det jobbes i og med antidopingarbeid i Kina. Bjørndalen falt ned på at også her kunne han bidra positivt ved å lære opp utøverne og vise dem en annen kultur enn det mange kanskje var vant til.
Men frykten for å få en dopingtatt utøver er der. Og derfor snakker trenerteamet om temaet i hvert eneste møte de har med utøvere og ledelse. De ønsker å legge flere treningssamlinger til Europa, fordi der vet de at de vil bli testet hyppig.
– Vi snakker om antidoping på hvert møte. Man har ingen garantier for at folk jobber rent, men vi gjør det vi kan for at det skal være der. Akkurat nå er Kina mye mer på hugget. De driver med opplæring og kurs, og instruerer oss i å være forsiktige, forteller Bjørndalen.
Under armen har han en stor, sort, notatbok med kinesisk flagg på permen. Den ser tettskrevet ut allerede når han åpner den. For han har litt å gjøre, lagets store organisator.
Han som var kjent som en perfeksjonist da han var aktiv, og det virker absolutt som han er det fortsatt. Forskjellen er nok heller brillene og et bredere smil.
– Det er 24/7 det Kina driver på med nå, og jeg tror de elsker det. De har jo fått den beste mannen de kunne få. Han er gjennomsyret proff, sier Tarjei Bø.
Må droppe VM-forberedelser
Denne dagen har ekteparet flere avtaler med leverandører på Sjusjøen. Det er mye som ennå ikke er på plass. Mye som ikke er som det skal være når en ønsker å være blant verdens beste.
Blant annet trenger hele laget hansker som tåler kulde. Spesielt siden sesongens viktigste begivenhet for Kina foregår i under 25 minus. Man skulle kanskje tro det var VM som var rødmerket i kalenderen, men «China Games» er visst større, noe også Bjørndalen har noen problemer med avfinne seg med.
– Man bør egentlig være ganske kynisk i toppidrett, så man må svelge noen kameler, erkjenner Bjørndalen.
– Det er ferdig tre-fire dager før VM, så vi er ikke akkurat freshe til det, så jeg ville prioritert verdenscup og VM. Men på lang sikt er det viktig for å få opp populariteten, så det er viktig å delta på sånne løp i Kina midt i sesongen.
Derfor sesongdebuterte kineserne heller ikke på Sjusjøen. Sesongen ville rett og slett blitt for lang for halvgodt trente utøvere. De 13 skiskytterne kjørte i stedet hardøkt. I streng regi av Bjørndalen.
Der hvor han kanskje var vant til at ting lå til rette for ham, er det nå han som legger til rette. Han som bærer skiposer, mens et stort støtteapparat haster etter noen meter bak ham. Han som viser hvordan skiene skal legges opp, og lærer bort hvordan tidtakersystemet skal være på en trening.
– Det er som en samling med «10 små kinesere på hobroplass» her, fleiper Johannes Thingnes Bø om hvordan det er å se den tidligere kollegaen i miljøet.
– Men Ole Einar er så smart, så jeg tror han kan få kineserne til å nå sitt toppnivå, legger han til.
Kona holder ham rolig
Noen viktige avtaler er, heldigvis for laget, allerede på plass. Deriblant den med smøreteamet til Norge. Avtalen innebærer at kineserne får med seg to norske smørere sesongen rundt.
– Kan jeg ta med meg NRK inn?
Bjørndalen stikker hodet inn til smøresjef Tobias Fenre og kollegaene hans, hvor Kinas konkurranseski skal gjøres klare i milliontraileren til det norske landslaget. Det er bare Bjørndalen som får komme inn av det kinesiske teamet. De andre har ikke adgang til å se hemmelighetene.
– Han er blitt mye mer rund i kantene nå enn da han var utøver, forsikrer Fenre.
Bjørndalen bekrefter også at, heldigvis for andre, «skylappene» er blitt mindre etter at han la opp som aktiv.
– Og Darja holder meg litt i sjakk.
Begge flirer. De mener de utfyller hverandre fint i jobben de ennå ikke har så mye erfaring i.
– Vi er litt forskjellige og jobber litt ulikt, så vi lærer av hverandre. Det gir oss balanse i prosessen, og den ene kan hjelpe til å roe en ned eller gjøre en tøffere, forklarer Domratsjeva, som visstnok er den rolige av dem.
Hver dag lærer de noe nytt – som at resultater kanskje ikke er det viktigste. Hvor flinke de er som trenere mener de derimot det er for tidlig å si noe om. Men jobben er i hvert fall altoppslukende, noe som passer Bjørndalen så bra at han må tvinge seg selv til å ta fri.
– Det er den kuleste jobben jeg kunne få akkurat nå. Du blir ikke sliten, det er bare veldig motiverende og du kan jobbe nesten døgnet rundt. Jeg må hente meg litt inn innimellom, for det er så kult å bare kjøre på, sier mannen med 61 OL- og VM-medaljer.