Hopp til innhold

Bjørgens Tour-forbannelse

Marit Bjørgen har tilhørt den ypperste verdenseliten siden Tour de Ski ble skapt, men etappeløpet er blitt et mareritt for langrennsdronningen.

Marit Bjørgen

Marit Bjørgens Tour-historie har omtrent bare vært nedturer

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

– Som skapt for meg, sa Bjørgen da hun først fikk høre om nyvinningen Tour de Ski. Etappeløpet skulle kåre verdens mest komplette langrennsløper.

Det var Marit Bjørgen, som allerede hadde VM-gull både på sprint og tremil, og som hadde vunnet verdenscupen sammenlagt.

Men da Bjørgen 1. nyttårsdag måtte bryte den åttende utgaven av Tour de Ski , var det foreløpig siste avsnitt i en mareritthistorie.

Riktig nok begynte det brukbart. Marit Bjørgen ble nummer to i den aller første utgaven i 2006/07, kun slått av finske Virpi Kuitunen. Men hun hadde en fallende kurve utover i touren, og den negative trenden fortsatte utover vinteren. VM i Sapporo ble en stor skuffelse.

Måtte bryte

I 2007/08-sesongen startet Bjørgen Tour de Ski med en fjerdeplass på prologen i Nove Mesto og fulgte opp med pallplasser på de to neste etappene. Men så ville ikke kroppen mer, og etter noen håpløse etapper og en svak sprint i Asiago, valgte Bjørgen å bryte touren før de to avsluttende etappene i Val di Fiemme.

I 2008/09 gjorde Rognes-jenta et nytt forsøk, men det endte med – i hennes målestokk – en total fiasko. Monsterbakken i Val di Fiemme ble en grusom opplevelse, og Bjørgen hadde bare 28. beste tid. Sammenlagt ble hun nummer ti, over tre minutter bak vinneren Virpi Kuitunen.

Igjen viste det seg at Bjørgens kropp ikke tålte den totale belastningen av det tøffe programmet. VM i Liberec senere på vinteren ble hennes svakeste mesterskap noensinne, og VM-dronningen fra 2005 var for første – og fortsatt eneste – gang inne på tanken om å gi opp langrennskarrieren.

Sluttet å gamble

Smellen i Liberec fikk konsekvenser. Bjørgen valgte å droppe Tour de Ski både i 2009/10 og 2010/11 for ikke å gamble med formen foran OL i Vancouver og VM på hjemmebane i Holmenkollen.

Det betalte seg. Bjørgen ble dronning i Vancouver med tre gull, ett sølv og en bronse. I Holmenkollen gikk det enda bedre – fire gull og ett sølv.

I den mesterskapsfrie 2011/12-sesongen ville hun igjen prøve seg i Tour de Ski, som det hele veien har vært en drøm å vinne.

Det endte med en ny andreplass. Selv om Bjørgen måtte finne seg i å bli slått av Justyna Kowalczyk, var det en positiv opplevelse. Kroppen tålte belastningen, og Bjørgen hadde tredje beste tid opp monsterbakken. Hun beholdt også formen utover vinteren og vant verdenscupen sammenlagt.

Hjerteflimmer

Derfor ville hun prøve seg igjen i 2012/13, selv om mange så på det som gambling før VM i Val di Fiemme.

Som de fleste vil huske, kom Bjørgen aldri til start. Hun fikk hjerteflimmer på trening, ble innlagt til observasjon på sykehus – og fikk startnekt i Tour de Ski. Hjerteproblemene var raskt forbigående, og Bjørgen var i superform da hun via TV-skjermen fulgte Justyna Kowalczyk mot hennes fjerde sammenlagtseier.

Bjørgen kom tilbake og tok fire gull og et sølv i VM.

Var favoritt

Denne sesongen ville Bjørgen igjen satse på både Tour de Ski og mesterskap. 33-åringen kom til touren som den aller største favoritten. Ikke bare fordi Charlotte Kalla og Justyna Kowalczyk av ulike årsaker valgte å stå over, men fordi hun var verdens beste langrennsløper inn mot starten.

Det startet altså bra. Bjørgen vant prologen i Oberhof og beholdt ledertrøya etter to etapper.

Så kom mageproblemene. Og 1. januar var altså Tour de Ski 2013/14 over. Løpet som var som skapt for henne, har fortsatt ikke brakt Marit Bjørgen noen form for lykke.

Om fem uker vet vi om det var et riktig valg å avbryte. Da starter OL i Sotsji. Blir Bjørgen OL-dronning, gråter hun neppe over et avbrutt etappeløp.

Siste nytt

  • Store endringer på kombinertlandslaget: Fra 13 til seks utøvere

    I vinter var det ni menn og fire kvinner på kombinertlandslaget. Til neste sesong slås de to lagene sammen til ett, samtidig som det kuttes drastisk.

    – Vi ønsker å spisse satsingen enda mer mot et VM på hjemmebane neste år og optimalisere satsingen mot de aller, aller beste, sier sportssjef Ivar Stuan til NRK.

    De seks utøverne som blir en del av Elite A-landslaget er: Jørgen Graabak, Ida Marie Hagen, Gyda Westvold Hansen, Mari Leinan Lund, Jens Lurås Oftebro og Jarl Magnus Riiber.

    Samtidig har ledelsen opprettet et B-landslag. Der er det én kvinne og syv menn. Blant dem flere som har medaljer og gull fra VM og OL.

    B-laget består av: Marte Leinan Lund, Espen Andersen, Espen Bjørnstad, Kasper Moen Flatla, Einar Lurås Oftebro, Aleksander Skoglund, Andreas Skoglund og Simen Tiller.

    – Vi legger også til rette for de nest beste, men de vil trene mye mer lokalt med sine regionale team, sier sportssjef Stuan om utøverne Elite B-laget.

    Ifølge Stuan handler kuttet i antall på A-laget først og fremst om optimalisering, men også noe økonomi.

    Neste år er det VM på hjemmebane i Trondheim.

    Kombinert
    Foto: NTB
  • VG: VM endte med millionunderskudd for Norges Håndballforbund

    Den norske delen av VM i håndball gikk over én million kroner i underskudd. Medarrangørene Danmark og Sverige fikk bedre økonomiske resultater.

    Norges håndballpresident Kåre Geir Lio opplyser om underskuddet til VG. Håndballmesterskapet for kvinner ble avholdt i november og desember 2023.

    Ifølge Lio fikk Danmark et overskudd på seks millioner kroner, mens svenskene gikk omtrent i null. Det økonomiske tapet skal likevel ikke være en sperre for mesterskap i Norge i framtiden.

    – Vi må være modige og tørre, sier Lio til avisen.

    Norge arrangerte totalt 23 VM-kamper i gruppespillet, hovedrunden og kvartfinaler. Det var totalt 36.870 tilskuere på kampene til de norske håndballjentene. Mesterskapet endte med VM-sølv for Norge.

    Neste år er Norge vertskap sammen med Danmark og Kroatia når håndball-VM for menn arrangeres. (NTB)

    cLJZ5U40J_M
    Foto: NTB
  • Eliteserieklubbene smadret salgsrekorden i 2023

    Norsk Toppfotballs (NTF) mål om at landets fotballklubber samlet skal selge spillere for mer enn én milliard kroner årlig innen 2028 er nesten nådd allerede.

    Det viser en fersk rapport fra Europatoppen.

    I 2023 solgte norske klubber spillere for hele 959 millioner kroner. Det var en markant økning fra 355 millioner i 2022.

    – Det er fantastiske tall, og det viser at spillere i norske klubber er attraktive på det internasjonale markedet. Samtidig er det en risiko for at ligaen blir svekket dersom man ikke klarer å fylle på med egenutviklede spillere eller bommer på spillerkjøp, sier NTFs sportssjef Erik Hoftun.

    I fjor solgte Molde alene spillere for nær en kvart milliard kroner, mens også Bodø/Glimt (149 millioner) og Rosenborg (105 millioner) passerte et tresifret antall millioner. (NTB)

    Sivert Mannsverk
    Foto: NTB

Sendeplan

Kl. Program Kanal