Bjørgen opplevde kulturendring på landslaget: – Plutselig var det ingen som spiste dessert

Gjennom en 20 år lang landslagskarriere har spørsmål rundt spising, vekt og mat vært noe Bjørgen har måtte forholde seg til. Selv om hun har klart å motstå fristelsen til å ta snarveier, er hun ærlig på at tanken på et tidspunkt slo henne.

– Det har vært tider der folk ikke har spist dessert og der man lurer på om man skal spise dessert når man kanskje er den største på laget, sier Marit Bjørgen til NRK.

– Trenger jeg det? spør Bjørgen retorisk.

I hennes nye biografi «Vinnerhjerte», skrevet av NRK-journalist Ingerid Stenevold for Kagge Forlag, skildrer tidenes vinterolympier sine erfaringer med kroppspress som aktiv utøver.

– Det er jo en del av det å drive toppidrett. Det tror jeg aldri vi blir kvitt. Dessverre.

Utøverne droppet dessert

Bjørgen mener det skjedde en endring i matkulturen på landslaget på starten av 2000-tallet. Veteranene Bente Skari, Anita Moen og Maj Helen Nymoen la opp. Deler av den nye generasjonen hadde en annen tilnærming til mat.

«Plutselig var det for eksempel ingen som spiste dessert lenger. Marit vet ikke akkurat når det skjedde, men hun husker at det en dag slo henne – noe hadde forandret seg», står det i boken.

– Man hadde aldri noen tanker rundt det, og så kommer det kanskje noen nye inn som er utfordrere, så blir det prat om det, sier Bjørgen.

Hun forteller at det har variert hvor mye det er blitt diskutert, men at vekttematikk har vært tilbakevendende gjennom landslagskarrieren.

Selv tviholdt hun på sin egen oppskrift og fortsatte med dessert, i håp om at andre skulle se at det ikke gikk på bekostning av resultatene. For henne ble det en suksessoppskrift.

– Hvis man begynner å tenke litt i de banene og skal redusere vekten, så er det fort gjort at det bikker over i feil retning. Som toppidrettsutøver så trener man. Skal du ha utvikling, skal du forbedre deg, skal du ha kvalitet i det du gjør, så er du avhengig av næring. Det er det som er bensinen din, sier Bjørgen.

– En evinnelig utfordring

Svein Tore Samdal var landslagstrener under generasjonsskiftet Bjørgen snakker om.

– Jeg kan ikke erindre at Marit brukte mye energi på det. Men at hun noterte forskjeller med tanke på mat, er ikke overraskende. Det var noe vi jobbet konstant med, men det handlet mer om enkeltutøvere enn laget, sier Samdal til NRK.

– Marit var på en konstant opptur på den tiden. Hun trodde på regimet med mat og trening. Men hun observerte at det var andre som hadde en annen tilnærming. Marit hadde jo en god læremester i Skari. Å få i seg mat er et av suksesskriteriene. Der gikk hun en god skole, påpeker treneren.

Samdal er enig med Bjørgen at toppidretten ikke kommer til å bli kvitt utfordringene med kroppspress.

– Bjørgen kom inn med en annen form enn det som var normalt, og hun var et sunt forbilde i idretten. Men i alle idretter der kroppsvekt skal forflyttes, og særlig i motbakker, vil kropp og kroppsvekt være en essensiell del av hva prestasjonen handler om. Det kommer man ikke forbi. Det har vært en evinnelig utfordring, konstaterer Svein Tore Samdal.

Oppfordrer til åpenhet

Tematikken er i aller høyeste grad aktuell i dag. Hoppstjernen Maren Lundby fortalte sist uke at hun dropper OL fordi hun ikke vil slanke seg på uforsvarlig vis. VG har den siste tiden satt fokus på spiseforstyrrelser skimiljøet.

– Det er krevende og utfordrende. Jeg får med meg det som skrives i media og det er sikkert enda mer enn det man tror også. Det er viktig å være åpen og prate om det.

Bjørgen bekymrer seg mest for de yngre utøverne som har en kropp i utvikling. Hun er glad for at hun vokste opp på den tiden hun gjorde.

«Marit tenker igjen på de sosiale mediene og mobiltelefonene som ikke fantes i hennes oppvekst og ungdomstid, og på den konstante strømmen av glansbilder og uoppnåelige idoler som unge i dag blir eksponert for. Hun tenker at hun har vært heldig, også med de trenerne hun har hatt. Hele veien har hun vært blant de kraftigste, men aldri fått en kommentar om det fra noen av trenerne sine», står det beskrevet i boken.

– Vi som er på et landslag har et støtteapparat og får hjelp når vi trenger det. Men så er det en bekymring rundt yngre løpere som er i ungdomsårene og det å være gode forbilder for dem også. Man hører jo mange historier om unge jenter som forsvinner. Talenter som vi mister på veien og som ødelegger mye av karrieren sin eller livet etter idretten også, sier Bjørgen.

Hun tror nøkkelen ligger i økt åpenhet og kunnskap, som igjen vil gi foreldre og trenere de nødvendige verktøyene til å takle utfordringene når de oppstår. Der finner hun et lyspunkt.

– Det har skjedd mye de siste ti årene, konstaterer Bjørgen.