Bildegalleri med historiske Bislett-øyeblikk
Selv om Bergensalliansen gjorde en strålende jobb som reservearrangør i fjor, så har rivingen og oppbyggingen av et helt nytt Bislett Stadion skjedd i beste Bislett-ånd, dvs. på rekordtid og innenfor det avtalte budsjett på 450 millioner kroner.
Det har blitt et moderne anlegg med 8 løpebaner - med seteplass til 15000 tilskuere, og alle – både arrangørstab, tilskuere og utøvere - er selvsagt spent på om den unike atmosfæren og intime stemningen, som gamle Bislett stadion var så berømt for, også vil bli en del av den nye.
Arne Haukvik serverte jordbær til de fleste av verdensstjernene hjemme i haven. Her er det Michael Johnson som får en smak i 1998. (Foto: Tor Richardsen/Scanpix)
Verdensrekorder i fleng
Over 60 verdensrekorder har vært notert i Bisletts lange friidrettshistorie, der høydepunktene nærmest har stått i kø.
Det er for eksempel i år 50 år siden Roger Moens fra Belgia satte sin rekord på 800m på 1.45,7 – der han slo vår egen Audun Boysen med 2/10.
Jubileumsrekorder er det bl.a. også for Ron Clarke, Australia 27.39,4 (10.000 fra 1965), Grete Waitz (8.45.4 på 3000m) og Anders Gärderud, Sverige (8.10,4 på 3000m hinder) begge fra 1975. For øvrig er det 25 år siden Sebastian Coe satte sin 1000m rekord på Bislet på 2.13,40 i 1980.
Ron Clarke løper inn til legendariske 27.39,4 på 10.000 meter i 1965. (Foto: NTB, SCANPIX)
Den gang var stevnene gjerne forbundet med Bislett-brøl og Arne Haukvik med stråhatten. På en unik måte har vesle Bislett stadion i Oslo beholdt sin plass blant verdens fremste friidrettsarrangører.
Nettopp derfor er åpningen av Nye Bislett noe av det mest spennende ved årets Golden League-sesong.
(Det er 5 år siden forrige verdensrekord ble satt i Bislett-gryta: Trine Hattestad 69,48 i spyd knappe 3 måneder før hun vant OL-gullet i Sydney).